I mange EU-land (f.eks. i Tyskland) ble forordningen om harmonisering av frø sett på kritisk og til slutt avvist i hele EU.
Faktisk skrinlagt og erklært en fiasko, har EUs frøforordning vært av bordet siden 2014. Spørsmålet gjenstår imidlertid om EU planlegger nye lovendringer i retning av enhetlige og strengere plantesortsreguleringer. Siden den første europeiske frøforskriften var svært ugjennomsiktig, kan en EU-frøforskrift 2.0 allerede være i arbeid.
Hva var EUs frøforordning?
I tillegg til målene innholdsmessig, bør den nye frøforordningen fremfor alt sikre at kun EU-forordningen er rettslig gyldig i hvert EU-land. Nasjonale lover ville blitt ugyldige og burde ha viket for EUs krav. I hovedsak ville den nye forskriften betydd strengere sortsregistrering, noe som ville ha gjort seg gjeldende gjennom mer byråkrati og dyrere sortsgodkjenninger.
Spesielt gamle varianter, som ikke lenger har noen økonomisk betydning, ville vært så truet. Fordi obligatorisk registrering av disse variantene rett og slett ville bli for dyrt, og det er derfor faren insisterte på at mange varianter rett og slett ville forsvinne og bare noen få moderne varianter ble dyrket vil. I tillegg til utarmingen av sortsmangfoldet, var det også frykt for at store avlsselskaper som Monsanto eller Bayer kunne utvide sin monopolposisjon ytterligere. For små foredlingsbedrifter ville neppe vært i stand til å finansiere de nye hindringene i godkjenningen av sorter. Selv om det også burde være dispensasjoner for små oppdrettere og hobbygartnere, var disse noen ganger formulert mer enn vagt.
Europeisk frøregulering har sviktet foreløpig
Etter at forslaget til ny EU-frøforordning ble offentliggjort i mai 2013, kom det kritikk. I tillegg til mange miljøforeninger, politikere og andre frivillige organisasjoner, stilte mange bønder seg mot den nye EU-omfattende forordningen. Kampanjen mot EUs frøforordning bar endelig frukter. I mars 2014 ble EU-kommisjonens forslag klart avvist av Europaparlamentet med 650 mot 15 stemmer. Forskriften er foreløpig av bordet og den gamle rettstilstanden består.
I Tyskland er for eksempel markedsføring av nye sorter regulert av den tyske frøforordningen og frøtrafikkloven. Er disse lovene overflødige og bør sortsgodkjenningene i det hele tatt kontrolleres? Vi synes det er helt riktig å teste nye varianter. For i tillegg til resistens, avling og bedre tilpasning til ekstreme klima, må også nye sorter være trygge. I en privat hage kan det fort skje at et dyrket gresskar og et prydgresskar krysser hverandre ubemerket. Den nyopprettede sorten kan da potensielt gjøre det igjen under visse omstendigheter dødelig cucurbitacin å produsere. Med en kommersielt dyrket variant kan du være sikker på at dette giftstoffet ikke vil dannes.
Det gjenstår å se om de gamle lovene vil forbli på plass eller om det vil komme et nytt fremstøt fra EU-kommisjonen i nær fremtid. Vi vil definitivt fortsette å følge temaet med stor interesse og holde deg oppdatert.
