Yellow Bellefleur: Dyrking og høsting av vintereplet

Det gule Bellefleur-eplet er en gammel variant som kommer fra New Jersey (USA). Den har vært brukt siden midten av det 19 århundre som 'Schafsnase' eller 'Metzgers Kalvill' i Tyskland for deres spesielt gode smak.

Det gule Bellefleur-eplet er en velsmakende, men svært krevende representant for eplene. Navnet - noen ganger kalles det også 'Yellow Bellflower', ganske enkelt Bellflower 'eller Blumenkalvill' - indikerer den meget vakre blomstringen av sorten. Andre synonymer av eplet er 'Slakter Kalvill', 'Lineous Pippin' og i Sveits Sheep's nose '.
‘Yellow Bellefleur’ stiller høye krav til sin plassering samt regelmessig og spesifikt vedlikehold. Det lønner seg imidlertid bare å ta med ‘sauenesen’ inn i egen hage dersom du kan oppfylle kravene til plasseringen godt. Ellers gir treet uforutsigbare avlinger og er sterkt begrenset i sin vitalitet av sykdommer.

"Yellow Bellefleur": profil

Synonymer	'Yellow Bellflower', 'Metzgers Kalvill', 'Schafsnase'
frukt	Middels til stor i størrelse, lys gul og litt oransje
smak	Finkrydret, bananaktig
Utbytte	Tidlig og tilstrekkelig høy, kan svinge
Innhøstningstid	Fra oktober av
Moden for nytelse	Fra november av
Holdbarhet	Senest til mars
vekst	Middels sterke, tynne skudd
gulv	Næringsrik, varm, godt drenert, tilstrekkelig fuktig
Sykdommer og skadedyr	Mottakelig for mange viktige eplesykdommer og flekker

Opprinnelsen og historien til "Gelber Bellefleur"-eplet

Historien til den gamle sorten ‘Gelber Bellefleur’ kan ikke bevises nøyaktig, men skal ha skjedd som følger: Rundt "Bellflower" ble skapt i Burlington, New Jersey (USA) i 1750 og har, takket være dens vakre blomstring, allerede oppnådd en beskjeden en Kjendis. Den gang ble han noen ganger referert til lokalt som 'Lincoln Pippin' eller 'Warren Pippin'. Sorten opplevde lenge ingen videre utbredelse utover den lokale. I 1834 fikk brødrene Baumann fra Bollwiller i Alsace sorten fra Nord-Amerika og ga dem videre til daværende hagedirektør i Schwetzingen ved Heidelberg, som Ble kalt slakter. Dette tilbød igjen den daværende markgreve Wilhelm von Baden frukter av "Yellow Bellefleur" for konsum. Markgreven var så entusiastisk at han valgte "Yellow Bellefleur" som sitt favoritteple og ham for seg selv alltid kalt 'Metzgers Apfel', hvorfra navnet 'Metzgers Kalvill' oppsto, som fortsatt brukes i dag i Baden-regionen vet.

Smak og egenskaper

'Yellow Bellefleur' ​​er middels til stor i størrelse og formen er vanligvis konisk og høy, men noen ganger også bredt eggformet. Overflaten er ujevn og fem brede, karakteristiske ribber er synlige på begersiden. Stengelgropen er dyp og smal, og har noen ganger en nese som smalner den enda mer inn. Begeret kan være grunt til middels dypt og smalt eller middels bredt og viser fine folder samt fem tydelige ribber eller enda større ujevnheter.
Skallet på ‘sauenesen’ har en lys gul grunnfarge, overflatefargen er ikke i det hele tatt eller bare svakt uttalt og fra grumsete oransje til brunrød farge. Huden er tynn, men fast, glatt og skinnende. Tydelig gjenkjennelige er beigefargede, hevede linser, som ofte er trekantede eller firkantede eller sjelden danner større rustfigurer. Under huden er det en hvit eller gulaktig hvit fruktkjøtt med moderat saftighet, som sprekker hørbart når du biter. Veldig modne gule Bellefleur-epler er møre. Smaken er fint krydret og visstnok bananaktig, men lite aromatisk.

Eplesort ‘Gelber Bellefleur’: dyrking og stell

Gulklokkeblomst-epletreet trenger næringsrik, tilstrekkelig fuktig, men også gjennomtrengelig og varm jord. Samlet sett er varme og beskyttede lokaliteter godt egnet, mens røffe og vindfulle steder utelukker dyrking av «sauenesen». Kraftig humussand- og løsjord viser seg å være ideell.

Gelber Bellfleur-sorten vokser kraftig som ung, senere bare moderat sterk. En konsekvent oppvekst over flere år er nødvendig for kroneoppbyggingen. Deretter skapes det en mellomstor, tynngrenet, bred pyramideformet krone som har en tendens til å henge litt, som bør tynnes ut jevnlig og aldri for radikalt. Fruktene bæres ofte i endene av de lange fruktstokkene, slik at på vindfulle steder kan frukten svinge vilt og skade frukten.

Det gule Bellfleur-eplet kan dyrkes som høy stilk, halvstamme eller lav stilk. Den egner seg slett ikke til espalierbeskjæring, for de lange fruktstilkene viser seg å være en hindring her. En middels voksende base som M7, M4 eller MM106 egner seg som underlag for hjemmehagen anbefales, mens nødvendig regelmessig vedlikehold neppe er mulig på sterkt voksende underlag er. Hardheten til treet fra frost er veldig god, men treet spirer tidlig på våren.

Den vakre blomstringen til 'Yellow Bellfleur' ​​vises middels sent og kan være utsatt for kald og fuktig. Den varer bare i kort tid og bør i denne korte fasen erstattes av egnede pollinatorvarianter som 'Ananasrenette', 'Baumannsrenette', 'Yellow noble Apple', «Goldparmäne», til «Ontario», den "Champagne Renette" eller "Cox Orangerenette" bli bestøvet.

Når saueneseplet har funnet et passende sted, vil det snart gi en god avling med jevne mellomrom. Den har imidlertid en tendens til å veksle, det vil si sterkt svingende, avlinger på steder hvor det er fare for sen frost eller hvis skjæringen er for radikal.
Eplesorten ‘Schafsnase’ er mottakelig for epleskurv på uegnede steder. Er det for vått og kaldt, kommer det ofte Frukttrekreft lagt til, mens mugg kan observeres på tørre steder. I tillegg, på steder som er for kalkfrie eller for fuktige, samt med vekslende avling, kan det ofte oppstå flekker, det vil si brune flekker i fruktkjøttet.

Tips: ‘Yellow Bellefleur’ er en av eplesortene med noe høyere næringsbehov. Sammenlignet med grønnsaker er imidlertid uttakene fra jorda fortsatt lave. Du kan enkelt ved en enkelt gjødsling på våren med kompost eller en helorganisk gjødsel som vår Plantura organisk universalgjødsel er dekket.

Høst og bruk "Yellow Bellefleur"

Tiden har kommet rundt midten av oktober: Den sentmodne ‘Yellow Bellefleur’ kan høstes for lagring! Frukt plukket fra rundt november er klar til umiddelbar konsum. Eplene som er lagret tidlig kan holdes ved 2 til 3 ° C i opptil fem måneder, noe som betyr at sorten kan nytes til mars. Det er viktig at lageret har tilstrekkelig fuktighet, ellers vil ‘sauenesen’ begynne å visne tidlig. ‘Yellow Bellefleur’-eplet er – som Badens markgreve Wilhelm sa – et utmerket spiseeple. Men denne store, deilige frukten egner seg også veldig godt som mateple til puré og kompott eller desserter.

Kan ikke tilby 'Yellow Bellefleur' ​​en varm, skjermet beliggenhet? Da bør du velge eplesorten «Landsberger Renette» ta en nærmere titt, som kommer sammen med robusthet og mellomstore til store og også gule frukter.