Kompost som gjødsel: bruksområder og egenskaper

Hage- og kjøkkenavfall kan brukes som gjødsel for plantene dine og er også bra for jorda. Her kan du finne ut alt om gjødsling med kompost.

Begrepet "kompost" kommer fra latin sammensetning ab, som betyr noe sånt som "komponert". kompost kan lages av et bredt utvalg av organisk avfall. Og så fargerike som råvarene er, kan egenskapene deres også være forskjellige.

Det som produseres ved omdannelse av nyttige mikroorganismer, kan du bruke til å gjødsle plantene dine og til å forbedre jorda.

Kompost: egenskaper og sammensetning

Kompost er laget av organisk avfall humus. Som allerede nevnt i begynnelsen, avhenger egenskapene til kompost av råvarene som brukes:

Økologisk kompost:

En kompost laget av organisk avfall og noen urteaktige grønne stiklinger kalles organisk kompost. Denne har et veldig høyt næringsinnhold fordi det er brukt mye næringsrikt materiale. Dette betyr at den kan brukes som plantegjødsel.

Grønn avfallskompost: En kompost som kun er laget av grønt avfall og materiale som er vanskelig å dekomponere kalles grønn avfallskompost. Den er mindre næringsrik og fremmer derfor humusdannelse i stedet for å gjødsle plantene.

Økologisk og grønn kompost er selvsagt bare to hjørnesteiner i en lang rekke muligheter. Blandinger mellom disse er også mulige, hvis egenskaper da ligger et sted midt mellom de to ytterpunktene. Sist men ikke minst, varigheten og forholdene under kompostering påvirker også sluttproduktet:

Fersk kompost: En fire til åtte uker gammel kompost som ennå ikke er råtnet. Strukturene til utgangsmaterialene kan fortsatt sees tydelig.

Ferdig kompost: En kompost som har råtnet i minst seks måneder. Her er det nesten bare smuldrende, behagelig luktende materiale.

Moden kompost: En moden kompost oppnås etter to til tre år med råtning. På dette stadiet er selv det mest stabile trematerialet blitt omgjort til humus.

Tips: Kompost har et C/N-forhold på rundt 15:1 til 25:1 - avhengig av råvarene og råtningstiden. C/N-forholdet indikerer hvor mye karbon (C) og hvor mye nitrogen (N) et materiale inneholder. Fra et C/N-forhold under 20:1 brytes materialet i økende grad ned av mikroorganismer og næringsstoffer frigjøres i stedet for humus. Fra et C/N-forhold på 25:1 hemmes nedbrytningen og det er mer sannsynlig at humus utvikles fordi den mikrobielle mineraliseringen hemmes. Så kompost er et grensetilfelle og avhengig av type kompost kan den gjødslende eller jordforbedrende effekten dominere. Fersk kompost og de som er sammensatt av næringsrikt materiale har en tendens til å ha et lite C/N-forhold, Moden kompost og de som er laget av næringsfattige materialer har derimot et høyere C/N-forhold på.

Oppsummerende egenskaper og sammensetning av kompost:

• Organisk kompost er laget av næringsrikt avfall og har en lignende effekt som en plantegjødsel
• Grønn kompost er laget av næringsfattig avfall og har en jordforbedrende effekt
• Fersk kompost produseres etter ca. seks uker og blir verken helt nedbrutt eller kompostert
• Ferdig kompost oppstår etter ca seks måneder, da er det meste av materialet dekomponert og satt sammen igjen til humus
• Moden kompost lages etter to til tre år, deretter brytes alt materiale ned og omdannes til humus
• Avhengig av C/N-forholdet til materialet som brukes og råtningstiden, kan komposten frigjøre næringsstoffer gjennom mineralisering eller forbedre jorda som humus

Kompost som gjødsel for planter?

I utgangspunktet er enhver type kompost egnet for plantegjødsling og jordforbedring. I hvilken grad en effekt oppstår avhenger imidlertid sterkt av hvilken type kompost som brukes. I beste fall er nitrogen, kalium og fosfor i et balansert forhold til hverandre. Oftere er det imidlertid slik at fosfor- og kaliuminnholdet er betydelig høyere enn nitrogeninnholdet. Dessverre er dette næringsforholdet suboptimalt for ernæring av planter, deres nitrogenbehov er vanligvis mye høyere. Vi anbefaler derfor at du bruker kompost sammen med annen gjødsel. Våre er ideelt egnet Plantura organisk gjødsel en gang til Organisk universalgjødselsom er nøyaktig tilpasset plantenes behov og har riktig næringsforhold.

Spesielt bemerkelsesverdig er rikdommen av spornæringsstoffer som er iboende i kompost, som plantene dine trenger like presserende som de viktigste næringselementene. Tabellen nedenfor viser egnetheten til ulike typer kompost som gjødsel. Plantegjødsel gir først og fremst næringsstoffer, jordgjødsel forbedrer først og fremst jorda.

Kompoststart	Primær eiendom	beskrivelse
Frisk kompost	Plantegjødsel	Inneholder få av de stabile humussyrene som er typiske for fullkompostert materiale. Når den påføres, oppfører den seg mer som et mulchlag og brytes raskt ned som en kilde til næringshumus.
Ferdiglaget kompost	Plantegjødsel og jordgjødsel	Er en verdifull leverandør av både næringsstoffer og permanent humus, som fremmer jordliv og fruktbarhet på lang sikt.
Moden kompost	Jordgjødsel	Gir mye permanent humus, men færre næringsstoffer. Inneholder mange av de meget stabile humussyrene som gir et verdifullt bidrag til å forbedre jordegenskaper.
Økologisk kompost	Mer som plantegjødsel - avhengig av implementeringsstadiet	Er generelt rikere på næringsstoffer enn grønnkompost, noe som fører til raskere omdanning og høyere næringsinnhold i alle omdanningsstadier. Den egner seg bedre som plantegjødsel.
Grønn kompost	Mer som jordgjødsel - avhengig av gjennomføringsgrad	Er generelt lavere i næringsstoffer, når den påføres gir den mer permanent humus, fordi omdannelsen hemmes av det høyere C/N-forholdet.

Tips: Slik humus kalles næringshumus, som er ustabil og lett nedbrytbar på grunn av høyt næringsinnhold. Det kan gi plantenæring, men det forbedrer ikke jorda permanent.

Sammendrag kompost som gjødsel:

• Kompost kan i utgangspunktet brukes som plante- og jordgjødsel
• Fersk kompost og organisk kompost er mer sannsynlig å fungere som plantegjødsel
• Moden kompost og grønn kompost har en tendens til å fungere som jordgjødsel
• Ferdig kompost har både plantegjødsende og jordgjødslende egenskaper i like stor grad

Effekter av kompost på planter og jord

Effekten som plantegjødsel er lik effekten av organisk gjødsel. Plantenæringsstoffene frigjøres avhengig av været, så de er ikke tilgjengelige plutselig, men bare gradvis. Dette faktum forhindrer planteskader gjennom akutt eller permanent overgjødsling og er også gunstig for vedlikehold av humus i jorda. I tillegg skaper den langsomme og mikrobielle konverteringen en naturlig langtidseffekt.

Jordgjødslingseffekten er vanligvis i forgrunnen ved bruk av kompost: De svellbare og lette humusflakene forbedrer vannlagringen til lett jord. Som et resultat holdes vannet bedre i jorda. Påført på tung jord løsner komposten, noe som fremmer lufting av røttene og drenering av vann. Dette unngår vannlogging, som hindrer veksten til de fleste planter.

Tips: Du vil med rette bli overrasket over at kompost sies å ha så motstridende effekter på ulike typer jord. Det tilsynelatende paradokset kan imidlertid forklares med porestørrelsen: En sandjord har et stort antall store porer som vannet ikke kan holdes i. For å forstå, se for deg et lag med grov grus: vannet renner bare gjennom det og laget tørker snart opp igjen. Leirjord oppfører seg på nøyaktig motsatt måte når det kommer til porestørrelser. De har mange bittesmå porer i jorda. I disse holdes vannet så godt tilbake at hele bakken kan mettes med vann hvis det regner mye fordi det ikke kan renne av nedover. Planter lider da av mangel på oksygen ved røttene. I tillegg kan de ikke engang nå vannet i de små mellomrommene mellom dem: det holdes for tett i porene i jorda. Humus fungerer nå som et mellomledd. Den har ikke veldig store eller veldig små, men mellomstore porer. Disse kan holde på vann bedre enn sand og drenere det bedre enn leire. Og røttene kan optimalt absorbere det fra disse mellomstore rommene.

Humusmolekyler alene kan holde mange næringsstoffer på overflaten slik at de er tilgjengelige igjen senere. I forbindelse med leirmineraler dannes det også såkalte leire-humus-komplekser, som har enestående egenskaper innen nærings- og vannlagring. Bare gjennom dem er dannelsen av større "smuler" mulig, som er synlige for det blotte øye. På grunn av de mange løst sammenkoblede molekylene som er involvert, er overflatearealet til leire-humuskomplekser veldig stort. Dette forklarer deres evne til å lagre mye næringsstoffer og vann. Krummene er også elastiske og reduserer dermed komprimering - så jorda vil tilgi deg hvis du går over den og demper lasten din.

Humussyrene som danner den stabile permanente humusen er mørkebrune til svarte i fargen. Denne egenskapen er veldig gunstig for jorda om våren: siden mørk jord absorberer mer sollys, kan den varmes opp raskere. Oppvarmingen fremmes også av god gulvventilasjon, siden luft i bakken kan varmes opp raskere enn vann. God jordlufting kan også oppnås med humus.

Sist men ikke minst, de små heltene i jorda bør definitivt nevnes her: mikroorganismer. Fordi disse er involvert i nesten alle prosesser i jorda. Siden organisk materiale er deres levebrød, er det en fest for dem å spre kompost. Det gir dem energien og materialene de trenger for å gi næringsstoffer, Utvinning og konvertering av råvarer og utførelse av mange andre aktiviteter for plantene dine fordel.

Tips: Dessverre, under visse omstendigheter, kan kompost også ha negative effekter på jorda eller plantene dine: Hvis den blir for sterk om høsten Nedbør mens jorda fortsatt er varm og jordlivet er tilsvarende aktivt kan føre til nitrogenutvasking være. Det er også mulig å spre sopppatogener og uønskede frø fra ville urter dersom temperaturen i komposthaugen ikke var tilstrekkelig høy under råteprosessen. Du finner mer detaljert informasjon om varm og kald råtning i avsnittet "Lage kompost" nedenfor.

Oppsummering av effekten av kompost på planter og jord:

• Næringsstoffene i komposten frigjøres sakte og over lang tid avhengig av været, noe som beskytter jord og planter
• Humusmolekyler - spesielt i forbindelse med leirmineraler - kan danne stabile smuler som løsner jorda, Binder næringsstoffer og vann og gjør også tung jord mer permeabel, noe som påvirker vekstforholdene for planter forbedret
• Den mørke fargen og bedre jordventilasjon oppmuntrer jorda til å varmes opp raskt, noe som betyr at planter kan begynne å vokse tidligere om våren
• Kompost gir en optimal grobunn for de viktige mikroorganismene i jorda
• Under visse omstendigheter kan kompost inneholde patogener eller ugressfrø, og under ugunstige forhold kan nitrogen lekkes ut fra den

Bruk kompost som gjødsel

Nødvendige mengder og bruk av kompost finner du i tabellen under. Når du bruker det, bør du passe på at komposten ikke skal fordøyes dypt. Fordi den inneholder mange luftpustende mikroorganismer som lever videre for videre bearbeiding av komposten bør, er tilgjengeligheten av luft med samtidig beskyttelse mot umiddelbar vær avgjørende. Ideelt sett innarbeides kompost helt, men flatt. Mulching er et spesielt tilfelle, der et tykt lag påføres og ikke innarbeides.

bruk	mye	kompost
Mulching (dekker plantede områder) kan gjøres hvert 3. - 5. år	50 - 70 l / m², som tilsvarer et ca. 5 - 7 cm tykt lag	Grønt avfall / fersk kompost
Jordforbedring	20 - 30 l / m², som tilsvarer et ca. 2 - 3 cm tykt lag	Grønt avfall / ferdig kompost eller grønt avfall / moden kompost
Årlig vedlikehold av plener og bed	2 - 4 (maks. 15) l / m², som tilsvarer et lag ca. 0,2-0,4 cm tykt	Grønt avfall / ferdig kompost eller organisk / ferdig kompost
Gjødsle trær, plener eller bed	5 - 10 l / m², som tilsvarer et ca. 0,5 til 1 cm tykt lag	Økologisk / fersk kompost eller økologisk / ferdig kompost
Produksjon av pottejord	Opptil 50 volumprosent	Avhengig av næringsbehovet til den dyrkede planten: Høy: organisk / ferdig kompost Medium: grønt avfall / ferdig kompost Lav: grønt avfall / moden kompost

Når skal kompost spres?

Ideelt sett spres kompost om vinteren eller tidlig på våren. Du bør unngå potensielt regnfulle og varme årstider som sensommer eller tidlig høst. Spesielt næringsrik kompost frigjør mange næringsstoffer når jorda er varm, og disse kan vaskes ut ved kraftig nedbør. Dette er ikke bare en skam for plantenæringsstoffene, miljøet forurenses også når nitrogen når naturlig vann via grunnvannet. Komposter som er fattige på næringsstoffer – moden kompost og grønnkompost – frigjør færre næringsstoffer og er derfor tryggere å bruke. Påføringen bør da om mulig skje i overskyet, ikke for tørt vær.

Oppsummering: når skal man spre kompost?

• Spre kompost om vinteren eller tidlig på våren, aldri på sensommeren eller tidlig høst
• Hvis mulig, påfør kompost i fuktig, overskyet vær

Kompost i bedet: hvor mye kompost per kvadratmeter?

Avhengig av hva ditt endelige formål er, kan du legge på et 0,2 til 7 cm tykt lag med kompost. Det årlige vedlikeholdet for å opprettholde humusinnholdet og for å gi et basislager av næringsstoffer krever kun et tynt lag. Den målrettede forbedringen av jorda med ferdiglaget eller moden kompost for å øke humusinnholdet i jorda krever allerede noe større mengder. I begge tilfeller bearbeides imidlertid komposten flatt. Mulching med fersk kompost fra grønt avfall skjer i et veldig tykt lag, som imidlertid ikke er innarbeidet. Du kan dekke hvert tredje til femte år. Vi har mer detaljert informasjon om bruk av kompost i andre områder for deg i avsnittet nedenfor.

Hvor får du kompostjord fra?

Hvis du ønsker å lage din egen kompost for å kunne bruke dens omfattende fordeler, kan du finne ut mer om det i vår spesialartikkel Bygging av en kompostbeholder informere mer presist. En rask guide til riktig kompostering finner du i denne artikkelen. Det er mange fordeler med å lage sin egen kompost, men det krever også litt planlegging og stell. Det kan for eksempel hende at du må legge avfall i lag med litt hjerne eller flytte det jevnlig for ventilasjon slik at råtnene kan renne av ordentlig. Her kan også ulike, mer eller mindre nødvendige tilsetningsstoffer spille inn. Ved hjelp av vår spesielle artikkel kan du Bland komposten selv også.

Kanskje er kompostering selv for mye jobb for deg, eller trenger du kompost av høy kvalitet raskt for å fylle et plantehull eller lage et nytt bed? Du kan også enkelt kjøpe kompost – eller rettere sagt humus – i ulike former. Det billigste alternativet her er absolutt et lokalt gjenvinningssenter, hvor enten organisk kompost og grønnkompost skilles eller en blanding av begge tilbys. Men det finnes også rimelige alternativer for mindre landlige områder. Pottejord, som er tilgjengelig i poser av ulike størrelser, inneholder blant annet former for kompost av ulik grad av råte. Også her kan utgangsmaterialene variere, slik at jordartene som tilbys kan variere sterkt. I denne avanserte artikkelen vil du lære alt du trenger å vite om Innkjøp av humus Trenger å vite.