Valnøtttreet er en av de eldste kjente treslagene. Nesten alle deler samt nøttene er det reneste hageapoteket. I tillegg kan dens tanninrike blader holde uelskede insekter unna. For de fleste er imidlertid nøttene hovedargumentet for å plante et valnøtttre. Høydemessig skilles det mellom store og små varianter. Men hvor kraftig kan egentlig et slikt tre bli?
Veksthøyder av valnøtttrær
Den ekte valnøtten (Juglans regia) er et løvfellende, spredende og raskt voksende tre. I løpet av livet, under gunstige forhold, kan den anta staselige proporsjoner, både i høyden og i bredden av kronen.
- Valnøtter kan nå høyder på 25-30 m
- Stammen utvikler, avhengig av sorten, en diameter på opptil 200 cm
- Den brede, runde kronen kan få dimensjoner mellom 10 og 15 m
- Valnøtt utvikler dype røtter
- Rotsystemet er også merkbart bredere
- Dimensjonene til roten kan overstige kronens dimensjoner
Hvis du vil plante et valnøtttre, bør du planlegge et område på 70 til 120 m2, avhengig av sorten, selv om det ser relativt tynt ut til å begynne med. Det finnes nå også varianter som er betydelig mindre i vekst og som derfor også egner seg for mindre hager og noen ganger også for større containere.
Dvergvarianter er mye mindre
I motsetning til de vanlige staselige valnøtttrærne med sin imponerende form, vokser dvergvarianter langsommere og mer kompakt. De holder seg betydelig mindre og kronen er nede
Tips: Gode varianter av liten statur er z. B. Weinsberger-valnøtten, busknøtten fra Finkenwerder og variantene Lara, Europa, Dwarf Karlik (R) og Mini Multiflora nr. 14.
Gjennomsnittlig vekst per år
- Merkbare forskjeller mellom frøplanter og kultivarer
- Frøplanter oppdrettet fra nøtter vokste saktere
- Bare liten vekst merkbar i det første og andre året
- Fra tredje år og utover øker vekstraten betydelig
- Det er nå mellom én og to meter per år
- Veksthastighet for kultivarer, avhengig av den respektive sorten
- Tidlige og rikt bærende vokser ganske sakte
- Andre har en årlig veksthastighet mellom 50 og 100 cm
- Den største økningen skjer mellom den 10 og 30. Stående år
- Dette er tiden da valnøtttreet vokser raskest
Senere vekst avtar igjen og fokuserer hovedsakelig på veksten av kronen og utviklingen av fruktene. Fra rundt 40 år År kroneveksten avtar igjen. Ved rundt 70 til 80 års alder er økningen i høyde fullført. Som regel synker da også avlingene noe. Med kort vekst eller For dvergsorter er den årlige veksthastigheten mellom 10 og 20 cm.
Tips: Et valnøtttre dyrket som frøplante bærer frukt for første gang tidligst etter 10-15 år, mens kultivarer allerede bærer frukt etter fire
opptil seks år.Faktorer som påvirker vekst
Hvor høyt et valnøtttre til slutt kan bli avhenger av ulike faktorer. Treets type og alder samt størrelsen på stammen, jordsmonnets beskaffenhet og treets tetthet kan ha en positiv eller negativ innvirkning på vekstatferden til valnøtttreet.
Sortsavhengige veksthøyder
Hvor stort et valnøtttre til slutt blir og hvor lang tid det tar kan variere veldig fra sort til sort. Det finnes små varianter som 'Chatenay-nøtten' med en veksthøyde på opptil fire meter og middels høye valnøttvarianter som f.eks. B. Juglans regia 'Weinsberg 1', staturhøydene på ca. kan nå syv meter. Begge er bra for mindre områder i hagen. Derimot er det middels sterke voksende eksemplarer som 'Rote Donaunuss', som kan bli opptil 12 m høye vokser og spreke slike som Kurmarker valnøtt (nr. 1247), som spirer tidlig, med størrelser mellom 15 og 25 moh.
Alder på treet
- Alderen på treet har stor innvirkning på veksten
- De første årene vokste den ganske uregelmessig og sparsomt
- Som regel er veksten ikke engang 20 cm per år
- Er vanligvis enda langt under
- I årene etter gikk han lett opp mellom én og to meter
- Vekst fra 10 År med å stå jevnere og konstant
- Vokser nå mellom 50 og 100 cm per år
- Baum har ca. For 80 år siden nådde den sin maksimale høyde og bredde
Stammeomkrets
Den respektive stammediameteren har også innflytelse på veksten til disse trærne. Ansvarlig for dette er de såkalte karbuntene, som går i barken og forsyner treet med vann og næring gjennom kapillæreffekten. Jo mer plass disse karbuntene har, jo bedre tilføres treet, noe som igjen fremmer vekst i høyde og bredde. Hos eldre eksemplarer, fra en høyde på rundt 25 m, er denne kapillæreffekten vanligvis ikke lenger tilstrekkelig, veksten stagnerer og treet har nådd sin maksimale størrelse.
Jordens tilstand
En annen faktor som påvirker veksten er jordens natur. Hvis treet for eksempel står på dårlig ventilert jord som er utsatt for vannmasse eller er for sandete, kan dette definitivt påvirke veksten. Den vokser saktere og fruktdannelsen lider også. Derimot kan en kalkrik leirjord eller leirjord føre til optimale vekstforhold og
Bidra med inntekt. Generelt føles valnøtttreet mest komfortabelt på sur til nøytral jord. Jord med alkalisk pH tolereres også.Befolkningstetthet
Høyden dette treet kan nå avhenger også av om det står alene eller i et bestand med flere trær. Enslige eksemplarer blir vanligvis ikke høyere enn 20 m, mens trær midt i en tett bestand kan bli opptil 30 m høye. Dette kommer av at de i tettere bestander bokstavelig talt presser seg oppover mot lyset og kan derfor bli større. Dette påvirker imidlertid kun veksten i høyden og ikke veksten i bredden på kronen, som da vanligvis er mindre.
Spesielle egenskaper ved kuttet
Beskjæringstiltak for valnøtter er faktisk bare påkrevd når de har vokst seg for spredt og tar for mye plass. Målet med beskjæringstiltak bør imidlertid alltid være å opprettholde treets typiske form. Det viktigste her er riktig tidspunkt for å kutte. Det er på sensommeren eller August september. I løpet av disse to månedene er saftstrømmen veldig svak da treet forbereder seg på dvalemodus. I tillegg kan kuttene gro før vinteren, i hvert fall de mindre. Hvis dette tidspunktet er gått glipp av, uansett årsak, er et vinterklipp også mulig fra midten av desember til midten av januar. Dette sene kuttet har den fordelen at valnøtten da ikke blør lenger fordi saftstrømmen har stoppet.
Tynn ut eller forkorte?
Valnøtttreet reagerer på forkortning av individuelle sideskudd med et sterkere skudd. Hvis du ikke vil ha det, bør du gjøre et ryddekutt. Dette gir treet mulighet til å utvikle en løs krone i løpet av de neste årene. Hvis kronen er for kraftig eller for ekspansiv, er det vanligvis ikke tilstrekkelig med et rydningshog, slik at de ytre skuddene må forkortes.
- Når du skjærer ut noen få kronegrener kuttes ut til stammen
- For å redusere diameteren på kronen, forkort skuddene
- Kutt ned hvert andre skudd det første året
- Opp til en gaffelhøyde, med maksimalt 150 cm
- Det neste året, kutt ned de resterende skuddene
- Fjern også syk og død ved
- Unngå kuttetiltak tidlig på våren
- Strømmen av saft er sterkest på dette tidspunktet
- Treet ville bli svekket, men ikke dø