Potetsykdommer og vanlige skadedyr: oppdage, forebygge og kontrollere

Potetsykdommer - og det er en mengde skadedyr. Problemer kan imidlertid svært ofte unngås med et variert vekstskifte.

Poteten (Solanum tumberosum) kan angripes av mange forskjellige patogener. Spesielt reproduksjonen av de næringsrike knollene på samme område favoriserer angrepet og spredningen av patogenene via jorda eller knollene som er igjen i bedet. Før og etter Plante poteter Derfor bør en pause fra dyrkingen på 4 - 5 år alltid observeres. I denne artikkelen gir vi en oversikt over de viktigste potetsykdommene og skadedyrene, samt forebyggings- og kontrollstrategier.

Oversikt over potetsykdommer 

Nedenfor finner du de viktigste potetsykdommene, deres patogener, symptomer og tiltak for å bekjempe dem. Vi gir kun en kort oversikt over sykdommer som forekommer sjelden, da de er av liten betydning i hobbydyrking.

Potetbakteriesykdommer

Bakterier forårsaker hovedsakelig gråtende, råtnende flekker på poteter. Dette gjør ofte knollene helt uspiselige. For bakterielle sykdommer er hovedvektoren en infisert planteknoll, så den beste unngåelsesstrategien er å kjøpe sertifisert, sunt plantemateriale.

• Våt stilk og knollråte(Pectobacterium carotovorum og Dickeya): Den bakterielle visnen er også kjent som svartben. Fra midten av juni visner angrepne potetplanter og ruller sammen bladene. Bakterien blokkerer vannkanalene og fører til en våt råte på den svarte stilken, noe som gjør at skuddene lett kan trekkes ut av jorden. Innsiden av stilken er grøtaktig og slimete. Knoller som er skadet under innhøsting utvikler våt råte på lageret. De blir grøtaktige og myke og skilles fra det friske vevet med en svart linje. Direkte kontroll er ikke mulig. Som et forebyggende tiltak, bruk kun angitte settepoteter, ikke plant knollene for tidlig eller for sent og fjern de infiserte plantene og knollene deres. La den tørke av etter den skånsomme innhøstingen og sjekk den jevnlig på lageret.

Andre bakteriose i poteter er:

• Ringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus): Uspesifikke symptomer som visning, klorose eller krølling av blader utvikles på potetplanten. Den bakterielle ringråten kan bare identifiseres tydelig ved å se på de kuttede knollene. En brun misfarging av ledningsbanene kan sees her noen millimeter under skallet. Ofte blir slike knoller angrepet av andre patogener og råtner. Bulråte er en karantenesykdom som skal meldes!
• slim sykdom (Ralstonia solanacearum): Også her vises uspesifikke symptomer på sykdommen på planten, mens det i knollen dukker opp et hvitaktig bakterieslim fra de også brunede banene. Slimsykdommen er en karantenesykdom med meldeplikt!

Soppsykdommer på poteter

Sopp forårsaker mange forskjellige sykdommer i poteter. Den beste måten å bekjempe det på er å forhindre det. Ved enkelte sykdommer hjelper imidlertid ikke planteverntiltak lenger når symptomene viser seg.

Forhindre soppsykdommer på poteter:

• Velg mindre mottakelige varianter
• Fjern gjenstridige poteter fra året før i god tid
• Forspiring av knollene for en tidligere høsting før angrep
• Velg bred rad og planteavstand for god tørking
• Påfør en balansert gjødsling
• Høst kun modne knoller som er faste på huden
• Mot jordbårne sopp: bred vekstskifte; Bruk av sunne frøplanter
• Ved akutt angrep: Kast det infiserte plantevevet i husholdningsavfallet; Godkjente sprayer

Følgende soppsykdommer er viktige i hobbydyrking:

• Colletotrichum visne(Colletotrichum coccodes): Jordbåren sopp, som gjør at hele skudd dør av, spesielt i varme og tørre år. Bladene visner, blir snart brune og tørker opp på den ofte fortsatt grønne stilken. Ved bunnen av stilken er det små svarte prikker, røttene er sprø og råtne. Knollene kan også bli påvirket.
• Potetskorpe(Streptomyces skabb): Strålesoppen forekommer naturlig i jorda og infiserer potetknollen fra juni til juli, gjerne på tørr, kalkrik jord. Ved infeksjon viser knollene en korkpock-lignende overflate med delvis retikulerte sprekker, men ingen sporedannelse. Potetskorpen har kun visuelt betydning, da den ikke påvirker smaken eller utbyttet. Man kan enkelt forebygge potetskorpe ved å plante resistente sorter. I tillegg kan jordlivet fremmes som konkurranse om skadedyrene. Kalking av jorda før du legger potetene bør unngås.

• Sensyke og knollsyke(Phytophthora infestans): Sykdommen, også kjent som potetbrunråte, overføres av en eggesopp (oomycete) som overvintrer i infiserte knoller i åkeren. De første symptomene vises fra slutten av juni, avhengig av været. På potetbladene dannes det gulaktige, snart mørkefargede flekker, på undersiden av bladet er det en gråhvit soppplen. Over tid blir hele planten angrepet og dør. Knollene viser nedsunkne, gråblå, harde flekker; under huden er vevet hardt og misfarget mørkebrunt.

• Pulverskorpe(Spongospora underjordisk): Soppsykdom spesielt i fuktig og kjølig vær og i høyere høyder. Mørke, vortelignende klumper og kuler vises på knollene, som senere river seg opp og frigjør svarte sporer. I hjemmehagen sprer pulverskorpen seg over potetskall på komposten eller eventuelle knoller som er igjen i bakken fra året før. Infiserte knoller og deres rester bør derfor kastes sammen med husholdningsavfallet. Et bredt vekstskifte, mindre mottakelige varianter og sunne frøplanter er de beste kontrollmetodene.
• Tørråte el Hvit råte (Fusarium): Lagringssykdom, med hvitt soppmycel på knollene og dype, tørre råteflekker under. Patogenene trenger inn i potetene gjennom skader under høsting eller fra jordrester som sitter fast.

• Root killer sykdom Rødbete(Rhizoctonia solani): Potetsjuke som gir mørke, overfladiske flekker på knollene og innsunkne, brune flekker på stilken. Plantene vokser dårlig og utvikler kun noen få skudd. Et hvitaktig soppbelegg ("hvitt hat") kan dannes på bunnen av stilken; Patogenet er hjemmehørende i jorda, bare et områdeskifte og et bredt vekstskifte forhindrer fornyet angrep.

Andre soppsykdommer i poteter er:

• Flekksykdom (Alternaria solani): Spesielt soppsykdom Sene poteter. Fra juni og utover kommer det skarpt avgrensede, runde, brune flekker på de eldre bladene som kan bryte ut. På knollen er det avgrensede, nedsunkne, brunlige områder med fast vev.
• Grå mugg (Botrytis cinerea): Denne soppsykdommen forårsaker gråaktige flekker på dødt vev av bladene, spesielt etter en tørr periode i fuktig og kjølig vær. Den trenger ikke behandles med poteter da den forsvinner av seg selv i tørrere vær.
• Potetkrabbe (Synhytrium endobioticum): Karantenesykdom med meldeplikt, som utløses av jordbåren sopp. Det er knottete, blomkållignende utvekster på knollene og delvis på stilkene som senere råtner og går i oppløsning.
• Stengelråte (Sclerotinia sclerotiorum): Sykdom som er mer utbredt i Nord-Tyskland, hvor mycelet til soppen dekker deler av stilken. I tillegg er det mørke, runde fremspring, sklerotia. De infiserte stilkene knekker lett i vind eller tordenvær.

Virussykdommer

Virus på poteter er hovedsakelig forårsaket av sugende skadedyr, fremfor alt bladlus (Aphidoideae) og noen nematoder som er skadelige for planter (Trichodorus og Paratrichodorus) overføre. De gir veksthemmet, ofte også bladsymptomer og avlingstap mellom 10 - 80 %. Motstandsdyktige sorter, sertifiserte frøplanter og et bredt vekstskifte er nyttige tiltak før planting. Også om mekaniske skader, ved opphoping, hakking o.l. virus kan overføres. Infiserte planter bør fjernes forsiktig, men knollene deres kan konsumeres uten å nøle.

• Bladrullesykdom(Potetbladrullvirus PLRV): Virussykdom med typisk sammenrullede brosjyrer og gul farge. Plantene er mye mindre og har en bratt bladstilling, bladverket er stivt og raslende. Avkastningstap på opptil 80 % er mulig.
• Jernflekk(Tobakkskrallevirus TRV): Potetsykdommen jernflekk overføres av frittlevende nematoder som tidligere har vært infisert med infiserte ville urter Kyllingemat (Stellaria media) eller gjeterpung (Capsella bursa–pastoris) har sugd. De ofte sammenpressede skuddene viser sjelden symptomer på bladene og avlingen blir knapt dårlig. Imidlertid er svartgrå flekker og nedsunkede ringer synlige i avkuttede knoller.
• Tobakksribbebrun(Potato Y Virus): Verdens viktigste potetvirus forårsaker mørkebrune, nekrotiske flekker på undersiden av bladet, samt en lett mosaikkklorose. Bladene kan dø helt av, knollene blir noen ganger angrepet og viser mørke flekker, som imidlertid ikke trenger spesielt dypt i forhold til jernflekkene.

Jordbårne patogener kan gjøre potetdyrking i et område ulønnsomt i årevis. Et reelt alternativ er dyrking i potte, fordi de fleste skadedyr ikke får tilgang her. Våre Plantura økologisk tomat- og grønnsaksjord egner seg også til potetdyrking. Den har et høyt kompostinnhold, er også forgjødslet og gir viktige næringsstoffer de første ukene etter planting.

Vanlige potetskadedyr

Ulike skadedyr gir fôringsmerker på poteter, noen ganger bare på planten, men ofte også på de smakfulle knollene. Vi presenterer de vanligste potetskadedyrene og gir tips om hvordan du kan forebygge og bekjempe dem.

• Bladlus (Aphidoideae): De små, sugende insektene kan deformere bladene på poteter. I naturen blir småkrypene imidlertid raskt infisert med nytteorganismer som f.eks Marihøne (Coccinellidae), Lacewing larve (Chrysoperla carnea) og Co. desimert og dermed holdt i sjakk.
• Trådorm (Agriotes): De dypgule, noen millimeter lange billelarvene spiser dype tunneler i de næringsrike knollene. Et angrep av trådorm på poteter kan forhindres med jordarbeiding, tidlig høsting (tidlig Variasjon og forspiring) samt en balansert vekstskifte med et brudd i dyrkingen på 4 - 5 år. å redusere.

• Jordorm (Agrotis): Larvene til møll foretrekker å leve i lett, varm jord og kan forårsake alvorlig skade på potetknollene. De gråbrune, opptil 5 cm lange, skinnende larvene krøller seg sammen ved berøring. Møl legger også egg på ugress, så det å hakke potetrekkene er et viktig forebyggende tiltak. Et akutt angrep av meitemark på poteter kan være med nematoder av slekten Steinernema capsicae bekjempes, som ganske enkelt røres i vann og fordeles med vannkanne. For eksempel vår Plantura SC nematoder du kan bruke til dette.
• Colorado potet bille (Leptinotarsa ​​​​decemlineata): Billen overvintrer i bakken og legger eggene sine på undersiden av bladet kort tid etter at de første potetskuddene kommer. Colorado-potetbillelarvene spiser hele potetplanter innen to til tre uker. Oljen til Neem tre (Azadirachta indica), for eksempel i form av vår Plantura skadedyrfri neem, kan injiseres mot Colorado-billelarvene i de unge larvestadiene L1 - L3. En daglig sjekk av plantene er derfor spesielt viktig for ikke å gå glipp av de sensitive stadiene. Coloradobiller og larvene deres kan høstes hvis de allerede er for store til å behandles med neem.

• Cystedannende potetnematoder(Globodera): Hvis det settes poteter med for få års mellomrom, kan de skadelige nematoder kolonisere og gjentatte ganger angripe plantenes røtter. Et kraftig angrep indikeres av vekstforstyrrelser og gulfarging av bladene. Små, brunaktige cyster vises på røttene som kan vedvare i jorden i opptil 15 år. Potetplanten gir opptil 50 % mindre avling. Et bredt vekstskifte uten ekstra vertsplanter og resistente varianter forhindrer nematodeangrep.
• Voles(Arvicolinae): Ulike typer Arvicolinae, spesielt markmusen (Microtus arvalis) gnager i potetknollene og kan gjøre stor skade. Over bakken kan individuelle skudd visne og dø fordi røttene deres er kuttet. I vår spesialartikkel kan du lese alt om gnagere og hvordan de har det Drive voles bort kan.

Mange potetsykdommer kan forebygges eller begrenses ved god vekstskifte og blandingskultur i stedet for monokultur. Vi gir tips om hva du kan gjøre med Blandet kultur av poteter bør ta hensyn til og hvilke naboplanter som er egnet.