Planting og vedlikehold av lin i hagen

Lin er en eldgammel avling. Den dyrkes som lin, oljelin eller til linfrø. Vi introduserer linplanten og gir tips om valg av sort, såing og stell.

Den vanlige lin (Linum usitatissimum) har blitt dyrket som medisin-, fiber- og matplante i tusenvis av år. I denne artikkelen vil du lære hvordan du kan plante og lykkes med å dyrke linfrø i din egen hage.

Lin: opprinnelse og egenskaper

Lin tilhører linaceae-familien, som omfatter rundt 90 forskjellige arter. Disse er utbredt over hele verden, men finnes spesielt i Middelhavsregionen og sørvest i USA. Den vanlige lin kommer opprinnelig fra Irak, hvor den ble funnet rundt 5000 f.Kr. Chr. ble brukt som medisinplante for luftveissykdommer. Linfibre kledde også mumier, og fossilisert linfrø ble funnet i forskjellige egyptiske pyramider.

Lin-lin vokser til en årlig, 50 - 120 cm høy, grasiøs plante med lanseformede blader. Den radielle, femdoble linfrøblomstringen vises mellom slutten av mai og august. Det kan være farget blått, hvitt eller, sjeldnere, rosa. Lin er overveiende selvbestøvende. Den blir sjelden besøkt av insekter fordi den byr på lite pollen og nektar. Fra de pollinerte linblomstene utvikles det runde og avsmalnende frøkapsler, som består av fem rom, hver med to blanke, eggformede, brune eller gyllenfargede frø. Disse modnes fra slutten av juli til september, mens hele planten i økende grad blir brun og dør. Høstetiden begynner når frøene begynner å rasle i kapslene.

Er lin og lin det samme? Lin og lin er samme type plante, bare forskjellige bruksområder. For lindyrking, fiberlin (Linum usitatissimum convar. elongatum) benyttet. Fokuset her er på høye, langstrakte, uforgrenede planter. I mellomtiden, for linfrø (Linumusitatissimum convar. middelhavsområdet) primært dannes mange frøbelger med høyt oljeinnhold.

De beste typer og varianter av lin

I tillegg til nyttig lin kan også andre typer lin plantes i hagen. Vi presenterer de vakreste typer og varianter av lin.

Gull lin (Linum flavum)

Gulllinen er en innfødt, flerårig lin med lysegule til gyllengule blomster. Plantene når en høyde på ca 30 cm og dør over bakken om høsten. Gulllin er godt hardfør, men bør dekkes med pinner eller blader i svært kalde områder. Med 20 cm er sorten 'Compactum' et lite utvalg av gyllen lin.

Vanlig lin (Linum usitatissimum)

Når du velger sort for vanlig lin, varierer variantene avhengig av brukstype. Linplanter vokser vanligvis betydelig høyere og utvikler få frø. Olje-lin-varianter utvikler brune til gullfargede frø, har godt utbytte av linfrø og har ofte et høyt innhold av verdifulle omega-3-fettsyrer.

Linvarianter for linfrø og for oljeproduksjon:

• 'Ingot': Linsort med ganske mindre, gullfargede frø og ganske høye planter som holder seg stabile til tross for veksthøyden. Modning finner sted midt tidlig i august.
• 'Lirina': Oljerik og høyytende linfrøsort med blå blomster og middels tidlig modning. Den har en liten tendens til mugg og er ikke like stabil på tyngre jord som andre varianter.
• 'LS Koral': Goldlein-variant med lysegule frø og høyt oljeinnhold. Modningen skjer i midten av slutten av august til september.
• 'Serenade': Hvitblomstrende linfrøsort med høyt frøavlingspotensial, men lavere oljeinnhold. Plantene når kun middels høyde og er derfor godt stabile.

Linvarianter for fiberbruk:

• 'Avian': Lin med meget god fiberkvalitet og høye avlinger. Den tidlige utviklingen er ganske nølende og plantene har en tendens til å vri seg lettere i vind og vær enn andre varianter.
• 'Felice': Variasjon med meget høyt fiberutbytte og god sykdomsresistens. De unge plantene av sorten "Felice" vokser sakte. De modnes i et middels sent stadium.
• 'Lisette': Linsort med rask utvikling av unge planter og middels sen modning. Den er stabil, ufølsom for de fleste sykdommer og gir høye fiberutbytter.

Purgier lin (Linum catharticum)

Purgier eller englin er en vill plante som har blitt urfolk for oss og som liker å vokse på fattige enger og i flate myrer. De delikate 5 - 25 cm høye plantene danner delikate, hvite blomster og gullfargede frø.

rød lin (Linum grandiflorum)

Storblomstrede, ettårige linarter med attraktive, 3 - 4 cm store blomster og en veksthøyde på opptil 40 cm. Den røde linen kommer opprinnelig fra Nord-Afrika og kan plantes som bibeite. Ved sådd om våren begynner blomstringsperioden allerede i juni og varer til oktober.

• 'Lyse øyne': Ekstremt attraktiv, hvitblomstrende variant med rødt øye. Blomstringsperioden strekker seg fra juni til oktober.
• 'Rubrum': Klassisk sort av rød lin med store, blodrøde blomster.
• 'Salmon Bright Eyes': Langblomstrende variant med en høyde på 40 - 50 cm og laksefargede blomster med mørk oransje sentrum.

spansk lin (Linum narbonense)

Som staude danner den spanske linen en oppreist ør opp til 40 cm høy og 30 cm bred med lyseblå blomster. Planten, som tåles godt av frost, blomstrer mellom juni og august.

Flerårig lin (Linum perenne)

Flerårig lin for solrike, tørre steder på humus-sandholdig og steinete jord. Den ganske kortlivede flerårige linen danner mange blomster om sommeren og formerer seg på egnede steder ved selvsåing.

• 'firmament': Flerårig blålin med en høyde på opptil 50 cm. Den himmelblå linsorten blomstrer mellom juni og august og formerer seg ved selvsåing.
• 'Nanum safir': Kompakt linsort med tallrike himmelblå blomster på 25 cm høye, sterkt forgrenede, flerårige linplanter.
• 'Nanum Diamond': Hvit lin med kompakt vekst opp til 25 cm og mange blomster.

Planting av linfrø

Det ideelle stedet for lin er solrikt og varmt på dype, permeable jorder med god vannlagring. pH bør i beste fall være mellom 6,2 og 7. Sandholdig leirjord er ideell for dyrking av lin. Linfrø kan dyrkes i bed og som prydplante i potter på balkongen eller terrassen. Linfrøene sås direkte i jorden mellom midten av april og senest i slutten av mai. Sådybden er mellom 1 og 2 cm. Linen skal ikke komme dypere ned i jorda slik at spiring kan finne sted. Ved temperaturer så lave som 3 ° C, skjer spiring innen 7-14 dager. De unge plantene tåler kort sen frost ned til -4 ° C uten skade. Planteavstanden er 5 - 10 cm, radavstanden 20 - 30 cm. Det kreves ca. 14-20 g frø per kvadratmeter. Under spiring og i ungplantefasen bør de unge linplantene alltid være godt forsynt med vann.

Plante linfrø på et øyeblikk

• Optimal plassering for lin: Solrik og varm på sandholdig leirjord med god vannlagring.
• Direkte såing fra midten av mars til begynnelsen av april i fin smuldret jord; Sådybde: 1 - 2 cm.
• Frøavstand 5 - 10 cm, radavstand 20 - 30 cm; ca 14 - 20 g linfrø per kvadratmeter.
• Spiring skjer ved 3 ° C, sen frosttolerant ned til -4 ° C.
• Vann frø og unge planter regelmessig og hold jorden godt fuktig.

En næringsrik pottejord som vår Plantura organisk universaljord Ikke bare kan det brukes til å dyrke linfrø i potter, det kan også bidra til å forbedre tungt sandholdig eller tung jord. Det høye kompostinnholdet fremmer rotdannelse, lagrer overflødig fuktighet og frigjør det til planten ved behov.

Linfrø har en veldig kort vekstsesong. I gjennomsnitt går det bare 100 til 120 dager mellom såing og høsting. Derfor, før og etter linplanten, ulike typer grønnsaker som f.eks spinat (Spinacia oleracea), Lammesalat (Valerianella locusta) og reddik (Raphanus sativus) dyrkes som foreløpige og påfølgende avlinger. Lin er ikke selvtolerant og bør kun dyrkes på samme bed hvert sjette år, ellers vil det oppstå hemmet vekst og dårlige avlinger, kjent som "lintretthet". Soppsykdommer som angriper roten eller skuddet, som f.eks Sklerotinia, Fusarium eller Phytium, kan overleve i jorda eller overføres fra forkulturer. Så ikke linfrøet på nytt solsikker (Helianthus annuus) eller pulser (Leguminosae) som f.eks erter (Pisum sativum), Bønner (Phaseolus vulgaris) eller linser (Lens culinaris) kl.

Tips: Linfrø kan være, lik karse (Lepidium sativum), også dyrke og konsumere for spirer. For å gjøre dette, bløtlegges frøene noen timer i kaldt vann og spirer deretter på kjøkkenpapir eller i et spireglass eller tårn.

Riktig omsorg

Pleie av linfrø viser seg å være ganske enkel, fordi plantene neppe er krevende og som regel trives uten spesiell oppmerksomhet. Unge linplanter er imidlertid fortsatt lite konkurransedyktige og kan fort bli overgrodd av uønsket ugress. Regelmessig luking og hakking av rekkene er derfor et av de viktigste vedlikeholdstiltakene inntil plantene har nådd en høyde på 10-20 cm. Den svakt konsumerende linen trenger vanligvis ikke gjødsling på normalt tilført hagejord eller i næringsrik pottejord. Tilsetning av nitrogen kan til og med føre til at de sarte plantene utvikler stengler som er for myke og bøyer seg i vær og vind. Sædkvaliteten og lagringsevnen forringes også ved overdreven befruktning.

Etter at linfrøene er sådd og tatt vare på skikkelig, høstes de modne frøene på sensommeren. Du kan finne viktige tips om dette i artikkelen vår Høst og bruk linfrø.