Jordskokk: stell, høst og bruk

Jordskokk var allerede i det 17 En viktig matvare i Europa på 1800-tallet og har vært på vei opp igjen en stund. Det mange ikke vet: Den smakfulle og kalorifattige knollen kan dyrkes i hagen uten problemer.

Jordskokk er en flerårig, historisk grønnsak som ble gjenoppdaget for noen år siden og har blitt dyrket i økende grad siden den gang. Men hva er jordskokk? Og hvor er han fra? Vi introduserer den knolldannende solsikken og gir tips for dyrking i egen hage.

Jordskokk: opprinnelse og egenskaper

jordskokk (Helianthus tuberosus), også kalt jordpære eller jordskokk, kom til Europa fra Nord-Amerika rundt 1600 og forsynte datidens befolkning med karbohydrater. I det 18 På 1800-tallet erstattet poteten jordskokkknollene som mat, og de ble fortsatt dyrket som fôr til storfe og ville dyr. Inntil for noen år siden var grønnsaker stort sett glemt. Bare tilbakevendingen til velprøvde regionalt dyrkede grønnsaker førte den smakfulle knollen tilbake til hagen og på tallerkenene våre. Men hvordan ser egentlig jordskokk ut?

Jordskokk danner lange skudd over bakken med mange sidegrener dekket med grove, solsikkelignende blader. Grenene er klumpete og knekker lett av i vinden. Jordskokken kan blomstre fra august, men det gjør den ikke alltid og bare med visse varianter. Planten når en høyde på 2,5 til 3 meter. Hvis man ser på blomstene til jordskokk, er det neppe overraskende at planten er veldig nært beslektet med solsikken (Helianthus annuus) Er relatert. Begge plantene har en solgul glorie rundt de knappeformede, brungule rørformede blomstene i midten. Planten vil først blomstre når dagene blir kortere. I Tyskland er dette allerede fra august, i noen av middelhavslandene først i oktober.

Det som derimot er spennende er det som dannes under jorden ved røttene til jordskokken. I løpet av sommeren dannes det ovale til koniske rhizomløker, som kan være hvite innvendig og brunlige til dyprøde på utsiden. På tuppen av de uregelmessig formede rhizomknollene er det knopper for neste års skudd. Jordskokk reproduserer seg vegetativt gjennom jordstengler. Smaken på disse knollene er aromatisk, jordaktig og litt nøtteaktig, men beskrives også ofte som artisjokkaktig. Dette har gitt knollen kallenavnet jordskokk. Det finnes et bredt spekter av alternativer Jordskokkvarianter, som er forskjellige i blomstringsevne, høyde, stabilitet, utbytte og farge på rotstokkknollene.

I våre dager brukes jordskokk også til fruktoseproduksjon, som energianlegg for produksjon av biodrivstoff og som fôrplante. Bare fra sukkerbeten kan man få mer biomasse per hektar til produksjon av bioetanol. Som fornybar råvare kan jordskokk også bearbeides til flis og brennes i et pelletsvarmesystem. Energiinnholdet i utbyttet av en hektar jordskokk tilsvarer over 6000 liter fyringsolje. Jordskokk er derfor en plante med høy ytelse på alle områder, fra ernæring til energiproduksjon.

Merknad om toksisitet: Jordskokk er ikke giftig, bladene spises av dyr som kaniner. Rotstokkknollene kan også spises rå.

Fare for forveksling: Jordskokklignende planter

Utad kan jordskokk forveksles med noen av dens slektninger. Men hvis du tar en titt i bakken, er det bare jordskokk som har de ønskede, smakfulle knollene. En forveksling er faktisk umulig. Planter som ligner på jordskokk er solens øye (Heliopsis sp.) eller den stripete Silphie (Silphium perfoliatum), som nå dyrkes på mange felt for biogassproduksjon.

Ta vare på jordskokker: kutting, gjødsling & Co.

Jordskokk vokser på nesten alle typer jord, men foretrekker sand- og humusleirejord. Vannbehovet til jordskokken er veldig høyt, rett og slett på grunn av den store biomassen som dannes. Jordene skal kunne lagre fuktighet godt og slippe den ut om nødvendig, men vannmasser bør unngås for enhver pris. Jordskokk tåler full sol og varme dager veldig godt, forutsatt at det er nok vann.

Etter at knollene er plantet i jorden mellom slutten av mars og midten av mai, begynner de første skuddene å skyte raskt. I tørre år bør den vannes regelmessig i begynnelsen, så jordskokken bygger raskt opp den nødvendige rotmassen. Avlingen kan økes gjennom regelmessig gjødsling, spesielt på dårlig jord. Våre Plantura organisk tomatgjødsel Med sitt økte kaliuminnhold har den en optimal sammensetning for knollveksten til jordskokken. For store mengder nitrogen, for eksempel gjennom fersk gjødsel, fremmer i stedet skuddvekst, knollene forblir mindre og lagringstiden reduseres. Under planting og to måneder etterpå tilsettes den granulerte gjødselen til jordskokkplantene og bearbeides på overflaten.

Skal jordskokken brukes som mat, kan skuddene klippes av og mates en gang om sommeren og en gang om høsten. Skal du høste knollene lar du bare planten vokse i fred. På vindfulle steder bør den høye, men ikke spesielt stabile stauden bindes til en solid stake.

Vanlige skadedyr og sykdommer i jordskokk

Du kan klare deg uten skadedyr- og sykdomsbekjempelse når du dyrker i din egen hage. Jordskokk er veldig robust og motstandsdyktig. I våte, kjølige år Mugg vises. Det eneste kjente skadedyret er voka, som finner en delikatesse i øyehøyde i knollene og kan få i seg hele innhøstingen. Hvis jordskokk dyrkes på samme område i årevis, kan bunnen av skuddene råtne Sklerotinia komme. Siden denne soppen vedvarer i jorda, bør infiserte planter kastes og området bør endres snarest i neste år.

Overvintrende jordskokker

Jordskokk kan holde seg i bakken i flere år, med god stell selv i opptil 20 år og spire frisk hver vår og danne nye knoller. For å gjøre dette graver du bare opp en del av rotknollene om høsten og lar resten ligge i bakken. Jordskokkknollene hviler om vinteren, overvintrer og spirer pålitelig igjen neste vår.

Formering av jordskokk

Jordskokk kan, som poteten, formeres fra knollene. Denne typen formering er ikke bare veldig enkel, en sort kjøpt en gang kan formeres og vedlikeholdes av deg selv. Knollene høstet om høsten lagres for vinteren og flyttes til et nytt sted neste vår. Bare i avl av nye varianter produseres og sås frø. Naturligvis, på våre breddegrader, modnes frøene vanligvis ikke i utgangspunktet - det er ikke varmt lenge nok her. Forplantning av jordskokk via knollene er derfor vanligvis den eneste gjennomførbare måten.

Merknad om fjerning av jordskokk: Jordskokk kan bli en skikkelig plage da den ofte vokser viltvoksende og danner sterke skudd fra alle knollene som blir liggende i bakken. Her må du grave dypt og fjerne alle rotknoller om mulig for å hindre at den sprer seg. Å fullstendig fjerne jordskokk fra hagen er bare mulig med mye innsats og regelmessig graving og graving av knollene.

Høst og lagre jordskokker

De enorme plantene tyder på et rikt avling om sommeren, men når høster du og hvordan oppbevarer du jordskokker riktig? Det er noen få punkter å vurdere her. Vi har oppsummert de viktigste trinnene for deg.

Høst jordskokk

Så snart bladene på jordskokkplanten faller av og stilkene er tørre, begynner høstetiden. Dette er stort sett tilfelle hos oss fra slutten av oktober til november. Nå er det sesong for jordskokkknollene, som kun er tilgjengelig i en kort periode på grønnsaksmarkedet. Som med potethøsten skjærer du raust av jorden rundt planten med en spade og graver den ut sammen med knollene. I tillegg til de klassiske redskapene finnes det også såkalte potetspader eller gravegafler, som jorden kan ristes av knollene spesielt enkelt med. Hvis de enkelte knollene allerede er løsrevet fra røttene, er de virkelig klare til å høstes og kan lagres i det lengste. I prinsippet kan du høste hele vinteren frem til mars før knollene spirer igjen.

Oppbevaring av jordskokk

Skinnet på jordskokk er ganske tynt, derfor kan knollene kun oppbevares i kjøleskapet i en til to uker. Den beste lagringen skjer i fuktig sand i en kjølig kjeller. Så knollene blir også overvintret det neste året om de ikke blir stående i jorda likevel. I motsetning til poteter er jordskokker svært hardføre og kan høstes som vintergrønnsak til de spirer i mars. Bare bakken skal ikke fryses, fordi dette gjør høsting svært vanskelig og knollene blir raskt skadet. Alternativt kan du fryse de høstede jordskokkknollene, som holder dem i omtrent et år.

Er jordskokk sunt?

Jordskokk er en ekstremt sunn grønnsak, som i tillegg til å fylle karbohydrater også inneholder mye vitaminer og mineraler. Spesielt diabetikere har nytte av inulinen den inneholder, en type karbohydrater som hindrer blodsukkernivået i å stige.

Ingredienser og bruk av jordskokk på kjøkkenet

Jordskokkknollene består av ca. 3 % fra proteiner og ca 16 % fra karbohydrater, hvorav halvparten er inulin. Magen vår behandler inulin som fiber, som har en positiv effekt på fordøyelsen, men ikke øker blodsukkernivået. Med en brennverdi på 30 kcal per 100 g, har jordskokk færre enn halvparten av kaloriene sammenlignet med poteter. I tillegg til vitamin A, B1 og B2, tilbyr den sunne jordskokkknollen mange næringsstoffer, som kalium og jern, i høye konsentrasjoner.

Jordskokk kan spises rå og har en behagelig nøtteaktig smak. Imidlertid er knollen vanligvis kokt eller kokt og brukes i ulike retter. En klassiker av det gamle kjøkkenet er en jordskokksuppe. Som ovnsgrønnsaker kan knollgrønnsakene tilberedes med litt olje, sennep, karri, salt og pepper. Jordskokker trenger forresten ikke å skrelles, knollene renses kun med litt vann og en soppbørste. Jordskokken tørkes i oblat-tynne skiver og spises som chips. I spesialbutikker finnes også jordskokksirup med høyt fruktoseinnhold. Noen spesialister trekker til og med snaps eller en konjakk, den såkalte "Jerusalem-artisjokken" eller "Rossler", fra knollene.

Dyrkingen av knollgrønnsakene begynner i mai med Jordskokkplanter. I vår spesialartikkel finner du nyttige tips for dyrking i din egen hage.