Høst, bruk og spis linfrø riktig

Linfrø regnes som en regional og sunn supermat. Hos oss vil du lære alt om høsting, lagring og effekter av linfrø på fordøyelsen.

Linfrø er frøene til vanlig lin (Linum usitatissimum), som også kan dyrkes i hagen. På grunn av de mange fordelaktige egenskapene, bør linfrø være en del av ethvert sunt kosthold. Vi gir tips om høsting av linfrø, optimal lagring og hva du bør tenke på ved kjøp og bruk av linfrø.

Høsting og lagring av linfrø

Linens frø modnes midtsommer fra slutten av juli til midten av august, når plantene dør og blir brune. Det viktigste tegnet på at linfrøet er tørt nok og derfor klart for høsting er raslingen av kornene i kapslene. Ved høsting skjæres hele planten av og legges i en burlapsekk eller pose for å treske ut frøene. Ved hjelp av en steinkjevle kan kapslene lett knekkes opp uten å skade linfrøene. Alternativt kan du frigjøre frøene ved å gå over dem med føttene. Det høstede linfrøet bør renses ved sikting eller luftstrøm for å fjerne kapselrester og andre plantedeler. Fersk linfrø kan presses direkte inn i olje. For å lagre linfrøene bør de først tørke i romtemperatur i noen dager. Frøene finner ideelle forhold i et kjølig, tørt og mørkt miljø, for eksempel fylt i murglass. Linfrø kan lagres i ca to år uten å nøle.

Tips: Nypresset linolje kan kun oppbevares i kjøleskapet i cirka to måneder, da den fort harskner.

bruk av linfrø

Linfrø kan nytes rene eller i form av linfrøolje. Oljen deres er høy i omega-3 fettsyrer og bør derfor ikke varmes opp. Den nøtteaktige, gyllengule linoljen er ideell for tilberedning av salater, kalde forretter, pålegg og pesto.

Oljemaling og glasur kan også lages meget godt av linolje.

Presskaken fra oljeutvinning kan brukes som dyrefôr.

De rene frøene finnes derimot tradisjonelt i müsli, barer og bakevarer. Linfrøspirer kan dyrkes i hvilken som helst vinduskarm fra ubehandlede frø og høstes etter bare tre dager. I vegansk mat brukes den gelatinøse massen til det hovne linfrøet som eggerstatning eller som et alternativ til pudding.

Bruk linfrø eller chiafrø og psyllium? Chiafrø (Salvia hispanica), linfrø og psyllium (plantago) alle har en positiv effekt på fordøyelsen. De har et høyt fiberinnhold, høy svelleevne og anses å være supermat. Linfrø kan imidlertid produseres regionalt i innenlandsk dyrking, mens chiafrø og psylliumfrø så langt har vært dyrkes hovedsakelig i Sør-Amerika og India og har derfor et stort økologisk fotavtrykk årsaken.

Hvordan bør du spise linfrø?

Linfrø kan legges til mange retter og konsumeres daglig. Dagsdosen er mellom en og to spiseskjeer, med en kortvarig tarmkur i noen dager kan opptil 45 g per dag tas. Det er viktig å alltid drikke nok vann med det svulmende linfrøet.

Kan du spise linfrø rå?

Linfrø kan spises rå uten problemer. Oppvarming ved baking, steking eller steking har til og med en negativ effekt på deres sunne ingredienser. Linolje er derfor kaldpresset og skal kun brukes kjølig.

Skal du spise linfrø malt eller hele?

Linfrø i knust eller malt form gir en mye bedre overflate for magesyre å angripe enn hele frøet, som ofte skilles ut hele hvis det ikke tygges. På den annen side kan mineraler, proteiner og fettsyrer lettere tas opp fra frø som allerede er knust. Ideelt sett lager du alltid linfrømåltidet ferskt selv, fordi viktige ingredienser går tapt over tid under lagring. Malt linfrø eller gryn kan derfor bare holdes i ca. seks måneder uten tap eller endringer i smak. Imidlertid vedvarer hevelseseffekten enten linfrøet knuses, males eller spises hele.

Må du bløtlegge linfrø?

Linfrø trenger i prinsippet ikke å bløtlegges, da de binder vann uansett på sin vei gjennom fordøyelseskanalen og utvikler også sin svulmende effekt. Å bløtlegge linfrø på forhånd kan imidlertid være nyttig hvis du har fordøyelsesproblemer. Den såkalte linfrø-teen sies å fungere spesielt godt mot forstoppelse, irritabel tarm, irritasjon i mageslimhinnen og halsbrann. Her får to teskjeer med i beste fall nykvernet linfrø svelle i 200 ml kaldt vann i ca 30 minutter og deretter filtreres væsken gjennom en fin sil. Fordøyelsesstoffene frigjøres fra frøene og drikkes rent.

effekt av linfrø

Takket være slimet kan linfrø svelle opp med vann og dermed øke volumet på maten. Dette fremmer tarmaktivitet i tarmen, og det er derfor linfrø brukes til å behandle forstoppelse. De er mest effektive rundt 12-24 timer etter inntak. Inntatt i overkant eller hvis for lite har blitt drukket, er effekten av linfrø reversert og kan føre til forstoppelse eller til og med tarmobstruksjon. Den maksimale daglige dosen linfrø bør derfor ikke overskrides, og det bør alltid utvises forsiktighet for å sikre tilstrekkelig væskeinntak. Linolje har en lignende avføringseffekt uten å binde vann og finnes også som kapsel.

Linfrø til hester: Ved hestehold kan linfrø tilsettes fôret ved fordøyelsesproblemer og lett kolikk. Ideelt sett bør malte linfrø få svelle før de gis til hester slik at de aktive stoffene kan absorberes godt.

Linfrø for hunder: Hunder har også godt av linfrø, for de firbeinte får fort problemer med fordøyelsen. Også her bør du sørge for å drikke nok væske ved fôring og gi linfrøet med vann. De sunne ingrediensene fører også til skinnende pels eller hår hos mennesker og dyr.

Er linfrø sunne?

Linfrø er sunne og lavkarbo frø. De består av rundt 25 % ufordøyelig fiber, 25 % protein og 30-45 % olje, med spesielt høye umettede omega-3-fettsyrer. I tillegg finnes mineraler som jern og vitamin E og K i linfrø. Linfrøspirer kan ligne på karse (Lepidium sativum) vokser i vinduskarmen hele året og gir dermed næring og vitaminer også i den kalde årstiden. Linfrø regnes imidlertid som kalsiumtyver, og derfor er frøene alltid best kombinert med kalsiumholdig mat som meieriprodukter eller kål (Brassicaceae) liker kål (Brassica oleracea var. sabellica) eller brokkoli (Brassica oleracea var. italiana) er konsumert. Tradisjonelt blir den nøtteaktige linoljen rørt inn i kvark som dip til kokte poteter.

En annen oljeavling som kan dyrkes og høstes i din egen bakgård er oljereddik (Raphanus sativus var. oleiformis). Vi introduserer kålplanten (Brassicaceae) og gir tips for vellykket dyrking av grønngjødselplanten.