Middelhavsrosmarin
Rosmarin, også kjent på tysk som "røkelse" på grunn av sin intense duft, kommer opprinnelig fra den tørre maquis i Sør-Europa. Busken, som er opptil to meter høy, vokser hovedsakelig på den iberiske halvøy, men finnes også i naturen i Hellas, Italia og Kroatia. I Tyskland vokser planten vanligvis ikke så rikelig som den gjør i hjemlandene – der den gjør det brukes også til å plante hekker - men bare mellom 80 og 100 Tommer høy. Akkurat som i opprinnelseslandene i Middelhavet, trenger rosmarin en her også solrik og varm beliggenhet, hvorved den kun er svært hardfør i begrenset grad. Derfor anbefales en spesielt i de kjøligere regionene i Tyskland Dyrking i potten.
også lese
- Rosmarin - Den rette omsorgen for middelhavskrydderbusken
- Rosmarin elsker dårlig jord
- Hell bare litt rosmarin
Rosmarin har vært kjent siden antikken
Det er ikke klart hvor navnet "rosmarin" kommer fra. Noen eksperter antar at navnet stammer fra de latinske ordene "ros" for "dugg" og "marinus" (for: "tilhører havet"); Rosmarin betyr noe sånt som "havets dugg" på tysk. Andre språkforskere tilskriver derimot plantenavnet til det greske «rhops myrinos», som igjen betyr «duftende busk». Det som derimot er sikkert er at urten har vært brukt på kjøkkenet og som medisinsk urt i tusenvis av år. Det tyske navnet "Brautkraut" er en gjenstand fra den greske antikken, da rosmarin fortsatt ble innviet til kjærlighetsgudinnen Afrodite. I Tyskland fant planten til slutt veien inn i klosterhagene i senmiddelalderen, etter at den ble brakt over Alpene fra vandrende benediktinermunker fra Italia. Paracelsus, en kjent lege fra den tidlige moderne perioden, anbefalte medisinsk bruk av rosmarin, spesielt for gikt og revmatisme.
Tips og triks
En oppskrift på et spesielt deilig pålegg: syltetøy laget av plommer, mirabelleplommer eller hvite druer smaker veldig intenst, krydret med litt (!) malt rosmarin. Denne blandingen smaker ikke bare godt på brød, men også til viltkjøtt.
IJA
