De krydrede, varme frøene av karve er veldig populære. For å kunne høste dette riktig må det imidlertid fremfor alt vannes skikkelig.
Hell karvefrø ordentlig
Som mange populære kulinariske urter, karve (Carum carvi) dens opprinnelse i de mildere og tørrere områdene i Middelhavet og Midtøsten. Men karven skiller seg ut fra sine smakfulle kolleger. Mens de fleste middelhavsurter liker gjennomtrengelig jord og vanligvis takler tørre perioder godt, foretrekker karve tung leirjord og en rik vannforsyning.
Selv i korte tørkeperioder bør urten også vannes ved dyrking i bedet for å sikre optimal tilførsel. Selvfølgelig må du finne riktig mengde, for selv karve kommer ikke godt overens med vannlogging. For uhemmet vanning setter innhøstingen i fare på grunn av det økte angrepspotensialet med ulike rotsopper. Hvis krydderet dyrkes i kar, på den ene siden, på grunn av dannelsen av en pælerot på ca 15 cm lang, er det viktig å sørge for at det har riktig størrelse. Men også tilstrekkelig tilførsel av vann favoriseres av et noe større fartøy. Ved valg av underlag er det også viktig å sørge for god vannlagring. Er du i tvil kan leire eller leire også blandes inn.
Høste karvefrø riktig
Hvis dyrkingen av den to år gamle urten har vært vellykket, kan de ettertraktede karvefrøene høstes i juli i det andre dyrkingsåret. Enten klippes bare blomsterstandene eller hele plantene av. I prinsippet spiller det ingen rolle, for planten vil uansett dø samme år. For å komme til de krydrede frøene, må høsten først tørkes. Sæden kan deretter spyles ut. I tillegg til frøene kan imidlertid bladene på karven også brukes som erstatning for dill eller persille. Siden bladene mister de essensielle oljene som gir dem smak så snart de blomstrer, bør de kun høstes til de blomstrer. Her bør du også være litt mer tilbakeholden, for jo mer bladene høstes, jo mer svekkes planten og dette går alltid på bekostning av karvefrøhøsten. Når frøene er høstet, kan også påleroten høstes. Denne har en subtil smak av karve og kan tilberedes som grønnsak.