Jordkastanjen er en original, nesten glemt rotgrønnsak. Med sin spesielle smak erobrer knollen i økende grad sentraleuropeiske hager igjen i disse dager.
Flere plantearter fra familien umbelliferae (Apiaceae) er kjent som kastanjer på grunn av sine spiselige rotknoller. I denne artikkelen presenterer vi en innfødt representant for kastanjen: knollen (Bunium bulbocastanum). Her vil vi vise deg hvordan du kan dyrke spisskummen i din egen hage og hvordan den brukes.
innhold
- Jordkastanje: opprinnelse og egenskaper
- Dyrk jordkastanjer
- Riktig omsorg
- Innhøsting og bruk av knollen spisskummen
Jordkastanje: opprinnelse og egenskaper
Den knoll spisskummen, også kalt vanlig eller ekte knoll spisskummen, er hjemmehørende i Europa, hvorved dets distribusjonsområde alle varmere, sub-oseaniske områder mellom Tyskland og Marokko inkluderer.
Navnet "jordkastanje" kommer sannsynligvis av at knollene tidligere ble samlet som kastanjer i stedet for å dyrkes som grønnsaker. I tillegg til knoll spisskummen inkluderer begrepet jordkastanje andre arter, hvorav vi vil nevne de viktigste:
- Løkformet kalvehode (Chaerophyllum bulbosum)
- fransk jordkastanje (Conopodium majus)
- vietnamesisk kastanje (Oenanthe stolonifera)
- sørlig kastanje (Oenanthe pimpinelloides)
- Langstrakt jordkastanje (Oenanthe silaïfolia)
Den vanlige spisskummen blir mellom 30 og 60 cm høy og danner 10 til 20-strålede, hvite blomsterskjermer. Knollskummen blomstrer mellom juni og juli og får ofte besøk av insekter. Stengelen er rund, rillet og grener ut i den øvre delen. Stilkbladene er langstrakte og elliptiske i det nedre området. Lenger oppe sitter de på kanten av den hvite bladsliren, er trekantede og to til tre finnede. Den sfæriske planteknollen, hvori tuben spisskummen lagrer sine reserver, sitter under jordoverflaten og er 3 til 4 cm tykk.
Dyrk jordkastanjer
Siden knollen spisskummen er klassifisert som truet i noen regioner i Tyskland, er det ikke tilrådelig å samle ville planter. Det er imidlertid ikke vanskelig å dyrke planten i egen hage og knollene er større i hagejord enn i naturen.
En moderat tørr og solrik plassering er ideell for dyrking. Knollskummen forekommer naturlig på kalkholdig leire- og leirjord. Den lite krevende planten kan imidlertid med hell dyrkes på all godt drenert, moderat næringsrik til næringsrik, ikke for sandholdig hagejord.
Frøene kan dyrkes i frøbrett eller sås direkte utendørs fra juni. Sådybden er 2 cm. Etter omtrent tre uker spirer plantene og kan prikkes ut i en avstand på 20 til 30 cm. Plantene trenger vanligvis det første året for utvikling, så knollene kan først høstes i det andre året.
Knollkummin sår ofte seg selv og må ikke nødvendigvis sås på nytt hvert år. I eldre planter er det mulig å dele knollene for formering.
Riktig omsorg
De originale knollgrønnsakene er absolutt hardføre og robuste mot sykdommer og voles. I tørre somre er det lurt å vanne kastanjene av og til slik at større knoller utvikles. Generelt tåler imidlertid knollspissen tørke bedre enn vannlogging, noe som kan føre til rotråte.
I fint smuldrete og humusaktige hagejord danner kastanjene mye større knoller enn ville planter. Regelmessig mulching og spredning av fast organisk gjødsel, som hestegjødsel med halmporsjon, fremmer jordstrukturen og jordlivet.
Vår er også egnet for å vedlikeholde og bygge sunn hagejord Plantura organisk jordaktivator spesielt bra. Den returnerer næringsstoffer til hagejorda og aktiverer jordliv gjennom en høy andel organisk materiale og levende mykorrhizasopp. Vi anbefaler å bruke jordaktivatoren om høsten. De aktiverte mikroorganismene kan da optimalt gi næringsstoffene fra en kompost- eller gjødselpåføring til plantene om våren. En primært organisk gjødsel som støtter aktivt jordliv er egnet for vårgjødsling. Våre Plantura organisk universalgjødsel består av 100 % naturlige råvarer og kan brukes optimalt av sunn jord. Dette fremmer sunn plantevekst og dannelsen av større kastanjeknoller.
Innhøsting og bruk av knollen spisskummen
Kastanjene høstes fra august til oktober. De 3 til 4 cm tykke knollene kan enkelt graves opp. De smaker krydret og søtt som persille og kan spises rå eller kokt. Den intense og krydrede smaken gjør dem ideelle til å krydre supper og andre retter. De sunne knollene inneholder tanniner og beriker vinterkjøkkenet med vitamin C. Ingrediensene i alle deler av karveplanten sies å ha en vanndrivende og snerpende effekt.
De krydrede bladene på knollen kan brukes som persille. De sigdformede, brune frøene kan også høstes og brukes som en jordnøtterstatning for karvefrø.
Løk og ekte karve er fjernt beslektet fordi de systematisk tilhører samme underfamilie. I vår spesialartikkel viser vi hvordan og når du kan bli ekte Høst karvefrø ordentlig.
