Opprinnelse og betydning
At liljekonvall (bot. Convallaria majalis) forekommer i nesten hele Europa så vel som i deler av Asia og Nord-Amerika, hovedsakelig i eike- og bøkeskoger. I Sør-Europa er arten kun sjelden representert og finnes hovedsakelig i fjelldalene i høyder t.o.m. på 1.900 meter - som for øvrig det latinske navnet refererer til, fordi "Convallaria" betyr noe sånt som "Basseng". Plantene danner store grupper på sine naturlige steder, men er under naturvern og kan derfor ikke plukkes eller fjernes. Du kan kun bruke prøver dyrket i hager til prydformål som snittblomster.
også lese
- Plante liljekonvaller - du må ta hensyn til dette!
- Fortryll hagen med liljekonvall-blomster
- Når er den beste tiden å plante liljekonvaller?
Liljekonvall, også kjent som Marias blomst, spiller en stor rolle i kristen symbolikk og står for uskylden og renheten til Maria, Guds mor. Denne betydningen har blitt overført til blomsterspråket, og det er derfor blomsten i dag generelt står for en intim, kysk kjærlighet. I tidligere tider ble liljekonvall også ansett som et symbol på medisin, og derfor ble viktige helbredere ofte fremstilt med blomsten.
bruk
Siden liljekonvall foretrekker et ganske skyggefullt sted i hagen, som i sin naturlige plassering, bør du først og fremst bruke den til underplanting av treplanter. De raskt spredende staudene og druehyasinter (bot. Muscari) og tulipaner (bot. Tulipa), men også vårmarkeringen (bot. Omphalodes verna), alpineAlveblomst (bot. Epimedium alpinum), den ekte skogruffen (bot. Galium odoratum) eller den lille eviggrønne (bot. Vinca minor) resulterer i særegne kombinasjoner som kan beundres på nytt hvert år.
Utseende og statur
mai-blomst, mai-rose eller mai-lilje: liljekonvall har mange navn, siden den en gang spilte en viktig rolle i blomsternes symbolspråk for mange folkeslag. Den lille stauden er mellom 15 og 25 centimeter høy, med de lange, lansettformede bladene som spirer fra den flerårige grunnstammen fra rundt midten av april. De for det meste mørkegrønne bladene har en blank overside og tettsittende, buede bladårer. De vokser alltid sammen i par og er omgitt av et bract. Den noe høyere blomsterstengelen spirer mellom bladene, hvor det mellom mai og juni er mellom fem og 13 små, hvite blomster med den karakteristiske klokkeformen. De avgir en behagelig søt duft. Fra juli dukker de knallrøde bærene opp, som fugler liker å spise.
Giftighet
Den vakre liljekonvall er svært giftig og potensielt dødelig, spesielt for barn og dyr. Alle deler av plantene inneholder konvallatoksin som hovedvirkestoff, samt andre hjerteaktive glykosider, hvorved de knallrøde bærene er en farlig fristelse, spesielt for barn. Men selv buketter av liljekonvall er farlige, siden giftstoffene til planten går over i blomstervannet - og barn kan drikke det eller komme i kontakt med det på annen måte. Forgiftning viser seg i kvalme, oppkast og diaré samt synsforstyrrelser og svimmelhet, slik at ikke alle symptomene trenger å vises på en gang. Ved alvorlig forgiftning kan hjertearytmier opp til og med hjertestans oppstå, selv om fatale konsekvenser er svært sjeldne.
Liljekonvall som medisinplante
Imidlertid har liljekonvall også blitt brukt i medisin siden antikken. Selv i dag er slike preparater viktige legemidler mot hjertesykdom og skal hjelpe i behandlingen av hjertearytmier og hjertesvikt. Den hjertestyrkende effekten av planten – i riktig dosering – har vært kjent i mange århundrer og ble allerede anerkjent av Hieronymus Bock på 1500-tallet. Århundre beskrevet. Du bør imidlertid aldri lage rettsmidler fra liljekonvall på egen hånd på grunn av graden mellom helbredende og giftig er ekstremt smalt og det blir raskt en potensielt dødelig overdose kommer.
Skille mellom liljekonvall og vill hvitløk
Våren er villhvitløkssesong og noen går inn i skogen med kurver og kniver for å høste den aromatiske villhvitløken. Men vær forsiktig: ville hvitløksblader ligner veldig på liljekonvallens blader, slik at uvitende mennesker ubevisst forgifter seg selv hvert år. Selv om ville hvitløksblader - i motsetning til liljekonvall - har en umiskjennelig duft av hvitløk, den fester seg imidlertid raskt til hendene når den samles opp - og en forskjell ved hjelp av en lukttest er praktisk ikke mulig. Det er derfor viktig å være oppmerksom på følgende funksjoner for å unngå forvirring:
- Spirende: vill hvitløkspirer fra februar/mars, liljekonvaller derimot, først fra midten av april
- Bladstilk: Villhvitløk har grønn-hvite bladstilker uten bladskjede, den av liljekonvall er dekket av en hinneaktig, grønnaktig til brunlig bladskjede
- Blader: i vill hvitløk er bladårene ca. tre til fire millimeter fra hverandre, de av liljekonvall er derimot veldig tett sammen, og liljekonvallbladene er ofte mørkere i fargen og har en skinnende underside
- Røtter: Vill hvitløk er en av løkplantene, mens liljekonvaller utvikler jordstengler som stikker ut nesten horisontalt
Plassering og jordsmonn
Som en typisk skogsplante foretrekker liljekonvaller et delvis skyggefullt til skyggefullt sted i hagen, hvis jord er så frisk til fuktig som mulig, lite kalk og rik på humus. En sur pH mellom 4,5 og 6 er ideell. Plasseringen bør imidlertid heller ikke være for skyggefull, fordi blomstringen avtar hvis det ikke er nok sollys. Intensiv solstråling over middag bør også unngås. Mager jord kan fint oppgraderes med kompost, litt leire og eventuelt sand. Plant blomsten under trær eller inn Penumbra av prydbusker.
Kultur i en gryte
På balkongen eller terrassen kan den pene liljekonvall også dyrkes i balje eller annen plantekasse, så lenge det ikke blir for sol eller varmt der. For å gjøre dette, plant jordstengler horisontalt i potten, som du tidligere har plantet med en blanding Kompostjord og fylt med lite sand. Velg en potte som er så bred som mulig, minst 12 centimeter i diameter, slik at plantene har nok plass til dannelse av rotplanter. Dekk rhizomet med bare litt jord og la øynene titte litt ut fra underlaget. Underlaget skal derimot holdes godt fuktig, men på ingen måte vått for å unngå råte.
Forresten: hvis du setter rhizome av liljekonvall i en plantekasse i november eller desember plant og dyrk i vinduskarmen ved rundt 20 grader celsius, planten blomstrer tydelig tidligere. Planten trenger imidlertid en kuldestimulans for å utvikle blomster, ellers kan bare blader sees. Etter blomstring setter du liljekonvaljen utenfor eller plant den ut.
Plant liljekonvall på riktig måte
De møre liljekonvallene plantes best høsten før, slik at blomstene får den kuldestimuleringen som kreves for blomstring. Hold en planteavstand på minst ti centimeter mellom de enkelte plantene og ikke glem dem Rhizombarriere: De spreke liljekonvallene sprer seg veldig raskt gjennom løpere, fortrenger andre planter og kan derfor bli til sjenanse. Alternativt kan du også periodisk dekke jorden rundt med en spade stikke hull og hindre jordstenglene i å spre seg. Ellers fortsett som følger når du planter:
- Grav en ca. plantehull ti centimeter dypt.
- Hev moden kompost under Utgraving.
- Plasser rhizomene horisontalt i plantehullet med øynene pekende oppover.
- Fyll ut plantehullet og press jorden lett ned.
- Vann rikelig.
Fortsett å lese
Vanning og gjødsling
Liljekonvaller er behagelig lite vedlikehold, og når de først er plantet og dyrket, trenger de knapt mer oppmerksomhet. Vann spesielt unge, nyplantede eksemplarer tilstrekkelig til at de vokser godt. Gjødsling er i utgangspunktet ikke nødvendig, men du kan dekke plantene som er trukket inn på høsten med et tykt lag kompost eller løvjord og dermed gi frisk næring.
Klipp liljen av beinene riktig
Etter blomstring fjerner du de døde skuddene for å forhindre at de svært giftige bærene utvikler seg. Ytterligere kuttetiltak er ikke nødvendig.
Fortsett å lese
Forplante liljekonvaller
Når de er plantet ut, formerer liljekonvaller seg på egenhånd og må begrenses i spredningen. For en målrettet spredning er det imidlertid best å fortsette som beskrevet nedenfor:
- Grav opp jordstengler som ligger flatt i bakken.
- For å gjøre dette, løft planten med en Gravegaffel sammen med rhizomet opp av bakken.
- Den beste tiden for dette er etter blomstringsperioden i juni eller Juli.
- Skjær noen røtter i større biter.
- Grav ca. Plant hull ti centimeter dype på det nye stedet.
- Legg rotbitene inn en etter en.
- Fyll plantehullene med kompost.
Alternativt kan du ganske enkelt skille individuelle stykker av en større liljekonvallplantasje og plante dem separat. Fra en ca. Opptil seks unge planter utvikler seg i gjennomsnitt, 15 centimeter i størrelse.
Fortsett å lese
Overvintre
Liljekonvaller er absolutt hardføre og trenger ikke vinterbeskyttelse. Prøver dyrket kun i potter og andre plantekasser må forhindres fra å fryse gjennom underlaget og dermed røttene. For å gjøre dette, plasser karene enten kjølige og lette, for eksempel på en vinduskarm, i et drivhus eller i ett. Vinterhage, eller du kan pakke inn beholderen med et frostisolerende materiale og plassere den på et tykt underlag laget av tre eller Isopor.
Sykdommer og skadedyr
Liljekonvaller er ganske mottakelige for visse soppsykdommer, som rustsoppen Puccinia sessilis var. sessilis eller gråmugg (Botrytis cinerea). Behandlingen utføres alltid ved kraftig beskjæring av infiserte planter, som aldri går gjennom komposten bør kastes - Det er her soppsporene overlever og vil etter hvert fortsette i hagen med den modne komposten distribuert. Kast alltid infisert plantemateriale i søpla eller brenn det. Oppdager du derimot små, skinnende røde biller på liljekonvallene dine, er det den såkalte liljekyllingen. Dette skadedyret og dets larver kan fjernes veldig enkelt med en kraftig vannstråle Hageslange eller ved å drysse tørket kaffegrut.
Tips
Liljekonvaller lager veldig gode, langvarige snittblomster. For dette formålet, klipp av bare litt åpnede blomsterstilker og skrape dem lett. Du kan enten dyrke blomstene alene i en vase, men også sammen med andre planter – f.eks Gerberas eller bregne - ordne til en bukett. I dette tilfellet bør du imidlertid først plassere de giftige liljekonvallene separat i noen timer for å skylle ut giftstoffene. Hell deretter bort vasevannet. Syrin kan derimot ikke kombineres med liljekonvall, da den visner raskt nær den giftige stauden.
Arter og varianter
Fram til 1994 var liljekonvall (bot. Convallaria majalis) fra et botanisk synspunkt tilhører liljefamilien, men har siden den gang vært en del av slekten Convallaria, som omfatter kun tre arter, innenfor aspargesfamilien (bot. Asparagaceae). Bare arten Convallaria majalis og to underarter tilhører denne gruppen, hvorav Convallaria majalis var. keiskei mellom Sibir og Japan og Convallaria majalis var. montana ligger i deler av USA.
Liljekonvall-varianter
Imidlertid er det bare de forskjellige variantene av Convallaria majalis som brukes som prydplanter, disse er i er vanligvis kun tilgjengelig i spesialbutikker: I hagesenteret får du kun typen uten Variasjonsoppdrag. Likevel er det verdt å se etter varianter av den vakre flerårige:
- 'Bridal Choice': opptil 12 hvite, delikat duftende blomster, dypgrønt løvverk
- 'Fortins Giant': også 'gigantisk liljekonvall', langstilket med spesielt store, velduftende enkeltblomster
- 'Grandiflora': spesielt store, hvite blomster med en sterk duft, grønt løvverk
- 'Hardwick Hall': attraktiv variant med hvite blomster, mørkegrønt løvverk med hvit kant
- 'Hitscherberger Riesenperle': mange hvite blomster, lang blomsterstilk, grønt løvverk, perfekt som snittblomst
- 'Hofheim': hvite blomster, lysegrønt bladverk med gulhvit bladkant
- 'Lineata': hvite blomster, grønt løvverk med gule vertikale striper
- 'Plena': pen variasjon med doble, rosa-hvite blomster, grønt løvverk
- 'Prolificans': doble, hvite blomster med grønt løvverk
- 'Rosea': små, delikate rosa blomster, grønt løvverk
- 'Silberconfolis': kraftig variasjon med mange hvite blomster, grønt løvverk med sølvfarget kant
- 'Vierländer Glockenspiel': en variant spesielt avlet for skjæring med hvite blomster, lange stilker og grønt løvverk
Japansk liljekonvall (bot. Reineckea carnea)
Noen ganger er en type kalt "japansk liljekonval" kommersielt tilgjengelig, som er en bare fjernt beslektet med Convallaria majalis med det botaniske navnet Reineckea carnea. Imidlertid ser den verken ut som vår opprinnelige liljekonvall eller blomstrer i den salige maimåneden. Stauden, som kan nå en høyde på rundt 30 centimeter, sprer seg like mye som liljekonvall og foretrekker et delvis skyggelagt sted med et friskt, humusrikt underlag. De delikat duftende blomsterstilkene, som minner om orkideer, dukker ikke opp før på sensommeren og blomstrer langt ut i oktober. Det smale løvet er eviggrønt.
Falsk liljekonvall (bot. Polygonatum odoratum)
Ytre veldig lik liljekonvall - og også beslektet med den - er Salomos segl, også hjemmehørende hos oss, som også er kjent som hvitt krydder. Slekten inkluderer tre arter, hvorav den ekte Salomos segl (bot. Polygonatum odoratum) kan finnes viltvoksende, spesielt i skoger, i skogkantene og noen ganger også på enger. De grønngule blomstene vises mellom april og juni og avgir en delikat duft, og derfor er arten også kjent som duftende hvitrot. Du kan av og til kjøpe denne pene stauden i butikker under navnet False Lily of the Valley. Kulturforholdene for begge artene er svært like.
Tobladet skyggeblomst (bot. Maianthemum bifolium)
Denne lille, attraktive stauden regnes også blant Convallariaceen og er derfor både i slekt med liljekonvall og veldig lik i utseende. I naturen forekommer den gruppedannende planten i økende grad i mange skoger på sur, næringsrik jord. Den egner seg også veldig godt for en kultur i hagen og sprer seg raskt her takket være sine kraftige jordstengler. Arten er bare rundt 15 centimeter høy og danner mange hvite, delikat duftende blomster som vises mellom mai og juni. Den like giftige villbusken finnes imidlertid sjelden i hagen.
Stjerneliljekonvall (bot. Speirantha gartdenii)
Dette er heller ikke en ekte liljekonvall, men en beslektet art, også tilordnet Convallariaceae. Stjerneliljekonvall har sitt hjem i Kina og danner mange vakre, lett duftende blomsterstjerner mellom mai og juni. Stauden er opptil 30 centimeter høy og kan sosialiseres meget godt med liljekonvaller og dens slektninger. Som alle medlemmer av plantefamilien, er denne vakre blomsten også svært giftig.