Buksbom er veldig populær hos oss. Men igjen og igjen dukker spørsmålet opp om boksen virkelig er giftig og kan være farlig for mennesker. Vi presiserer nedenfor.
Til buksemøll smak på de skinnende, mørkegrønne bladene buksbom (boksy) bra - til irritasjon for mange hageelskere. Men hva med fordøyeligheten for mennesker og kjæledyr? Les mer om det i den følgende artikkelen.
innhold
-
Buksbom: Giftig for barn og voksne?
- Symptomer på boksforgiftning
- Mottiltak og førstehjelp
- Buksbom: Giftig for hunder og katter?
Buksbom: Giftig for barn og voksne?
Buchs har blitt dokumentert som en kulturplante siden antikken, og dens lange levetid er årsaken til dens mystiske betydning som en udødelighetsplante. Bruken som medisinplante med feber- og smertestillende effekt har også lange tradisjoner, men er svært problematisk. Fordi de rundt 70 forskjellige alkaloidene, fremfor alt buxin, som finnes spesielt i plantens røtter og blader, er svært giftige selv i små doser når de tas oralt. Det hjelper lite at planten har et høyt innhold av verdifulle eteriske oljer og vitamin C.
Likevel er det ikke umiddelbart nødvendig å klare seg uten buksbom som hageplante. Forgiftning, spesielt hos voksne, er sjelden fordi alle deler av buksbomen smaker bittert og blir derfor sjelden spist i livstruende mengder. Esken har heller ingen attraktive frukter eller frøskaller som kan friste til å spise, slik tilfellet er med den giftige barlinden (skatter) saken er. Har du med deg barn og kjæledyr er det likevel viktig å være klar over farene. Fordi følgende gjelder: jo lavere kroppsvekt, jo lettere er det å nå den farlige dosen når man tar den oralt.
Symptomer på boksforgiftning
Alkaloider fungerer som nevrotoksiner ved å ta plassen til kroppens egne nevrotransmittere i synapsene, og forstyrrer dermed overføringen av informasjon. Symptomene på alvorlig buksbomforgiftning er først spenningstilstander, som deretter blir til symptomer på lammelser, kramper og skjelvinger. Kvalme med oppkast og diaré er typiske bivirkninger av forgiftning. Et blodtrykksfall kan da oppstå svært raskt, som i verste fall kan føre til sirkulasjonskollaps og til og med død. Det finnes ingen motgift, men menneskekroppen er i stand til sakte å bryte ned de farlige stoffene selv ved lave doser.
Mottiltak og førstehjelp
Det er lurt å lære barn fra tidlig alder at du må spørre før de smaker på en plante i hagen. Svært små barn skal selvfølgelig ha tilsyn til enhver tid. Hvis det, til tross for alle forholdsregler, oppstår forgiftning, ring alltid en ambulanse eller giftkontrollnummeret først. Der vil du få de nødvendige rådene, for hver forgiftning må behandles forskjellig.
Hvis du er sikker på at giftstoffene i buksbom er årsaken til symptomene, la barn spytte ut deler av planten som ennå ikke er svelget. Hvis inntaket er nylig, kan det også være nyttig å fremkalle brekninger for å hindre at giften tas opp i kroppen. Hvis barnet allerede har kramper, vil dette neppe være mulig. Saltoppløsning som brekningsmiddel bør unngås, spesielt hos barn. Men hvis barnet kaster opp, støtt det ved å støtte pannen og hjelpe det til å posisjonere seg slik at oppkastet ikke kommer inn i luftveiene.
Du bør ikke under noen omstendigheter prøve å få en bevisstløs person til å kaste opp! I dette tilfellet bør personen plasseres i stabil sideleie inntil redning kommer.
Buksbom: Giftig for hunder og katter?
Alkaloidene i buksbom er også giftige for kjæledyr. Hunder og katter kan bli påvirket, selv om å spise planten kanskje ikke er spesielt attraktivt for dem. Spesielt må du passe deg for små planteetende kjæledyr som gnagere eller kaniner. Deres utendørs innhegninger og bur bør plasseres i trygg avstand fra boksen. Den dødelige dosen for hunder er kjent: 0,1 gram buxin per kg kroppsvekt, som tilsvarer rundt 5 til 10 gram av stoffet (dvs. de respektive plantedelene), anses som dødelig. Det er også rapportert om dødelig forgiftning hos griser som bruker trimmede boksskudd som sengetøy.
Til tross for den respektable toksisiteten til buksbom det er et vakkert tillegg til hagen din og risikoen for forgiftning bør ikke overvurderes eller undervurderes. Du kan finne ut mer om den eviggrønne busken i vår spesialartikkel.