Når skal man plante stokkroser Hvordan kan du formere stokkroser med frø og hva bør du passe på når du skjærer? De beste variantene og tipsene for å ta vare på stokkroser.
Midtsommers blomstrer de bivennlige og ruvende stokkrosene i mange lyse farger og pryder våre balkonger, husvegger eller hagegjerder med sine store blomster. I motsetning til hva navnet antyder, tilhører stokkrosen ikke rosefamilien (Rosaceae) og har også store visuelle forskjeller til artene i slekten rosa på. Hvis du vet noe om planting, stell og mangfoldet av varianter av Roser ønsker å lære, finner du det du leter etter i vår spesialartikkel om denne blomsterdronningen.
innhold
- Stokroser: blomstringstid, opprinnelse og egenskaper
- Stokrose varianter
-
Plant stokkroser
- Når skal man plante stokkroser
- Hva er det perfekte stedet for stokkroser?
- Slik planter du stokkroser i bedet
- Plant stokkroser i karet
-
Stokrose omsorg
- Kutt stokkroser
- Gjødsle og vanne stokkroser
- Forplante stokkroser
- Dvalestokroser: er stokkroser hardføre?
- Stokrose sykdommer og skadedyr
Stokroser: blomstringstid, opprinnelse og egenskaper
Stokroser (Alcea) er blomstrende stauder og danner en egen slekt i malvafamilien (Malvaceae). De gamle hagemalgene kommer opprinnelig fra Orienten. De har også følt seg hjemme i Europa lenge. Deres spesielle funksjon er høyden. Stokroser kan nå høyder på opptil 3 m og plantes ofte bak i staudebed eller på husvegger. Slik kommer de til sin rett.
Stokroser er vanligvis toårige, men kan også være flerårige på gunstige steder. Hvis de sås på nytt hvert år, kan du se de vakre blomstene deres år etter år. Det første året dannes bare bladrosetten, hvorfra en sterk, knapt forgrenet stilk med mange blomsterpigger vokser opp i det andre året. Stengelen og de flikete, omtrent 15 cm store bladene av stokkrosene er lysegrønne i fargen og har grove hår. Blomstringsperioden til stokkrosene varer fra juli til september. Det er et stort utvalg av stokrosearter og -varianter, blomstene som vises i mange forskjellige farger og kan være ufylte eller doble. Sannsynligvis den mest kjente og vanligste stokkrosearten er vanlig stokkrose (Alcea rosea). Den kalles også bonderose, stokkrose eller hagemalva.
Tips: Stokrosearten Alcea rosea og Alcea ficifolia er toårige snarere enn flerårige. Derimot er Ficifolia-hybrider ute Alcea ficifolia og Alcea rosea (Alcea x ficifolia) mer enn to år gammel.
Stokrose varianter
Populære varianter av vanlig stokkrose er Alcea rosea 'Nigra' med dyp røde, nesten svarte blomster og Alcea rosea 'Pleniflora', som er tilgjengelig i mange lyse farger som gul, mørk rosa eller rød og hvis blomster er fulle til randen. Begge varianter når høyder på rundt 2 til 2,5 m.
En mindre kjent art av stokkrose er blek stokkrose (Alcea pallida), også kalt Balkan stokkrose. Den vokser til en høyde på 1,8 til 2,5 m og har fantastisk duftende blomster i pastellrosa opp til 10 cm i størrelse. Blomstringsperioden deres varer fra mai til oktober og er derfor ekstremt lang. Den bleke stokkrosen er veldig lettstelt og motstandsdyktig mot tørke og malverust.
Variantene 'Mars Magic' og 'Polarstar' fra Alcea rosea Spotlight-serien. De når en høyde på 1,6 til 1,8 m og danner store, bolleformede blomster i ildrødt eller hvitt med gult senter. De har en spesiell langdistanseeffekt i staudebedet.
Tips: Blomstene til de doble stokkrosene er mindre bivennlige enn de enkle blomstene.
Plant stokkroser
Stokroser kan enten kjøpes i spesialhagebutikker som ferdigvokste unge planter og så plantes direkte på ønsket sted i hagen, eller de kan sås. I tillegg til riktig tidspunkt for såing, spiller valg av plassering en viktig rolle i utviklingen av staudene.
Når skal man plante stokkroser
Stokrosefrøene kan sås fra mai eller juni. Stokroser kan imidlertid også sås langt ut på høsten. Planting av premature stokkroser fra handelen kan også gjennomføres fra mai. Hvis stokkrosene er sådd tett i et bed, bør de være klare for dem før vinterstart Det tiltenkte stedet i hagen eller staudebedet bør transplanteres slik at de kan utvikle seg godt neste vår kan.
Hva er det perfekte stedet for stokkroser?
Stokroser føler seg hjemme på varme, solrike steder i hagen eller på balkongen. De foretrekker en næringsrik og godt drenert, tørr til moderat fuktig jord. Hvis jorda i hagen din ikke oppfyller disse kravene tilstrekkelig, er det lurt å bruke pottejord av høy kvalitet, som vår. Plantura organisk pottejord, å bruke. Plasseringen bør også beskyttes mot vinden som mulig, da stilkene på stokkrosene lett kan knekke på grunn av høyden i vinden. Stokroser som er utsatt for vind skal bindes til en trepinne eller lignende i god tid for å unngå skader.
Slik planter du stokkroser i bedet
Stokrosefrø kan sås på et løst, fint smuldret frøbed i hagen fra mai til sensommer. For bedre spiresuksess på veldig sandholdig eller veldig tung hagejord, bør det øvre jordlaget dekkes med en frøjord som vår. Plantura økologisk urte- og frøkompost bli blandet sammen. Legg deretter 2 til 3 frø i små fordypninger med en avstand på 5 til 10 cm. Siden stokkroser er mørke bakterier, må frøene dekkes med et ca. 2 cm tykt lag med substrat. Frøene spirer i løpet av 2 til 3 uker og utvikler seg gradvis til sterke unge planter. Nå må de graves forsiktig opp og plantes om på tiltenkt plass i hagen. Sørg for at det er tilstrekkelig planteavstand på 50 til 60 cm mellom de enkelte stokkrosene. Det første året dannes det bare en bladrosett på de unge plantene, hvorfra en stilk med mange blomster vokser oppover det andre året.
Tips: Som et alternativ til å dyrke ungplantene i et frøbed, kan frøene også sås direkte i blomsterbedet.
Plant stokkroser i karet
Stokroser kan også holdes godt i karet på balkongen eller terrassen. På grunn av sin slanke, høye vekst er stokkrosen svært plassbesparende og derfor spesielt egnet for mindre balkonger. Stokroser danner kranerøtter, derfor bør du passe på at den har tilstrekkelig høyde når du velger en egnet plantekasse. I tillegg skal bøtta ha et dreneringshull, da vannfylling må unngås. Fyll den med et passende underlag som vårt Plantura organisk pottejord. Litt sand kan tilsettes for å øke permeabiliteten til underlaget. Deretter, som beskrevet ovenfor, legges 2 til 3 frø i små fordypninger med ca 50 cm mellomrom og dekkes flatt med substrat.
Stokrose omsorg
Stokroser er veldig enkle å ta vare på og trenger ikke noe særlig stell i tillegg til vanlig vanning, sporadisk gjødsel og beskjæring om høsten. På vindfulle steder kan det være nødvendig å knytte den til en trepinne for å beskytte håndtaket mot skader forårsaket av vindens påvirkning.
Kutt stokkroser
Når stokkrosene har falmet, skal stilkene kuttes tilbake til ca 10 cm over bakken. Hvis beskjæringen utføres umiddelbart etter at blomsten har falmet, kan dette til og med føre til en ny blomst året etter. Men hvis målet er å få frø, kan stokkrosene først kuttes etter at frøene er modne.
Gjødsle og vanne stokkroser
Spesielt de første ukene etter såing er det viktig at jordfuktigheten er så konstant som mulig slik at frøene spirer vellykket. Unge planter bør også vannes regelmessig slik at de kan utvikle seg godt. Om sommeren må jorda rundt stokkrosene holdes minst minimalt fuktig. Ved å dekke jorda med et lett mulchlag kan du holde fuktigheten i jorda lenger.
Det andre året ser også stokkrosene fram til vårgjødsling. Vår egner seg for eksempel til dette Plantura organisk blomstergjødsel veldig bra. Alternativt kan næringsrik organisk kompost brukes.
Forplante stokkroser
Stokroser formerer seg på egenhånd hvis du venter til frøene er klare til å kutte stilkene. De modne frøene faller til bakken og under gunstige forhold spirer de samme år eller året etter og vokser til nye stokkroser.
Såing av stokkroser: Formering med frø
Hvis du ønsker å kontrollere reproduksjonen bedre, kan du legge de modne, brune frøene i Høst på sensommeren og deretter på høsten eller på forsommeren som beskrevet ovenfor så på en målrettet måte. Hvis frøene ikke skal sås umiddelbart, er det viktig å først tørke dem og deretter oppbevare dem i en mørk beholder. Denne beholderen bør ikke være lufttett, ellers kan det utvikle seg mugg.
Tips: Stokrosefrø blir ofte skadet av langneset stokkrose (en snutebille). Han borer hull i uåpnede blomsterknopper og legger egg i dem. Frøene inneholder da larver og er døve, dvs. ubrukelige. Det er derfor viktig å sjekke frøene for hull før de lagres.
Dvalestokroser: er stokkroser hardføre?
De to år gamle stokkrosene er hardføre og trenger ikke vinterbeskyttelse fra oss. De overjordiske plantedelene av stokkroser dør etter blomstring i den kalde årstiden og kan kuttes ned. Ved svært lave temperaturer kan du legge et lag med blader eller grangrener over stokkrosene for å beskytte mot frost. Dette tiltaket er spesielt tilrådelig for unge planter.
Stokrose sykdommer og skadedyr
Mallows som er for tett sammen blir svært ofte angrepet av en stokkrosesykdom som kalles mallow rust. Hovedsakelig er stokkrosebladene påvirket. Soppangrepet kan gjenkjennes på gule flekker og rustrøde pustler på bladoverflatene. Så snart et infisert blad sees, bør det fjernes fra planten umiddelbart og kastes i restavfallet for å hindre videre spredning.
En annen soppsykdom hos stokkroser er visnesykdom (Phoma). Ved angrep av tilsvarende sopp begynner stokkrosene å visne nedenfra. De eldste bladene angripes først og blir brunlige i bladkantene. Misfargingen øker mot midten og de berørte områdene blir svarte. Siden disse stedene inneholder soppsporer som kan spre seg til andre planter, bør plantene vurderes Grav den helt opp umiddelbart og kast den sammen med restavfallet og erstatt jorda rundt planten.
Følgende skadedyr forårsaker skade på stokkroser:
- Langneset stokrose spissmus (Rhopalapion longirostre): Snutebillen borer hull i blomsterknoppene og legger egg i dem; frøene inneholder senere larver og er ubrukelige.
- Malvebille (Podagrica fuscicornis): Billen oppstår ofte når jorda er for tørr og borer hull, særlig i stilkene til stokkrosene; I disse hullene legger han eggene sine, hvorfra det klekkes larver, som så spiser plantevev og derved skader planten.
- Spesielt om våren er det flere bladlus (Bladlus) og snegler som suger saften fra stokkrosene eller lar dem være skadet.
Er du interessert i andre bivennlige plantearter til staudebedet ditt kan du lese vår spesialartikkel om bivennlige stauder finne flere forslag.