Grønnsaker er vanligvis forstått å være urteaktige planter som ikke er klassifisert som frukt eller korn. Sortene vises ett eller flere år og skylder navnet sitt til det historiske ordet "Mus", som betyr fritt definert kokt grøt. Denne eiendommen hadde en rent meningsfull betydning i de tidlige århundrene. Folk behandlet alltid grønnsaker til fruktkjøtt, som ble kokt. Dette skal drepe skadelige sopp, bakterier og bakterier. Dette tiltaket var nødvendig fordi maten ble vasket med vann før behandling, men denne var ofte svært sterkt forurenset. I dag skylder vi gleden av rå mat til det faktum at springvann er rent og av drikkevannskvalitet.
Selve grønnsakene dyrkes i stor skala av bønder på åkrene eller dyrkes i liten skala i deres egne hager. Men ville grønnsaker kan også finnes i naturen. Disse bør imidlertid kun høstes av ekspertsamlere.
Dyrking av kålgrønnsaker
Denne kategorien krever litt spesialistkunnskap og et sikkert instinkt. Kålen anses generelt for å være en svært krevende plante, spesielt blomst og hvitkål krever mye av gartneren. For å forberede sengen for såing av kålplanter, brukes kompostjord og organisk gjødsel. Disse tingene bør graves ned i bedet ca tre uker før selve dyrkingen. Dette gjør at næringsstoffene kan fordeles godt i jorda. Kålplanter krever mye plass og vann for å vokse. Så det burde det
Rotgrønnsakene
Har du allerede et gjødslet bed fra året før, kan du bruke det til rotgrønnsaker. Varianter som gulrøtter, rødbeter, reddiker og reddiker har også godt av en mineralsk og organisk fullgjødsel. Rotgrønnsaker blir vanligvis sådd i mars, avhengig av været. En avstand på ca 20 cm bør holdes, da de enkelte plantene trenger nok plass til å vokse. Rotgrønnsaker har den spesielle egenskapen at de kan sås to ganger i året. Den såkalte andresåingen kan da gjennomføres i slutten av april.
Løkplanter
Grønnsakene som tilhører løkfamilien har omtrent samme stellkrav som rotgrønnsakene. Derfor kan man godt orientere seg på de ovennevnte monteringsanvisningene.
belgfrukter
Belgfruktene har, i likhet med rotgrønnsakene, godt av fullgjødslet jord. De trenger også gjødsel rettet mot fosfor og kalium, som er produsert økologisk. Overdreven inntak av nitrogen bør unngås, da alle belgfrukter produserer nok av det selv. Plantene blir så sådd senest i slutten av mars eller tidlig i april. Spesielt erter er ekstremt motstandsdyktige mot ekstremvær og dårlige jordforhold. Belgvekster bør også stables lett opp hver 14. dag. Hvis du vil konsentrere deg om å så bønner, trenger du ikke å være særlig oppmerksom. Bønner er mindre krevende enn andre grønnsaker, bare runner-bønnene trenger, som navnet tilsier, lange stolper i bakken som de kan vokse opp på. Busk- og løpebønner blir sådd i mai.
Bladgrønnsakene
Bladgrønnsakene inkluderer fremfor alt alle typer salat. Men spinat og mangold faller også inn under denne kategorien. Bladgrønnsaker har godt av nygjødslet jord og ønsker også alltid å bli godt vannet. Avstanden på ca. 50 cm mellom de enkelte plantene bør opprettholdes. De såkalte tidlige sortene sås allerede i mars, mens vintersortene først hentes ut fra august. Villt ugress mellom plantene bør fjernes regelmessig.
Fruktgrønnsakene
Fruktgrønnsaker inkluderer agurker, tomater, gresskar og poteter. Disse artene elsker alle et varmt klima og drar nytte av et beskyttet sted. Det tilsvarende bedet bør behandles med kompost og organisk gjødsel på forhånd. Fruktgrønnsakene blir så plantet i slutten av april og begynnelsen av mai. Det må holdes en avstand på ca 60 cm mellom de enkelte plantene, da de trenger mye plass for å vokse. Alle som bestemmer seg for å så tomater utendørs bør gå for resistente varianter på grunn av det økende antallet brunråte fall tilbake Hvis du vil unngå råte i gresskarplantene dine gjennom kontakt med den våte jorda, kan du bruke treplater til de enkelte plantene mindreverdig. Poteter bør derimot stables opp jevnlig. Ugress må også fjernes regelmessig fra alle fruktgrønnsaker.
Interessante fakta om grønnsaker
Bladgrønnsaker inkluderer salater og kål. Disse kan enkelt dyrkes i hagen. Salat, salat, brønnkarse og ruccola vokser godt i et drivhus. Hagesalat, sikori, mangold, spinat og endive trives derimot godt i hagebedet. Når det gjelder kål er det hovedsakelig kålrabi, savoykål, hvit- og rødkål, rosenkål og kålroten som dyrkes.
Blomstrende grønnsaker er knopper og blomster som konsumeres som grønnsaker. Disse inkluderer blomkål, brokkoli, romanesco og artisjokker.
Fruktgrønnsaker er spiselige deler av planter som kan tilordnes både grønnsaker og frukt. Disse inkluderer kjente varianter som agurker, tomater, auberginer, gresskar, belgfrukter, meloner, paprika og zucchini.
Når det gjelder rotgrønnsaker skilles det mellom knoll- og løkgrønnsaker. Typiske knollgrønnsaker er gulrøtter, pepperrot, reddiker, pastinakk, salsifying og selvfølgelig poteter. Løkgrønnsaker inkluderer løk, hvitløk, purre, sjalottløk og vill hvitløk.
Belgfruktene er en av de mest artsrike plantefamiliene. De er spesielt populære på grunn av deres høye proteininnhold. Vi dyrker hovedsakelig ulike erter (sukkererter, kjempeerter, erter) og bønner (bonde bønner, bondebønner, løpebønner). Det inkluderer også linser og mange bønner som ikke er hjemmehørende hos oss, for eksempel soyabønner, adzukibønner, risbønner, aspargesbønner, goabønner, jackbønner og mange flere.
Grønnsakene som ikke kan tildeles riktig inkluderer søtpoteter, kassava og quinoa. Det er et stort utvalg av grønnsaker og mange ting kan dyrkes i hagen vår i vårt klima.
