Dyrking av sopp på kaffegrut: planting, stell & Co.

Med litt tålmodighet og litt kaffegrut kan du dyrke din egen sopp hjemme. Vi viser alt om innkjøp, stell og hogst av skogboerne.

Mange steder havner kaffegrut i søpla eller i hvert fall i søpla hver dag kompost. Det er fortsatt relativt ukjent at den næringsrike resten av den daglige kaffekoppen også er ideell for dyrking av et bredt utvalg av spiselige sopp. I det følgende får du vite alt om dyrking av sopp på kaffegrut.

Så rart som det høres ut: De morsomme skogsbeboerne kan også lett dyrkes på kjøkkenet. Vi viser deg hvordan du dyrker sopp på kaffegrut nedenfor.

Kaffegrut for dyrking av sopp

Den næringsrike kaffegruten har den siste tiden blitt brukt stadig oftere som substrat for matsopp, og det er det gode grunner til. Drikker vi en kopp kaffe, bruker vi bare i underkant av én prosent av biomassen til den originale kaffebønnen. Resten blir til overs som et fint, varmt luktende underlag. Men i stedet for å kaste den i søpla, bør den heller i senga og i grytene. Kaffegrut inneholder spesielt mye nitrogen og kan derfor brukes som gjødsel ikke bare for sopp, men også for planter. Det organiske materialet brytes også lett og raskt ned av mikroorganismer i jorda og er da tilgjengelig for plantene. En artikkel spesielt for bruk

Kaffegrut som plantegjødsel Du finner her.

En annen fordel for soppdyrking er at kaffegruten frigjøres fra skadelige mikroorganismer som mugg og bakterier ved det varme brygget. Kaffegruten fra filtermaskiner egner seg spesielt godt til soppdyrking. Den inneholder knapt noen soppdrepende stoffer, slik det ofte er med ferske bønner. Restene fra den selvkvernende espressomaskinen er mindre egnet som leveområde for soppen. Kaffegruten bør ikke være eldre enn to til tre dager, ellers øker faren for muggvekst igjen. Frysing av ferskt sett forhindrer dette i stor grad og dermed kan du også fylle på med en liten mengde.

Hvordan er en sopp bygget opp?

Selve soppen er usynlig for oss mesteparten av tiden, fordi den lever i bakken og sjelden tør å stige til overflaten. I vakkert fuktig og næringsrik skogsjord dannes et ekte nettverk av soppceller, de såkalte hyfene, under og mellom røttene til trærne. Alle cellene til sammen ligner et tett nettverk av de fineste røttene og kalles mycel. Soppens mycel kommuniserer under jorden med naboer og trær, fordøyer organisk materiale og frigjør næringsstoffer fra jorda. Når forholdene blir fuktigere, kaldere og mørkere - i vårt tilfelle for eksempel om høsten - danner soppen fruktlegemer. De springer bokstavelig talt opp som sopp og gleder mange dyr og menneskesamlere.

De paraplyformede eller sfæriske fruktlegemene tjener soppmyceliet kun for reproduksjon. Over bakken slippes tusener og tusenvis av sporer ut for neste generasjon, og etter noen uker kan man ikke se noe til selve soppen. Mycelnettene kan vokse til ekte kjemper og noen ganger veie flere tonn og nå mange kvadratkilometer. For soppdyrking hjemme må myceliet til den spiselige soppen lages til å danne fruktlegemer.

Kjøp soppgyting: Anbefalte forsyningskilder

I begynnelsen av din egen soppdyrking trenger du litt mycel, som vanligvis er på et lite stykke tre eller underlag. Denne tørre, hendige enheten kalles også soppgyting eller vaksinegyting, da den brukes til å "pode" substratet med soppen og la det vokse gjennom. Startmycelet selges i ulike nettbutikker, noen ganger som stripete tredybler eller løst i plastposer. Soppdyrkingssett med ferdig substrat kan selvsagt også mates med kaffegrut.

På Internett sirkulerer det mange ulike tilbud for egen soppdyrking. Men også i noen hagesentre finnes det nå voksesett for de mest forskjellige typer sopp. Vi har valgt ut noen tyske kilder for deg.

Sopppakke har sendt ulike typer sopp fra Nürnberg i en årrekke, blant annet som stamfisk for dyrking på kaffegrut. I tillegg kan mycelet kjøpes lokalt i byen.

Sopp- og utstyrsbutikk basert i Münsterland har tilbudt et bredt utvalg av varianter for hobby- og kommersielle dyrkere siden 2013.

Sopp hanner fra Sachsen sender sertifiserte økologiske soppsubstrater - også spesielt for dyrking på kaffegrut. Voksesett er nå også tilgjengelig i Dehner hagesenter.

Dyrk spiselig sopp selv

Hvis du har lyst til å prøve deg som soppdyrker, bør du informeres om følgende aspekter.

Hvilke typer passer?

Det finnes mange forskjellige typer sopp, hvorav noen lever av ved, blader eller halvnedbrutt organisk materiale. Her kan du finne ut hvilke arter som også trives på kaffegrut hjemme hos deg.

'Østerssopp' (Pleurotus ostreatus): Disse trelevende spiselige soppene vokser i klynger fra underlaget og danner flate, nedpressede hatter som rulles opp i kantene når de er unge. De finnes i fargene dueblå, grå, hvit og lysebrun. De kalles også kalvesopper på grunn av konsistensen. Smaken er veldig fin og mild og egner seg derfor godt til supper, sauser og kjøttretter

Lime østerssopp / sitrongul østerssopp (Pleurotus citrinopileatus): Lys gul matsopp som er nært beslektet med østerssoppen, som også kan sees i form av fruktlegemene. Smaken minner om sitron, noe som gjør den veldig interessant som tilbehør til fisk eller salater.

'Rose østerssopp' (Pleurotus djamor): Også kalt flamingosopp på grunn av sin blekrosa farge. Soppen er i slekt med østerssoppen og har en vifteaktig, lamellbelagt fruktkropp med fløyelsmyk overflate og fin soppsmak. Allsidig i bruk.

'Shiitake' (Lentinula edodes): En fawn matsopp med lyse flak på den runde hatten og lysebrun-hvitaktig stilk, som er veldig populær i det asiatiske kjøkkenet på grunn av umami-smaken. Passer til alle slags retter.

'Pioppino' / 'Südlicher Ackerling' (Agrocybe cylindracea): Brunlokket, middels stor matsopp med hvit stilk som forekommer naturlig på poppel. Den har en nøtteaktig, kastanjeaktig smak med fast kjøtt og kan brukes på samme måte som villsopp.

Plassering og klima for soppdyrking

Kule steder med rundt 10 til 15 ° C og høyest mulig luftfuktighet er spesielt egnet for dyrking av matsopp. Sopp føles spesielt godt i et minidrivhus. Direkte sollys bør unngås, og det samme bør tørke ut underlaget. Sopp trenger litt lys, men for at de skal vokse ordentlig trenger den bare å være moderat lys. Ligger underlaget ved vinduet må man passe på at det ikke blir trekk, for det tåler ikke soppen i det hele tatt.

Inokulering og pleie av myceliet

I begynnelsen må tørt underlag bløtlegges i vann over natten slik at mycelet stimuleres til å vokse. Inokulerte tredybler er vanligvis fuktige nok og kan settes direkte inn i kaffegruten. Det fuktige underlaget blandes nå med kaffegrut i en bolle. Forholdet bør være rundt 8:2 kaffegrut til frøsubstrat. I tillegg løsner fin flis eller halm blandingen og sørger for en balansert vannbalanse. Blandingen helles nå i en blomsterpotte, en pose eller et stort glass og dekkes bare lett til slik at det fortsatt kan komme luft inn i den. Alternativt kan du bore hull i lokket eller perforere posen med tannpirkere. Nå må mycelet få vokse gjennom hele underlaget. Dette tar omtrent to til tre uker, hvor du alltid må sørge for at det er tilstrekkelig med fuktighet og om nødvendig bare tilsette litt kaldt vann fra springen. Vannlogging må unngås for enhver pris, ellers kan myceliet dø. Nå bør du være tålmodig, for etter ytterligere 10 til 14 dager vil de første fruktlegemene gradvis dukke opp. Ved poser skal plasten kuttes i X-form med en skarp kniv slik at soppkulturen får plass til å vokse ut.

Høst sopp

Så snart de første soppene dukker opp, kan du tenke på innhøstingen. Hos noen arter, for eksempel soppen, ruller den nedoverbuede kanten seg sakte ut med økende størrelse og rives deretter. Nå er det perfekte tidspunktet for å fjerne soppen enten med en skarp kniv eller ganske enkelt for hånd med en lett vridende bevegelse. Innhøsting skal foretas senest når sporene til fruktlegemene har falt ut og er synlige som et brungråaktig belegg under hettene. For nå har soppen tjent sin hensikt og dør i løpet av kort tid.

Hvis alle fruktlegemer er høstet, bør substratet få lov til å suge seg skikkelig med vann. Etter en stund vil det komme i mål igjen. Etter omtrent en eller to høstebølger, avhengig av mengde, er næringsstoffene i kaffegruten i stor grad brukt opp og må etterfylles. Det utlutede substratet kan nå brukes som soppgyting og blandes med fersk kaffegrut, fyll flere kar. Du får altså ikke bare din egen matsopp, men kan også enkelt formere og gi dem videre.

Bruk av fersk sopp

Den ferskeste soppen du kan få varer dessverre ikke særlig lenge og bør derfor oppbevares i kjøleskapet og inntas innen tre dager. Selvfølgelig kan du fryse, tørke eller sylte din egen avling for å nyte den lenger. Smaken er imidlertid best når de ekstraordinære plantene går rett i kasserollen. Matsopp kan imidlertid også spises rå og dermed sikre en unik smaksopplevelse.

Hvordan du kan dyrke sopp som et alternativ på trestammer, kan du finne ut her i vår spesialartikkel.