Asparges: tips for dyrking i din egen hage

Asparges, enten grønn eller hvit, nyter økende popularitet. Vi gir tips om planting og dyrking av asparges i din egen hage.

Det offisielle navnet er vegetabilsk asparges (Asparges officinalis) Kortformen asparges, som egentlig beskriver hele slekten, har imidlertid for det meste blitt naturalisert hos oss. Dens opprinnelse antas å være i Nord-Afrika eller Midtøsten. Tidligere former for asparges antas å være en av de eldste dyrkede grønnsakene. I følge skriftlige opptegnelser brukte kineserne og egypterne asparges for 4000-5000 år siden. På den tiden ble den mer brukt som en medisinplante for hoste og blæreproblemer, men takket være fremskritt gjort av oppdrettere, klarte den til slutt å etablere seg som en grønnsak.
Synonymer: Guds urt, spargle (CH), svamprot (CH)

Dyrk asparges selv

Du kan bruke asparges i hjemmehagen dyrket vil. Å dyrke asparges krever imidlertid dyktighet og tålmodighet. Begge blir imidlertid belønnet med smakfulle spirer! I kommersielt oppdrett er asparges for det meste plantet med ettårige rotstokkplanter. Spesielle aspargesformeringsbedrifter kjøper frø direkte fra foredlingsbedriftene, sår dem i bed og dyrker deretter ungplantene i ett år. På våren det kommende året skal plantene graves opp før de spirer og selges til aspargesprodusenter. De planter rhizomene i rader med ønsket avstand og dybde.

Bare noen få selskaper bestemmer seg for å plante små planter dyrket i drivhuset. For å gjøre dette blir frøene sådd i jordpressepotter i drivhuset i begynnelsen av april og småplantene plantes i midten av mai. De små sammenpressede jordplantene krever betydelig høyere stell og har også små reserver i tilfelle noe skulle gå galt. I prinsippet er denne metoden også mulig i din egen hage, men mengden vedlikehold taler for det Unge planter og i tillegg med rhizomplantene trenger du bare å vente et år på den første aspargeshøsten.

Asparges liker det sol. Jorden skal være sandholdig og ikke for tung. Siden asparges dyrkes på samme sted i flere år, bør du sørge for god tilførsel av næringsstoffer før planting. Siden jorda uansett må løsnes, kan du blande inn rikelig med kompost, gjødsel og hornspon i året før. Hvis du vil høste hvit asparges, bør du enten grave en 30 cm dyp og 30 cm bred grøft eller stable jorda tilsvarende høyt. Du kan også bruke ca. Tilsett 200 g fosfor og kalium per meter. De er plantet i en avstand på 25-33 cm.

Har du kjøpt unge aspargesplanter kan du legge dem i grøfta om våren og legge til ca. Dekk til 10 cm jord. Når de første skuddene dukker opp om våren, tilsettes mer jord. Den øverste skuddspissen skal imidlertid alltid se ut av bakken. Når det gjelder hvit asparges, er rhizomet ca 20-25 cm under bakken. Med grønne asparges er den bare 15 cm. Etter ett år kan aspargesen høstes i 10-14 dager, etter to år, dersom aspargesplantene utvikler seg bra, er 4 uker mulig. Planten trenger først tid til å vokse og lagre nok energi i de kjøttfulle lagerrøttene. Kvaliteten på den unge planten er avgjørende her. Unge planter av høy kvalitet veier minst 70 gram og har velutviklede lagringsrøtter samt et sterkt spiresystem av kronen. Hvis noen røtter allerede er råtne eller råtne på leveringstidspunktet, bør du umiddelbart klage på leveringen din igjen. Dårlige unge planter vokser dårlig og man irriterer seg over dårlig høsting år etter planting.

Noen nøkkeldata for dyrking av asparges oppsummert:

Hvit asparges:

Plantetetthet: 3 til 4 planter per løpende meter; tykkere varianter har en tendens til å bli plantet nærmere hverandre
Radavstand: 1,5 til 1,6 m
Planteavstand: 25-33 cm
Plantedybde: 20-25 cm

Grønne asparges:

Plantetetthet: 3 til 4 planter per løpende meter; Planting i doble rader er mulig
Radavstand: 1,5 m, mer med doble rader
Planteavstand: 25-33 cm
Plantedybde: 10-15 cm

Om sommeren bør du vanne en gang i blant hvis det er tørt over lengre tid. Avhengig av regionen blomstrer asparges mellom midten av juni og slutten av juli. Moderne varianter er rent mannlige og vokser ikke bær, noe som betyr at de er mer produktive og har lengre levetid. De røde fruktene av asparges bør ikke konsumeres da de er litt giftige. Asparges kan stå i 10 år på ett sted uten problemer, men den trenger nok næringsstoffer for god avling. Om høsten er det alltid lurt å jobbe kompost og langtidsgjødsel ned i jorden. Det første året kan unge planter befruktes tre ganger med blått korn (25 g per kvadratmeter). Den første gjødslingen skjer rett etter spiren, den andre i begynnelsen av juni og den siste i midten av juli.

I andre og tredje år med stående har aspargesen en sterk vekst i lagringsrøtter og trenger mer næring til seg. To doser på 50 g blåkorn eller en sammenlignbar NPK-gjødsel (Entec-Perfect) per kvadratmeter anbefales. Gjødsling med enkeltkomponenter er også mulig, kravet er 12 gram ren Nitrogen i planteåret, 16 gram i 2. og 3. ståår og fra da av 6-8 gram per år og Kvadratmeter. Kalk kan også brukes hvert 2. til 3. år om nødvendig. Avhengig av jorda bør det tilstrebes en pH-verdi på 5,8 til 6,5, jo tyngre jord, jo høyere mål-pH-verdi.

Tips: Alternativt kan du også bruke en primært organisk organisk gjødsel som vår Plantura til aspargesen din om høsten Organisk universalgjødsel og i sesongen med kompost eller en grønngjødsel.

I vår artikkel Dyrk asparges på riktig måte: hell, gjødsle og demme opp finn tips og triks fra eksperten for å få god avkastning.

Aspargesvarianter: velge riktig variant

Asparges kan deles inn i hvite og grønne asparges. Mens førstnevnte, også kjent som blek asparges, høstes før aspargesspirene når jordens overflate, høstes grønn asparges over jordlaget. Selv om du kan bruke hvilken som helst type hvit asparges for å produsere grønne asparges, er det typer grønne asparges som inneholder lite antocyanin. Selv om dette plantestoffet har positive egenskaper på stoffskiftet vårt på grunn av sin antioksidanteffekt, intensiverer det også smaken av asparges. Elskere av mild grønn asparges bør derfor foretrekke antocyaninfrie varianter, men plantene er litt mer mottakelige for soppsykdommer. I tillegg har det vært lilla til lilla varianter av asparges i noen år nå, som også høstes over bakken. Disse egner seg spesielt godt til å spises rå, når de tilberedes mister de sin attraktive farge.

• Argenteuil: Fransk, gammel åpen-pollinert sort med godt utbytte; veldig aromatisk.
• Mary Washington: En veldig populær variant for grønne asparges, spesielt i USA; raskt voksende og velsmakende.
• Ramada (F1): All-hann ny rase fra Baden-Württemberg med en veldig tidlig start og høy avkastning; god tykkelse (16-26 mm) og høy kvalitet på stengene; robust variant for hjemmehagen, utmerket smak.
• Ramires (F1): Moderne, helt mannlig variant med veldig tidlige og høye avlinger; til tross for den svært tidlige høstetiden, har stilkene en god diameter (16-26 mm); ideell aspargesvariant for hjemmehagen (3-4 planter per lineær meter) med utmerket smak. Fungerer også godt som grønn asparges som inneholder antocyaniner.
  

• Rapsody (F1): alle mannlige aspargesvarianter med høyt utbytte; tolererer også tung jord godt; Rapsody er egnet for dyp planting, noe som vil forsinke høsting; hvis du kombinerer en tidlig aspargesvariant med rapsody, kan du høste smakfulle asparges over lang tid; spesielt sunn og robust urt, fungerer også godt som grønn asparges.

• Steineo (F1): god variasjon for hvit asparges; god smak, høyytende, middels tykke pinner.
• Steinivia (F1): Grønn asparges antocyaninfri, god variasjon til hjemmehagen, unngå våt jord, med høy avling og god smak.
• Violetta (F1): fiolett / lilla asparges (grønn-hvit inni) med en veldig god smak; også ideelt egnet for hjemmehagen. Spesielt egnet for råforbruk z. B. i salater. De fleste lilla varianter er tetraploide og har derfor mykere celler, noe som gjør at de er mindre stabile, og det kan være nødvendig å binde aspargesen i noen tilfeller.

Verdt å vite: En god kilde for å kjøpe høykvalitets unge aspargesplanter er Südwestdeutsche Saatzucht (www.suedwestsaat.de/spargel). Det er best å sende en forespørsel direkte til forplantningsselskapet i Möringen / Stendal ved å bruke kontaktskjemaet: [email protected]. Plantene sendes med pakke.

Kan du ikke bestemme deg for hvilken stamme du skal velge for hagen din? Ta en titt her: Aspargesvarianter: oversikt over utprøvde og nye varianter.

Høst og oppbevar asparges riktig

De første årene på stedet bør du beskytte aspargesplanten fordi den fortsatt må utvikle lagringsrøttene. Bruker du frø kan du tidligst høste i det tredje, stående året, planter du rhizomplanter er en kort høsting på 10-14 dager mulig etter bare ett år. Men du kan klare deg uten det, spesielt med hvit asparges, det tunge arbeidet for demningene for den korte høstingen er neppe verdt og blir ofte utelatt av profesjonelle dyrkere.

Avhengig av plantens vitalitet, kan den høstes i fire uker det påfølgende året. Et år senere sies den første fulle innhøstingen å være 6 ukers innhøsting. Vitale systemer kan nå operere ca. Det høstes 6-8 uker, men aldri lenger enn midtsommerdagen (24. Juni). Sene sorter kan vanligvis høstes frem til sankthansdagen. Ved tidligere sorter og tidlige planter må høstingen stanses på forhånd. Plantene trenger den resterende tiden for regenerering.

Du kan finne ut mer om høsting og lagring her: Asparges: høsting og lagring av de edle grønnsakene.

Avlingsforventning, nødvendig antall planter for selvforsyning:

8-12 stilker på ca. Regn med 40-55 gram per sesong, dvs. ca. 400-500 gram. Med grønne asparges, ca. 250-300 gram realistisk. Imidlertid er dette utbyttet fordelt over 6 uker. For å regelmessig kunne høste nødvendig mengde for en familie på fire asparges, anbefales 30-50 planter.

Instruksjoner for høsting av hvit asparges:

Hvis jorden er veldig løs, kan du se på overflaten hvor et aspargesspyd leter seg inn i dagslyset. Legg stangen forsiktig fri og prikk stangen med en skarp kniv eller Aspargeskutter forsiktig av. Du fjerner stangen, fyller hullet igjen med jord og glatter demningen med en sparkel.

Instruksjoner for høsting av grønne asparges:

Med grønne asparges er høstingen litt enklere og rimeligere. Stolpene vokser ut av bakken, blir gradvis grønne og kan kuttes til en lengde på 15-25 cm like over bakken. Du bør bruke en kniv som er så skarp og ren som mulig for kuttet, slik at kuttet gror raskt og ingen sykdommer kan sette seg fast. Selv om lagring av asparges ikke lenger er et teknisk problem i disse dager, bør stilkene spises så ferske som mulig.

Asparges fra Peru fraktes til Tyskland med skip i flere uker under optimale forhold (temperatur, fuktighet, beskyttende gass) og ser tiltalende ut. Smaken er imidlertid stort sett blid. I din egen hage bør du alltid høste så mye du kan bruke direkte. Asparges kan oppbevares i kjøleskapet i opptil en uke. For å gjøre dette bør du pakke stengene inn i et fuktig håndkle eller avis. Etter to eller tre dager bør kluten fuktes igjen.

Asparges: ingredienser og bruksområder

Med mindre enn 20 kcal per 100 g, er asparges svært kalorifattig og egner seg for et lavkarbokosthold. Den inneholder mye kalium og noen B-vitaminer. I likhet med hvitløk kommer den typiske smaken og lukten fra svovelholdige forbindelser. Grønn asparges inneholder generelt mer verdifulle ingredienser. Fremfor alt inneholder de grønne pinnene flere vitaminer C og A.

Hvit asparges kokes vanligvis i vann og serveres deretter med smør eller hollandaisesaus. Når det kommer til grønne asparges, er det knapt noen grenser for din egen kreativitet. Du kan koke den, steke den eller grille den. Grønn asparges er også veldig god i salater.

Asparges: skadedyr og sykdommer

Spesielt i kommersielt landbruk er det mange sykdommer og skadedyr som må passes på. I din egen hage er asparges mye mindre påvirket av sykdommer.

Et angrep med botrytis, for eksempel, fører til at de overjordiske stilkene blir bleke og fører til døden. Hvis luftfuktigheten er høy, sprer Botrytis seg veldig raskt. Om morgenen kan du også se muggvekst med det blotte øye. Angrepet avtar betydelig så snart været blir solrikt og tørt.

Stengel- og fotsykdom (Fusarium) kan kjennes tydelig igjen på flekker (rosa til brune) på plantens skudd.
En annen stamme av Fusarium kan forårsake rotråte. Aspargesbladene skifter vanligvis farge tidlig på sommeren og dør så av etter en stund. Så snart deler av planten er infisert, bør de fjernes sjenerøst og kastes i restavfallet.

Aspargesrust og stemfylium kan også føre til at aspargesen dør for tidlig. Plantene kan ikke lenger lagre så mye sukker i røttene og er følgelig mindre produktive. Det er lurt å fjerne de døde aspargesene om høsten, da patogener finnes i de døde skuddene og ellers kan overvintre. Robuste varianter egner seg best til hjemmehagen og bør derfor velges.

De robuste variantene gir ikke bare mindre trøbbel, du får også gode avlinger og slipper å ty til kjemiske sprøytemidler.

Aspargesflua og asparges fra planten angriper planten som skadedyr. Disse svekker stort sett aspargesen, noe som gjør at andre sykdommer som rust eller fusarium har lettere for seg senere på året.

En detaljert artikkel om dette emnet og hvordan du beskytter aspargesen din finner du her: Asparges: sykdommer, skadedyr og plantevern.

Om gjesteforfatteren:

Som sivilingeniør i landbruksvitenskap Felix Grebhardt ansvarlig for salg og markedsføring hos Südwestdeutsche Saatzucht GmbH. Selskapet er et familiedrevet, mellomstort planteforedlingsselskap med base i Rastatt. Aspargesdyrkingen har en lang tradisjon i bedriften og kan spores tilbake til 1912. I tillegg til jobben, brenner Grebhardt for å dyrke ulike typer kiwi, persimmon og fiken i hagen sin.
Ytterligere informasjon: www.suedwestsaat.de/spargel

Tusen takk går til herr Grebhardt for hans verdifulle bidrag til opprettelsen av artikkelen og til de hardtarbeidende fotografene til Sørvesttysk frøavl.