Kompost er en verdifull komponent i mange pottejord. Her forklarer vi hvor du best kan kjøpe det og hvordan du blander kompostjord selv.
I tillegg til de velkjente torvholdige pottejordene, ser man i økende grad i hageområdene til byggevarebutikker, i hagesentre og barnehager også de som i stor grad kompost bestå. Disse kompostene – ofte i organisk kvalitet – erklærer krig mot overutnyttelse av truede myrområder. Produksjonen av pottejord kunne dermed igjen skje i en resirkuleringsøkonomi. Denne artikkelen inneholder en definisjon og et skille fra ren kompost, en liste over mulige sekundære komponenter og også en kort sammenligning med torv. Til slutt finner du en sammenstilling av ulike produkter samt instruksjoner for blanding av egen kompostjord.
innhold
-
Kompostjord: definisjon og fordeler
- Digresjon: Tekniske termer for underlag
- Tilslag i kompostunderlag
-
En sammenligning av kompostsubstrater og torvsubstrater
- Egenskaper til torv
- egenskaper til kompost
- Fordeler med kompost som underlag
- bruk kompost
- bruk kompost
-
Konklusjon: kjøpe kompost eller lage den selv?
- Kjøpe kompost: fordeler
- Kjøpe kompost: ulemper
- Lag kompost selv: fordeler
- Lag kompost selv: ulemper
Kompostjord og kompost er på ingen måte to begreper som kan brukes synonymt: mens kompost er ren Som et produkt av kompostering er kompostjord en blanding, komposten inneholder. Kompost kan deles inn i ulike typer og modningsgrader. Grønn avfallskompost refererer til kompost laget av ganske næringsfattig grønt avfall, mens biokompost er kompost laget av næringsrikt organisk avfall. Komposter som er fattige på næringsstoffer brytes ned betydelig mindre i jorda og gir følgelig mer humus for jordforbedring, mens næringsrik kompost gir mer plantenæring. Fersk kompost har kun vært kompostert i fire til åtte uker, er rik på næringsstoffer og brytes raskt ned av mikroorganismer i jorda. Under gode forhold oppstår ferdigkompost først etter fem til seks måneder og gir færre næringsstoffer, men er til gjengjeld mer motstandsdyktig mot mikrobiell nedbrytning. Det tar ett til to år å produsere modningskompost – denne er ekstremt stabil, men gir knapt nok næring.
Ferdig og moden kompost samt grønn avfallskompost kan spesielt godt brukes til produksjon av kompost.
Sammendrag av forskjeller mellom kompost og kompostjord:
- Kompost refererer til det rene råtneproduktet, kompostjord betyr blandinger som blant annet inneholder kompost
- Kompostjord inneholder sekundære komponenter som er ment å komplementere kompostegenskapene
- Økologisk kompost er langt mer næringsrik enn grønn kompost
- Ferskkompost er ung og næringsrik, ferdigkompost er omtrent seks måneder gammel og mindre næringsrik; Moden kompost er 1-2 år gammel og har lite næringsstoffer
- Jo mer næringsfattig en kompost er, jo mer stabil humus inneholder den, som beholdes
- Jo mer næringsrik en kompost er, jo mindre stabil humus inneholder den og jo raskere brytes den ned.
- Ferdigkompost og moden kompost er de mest brukte kompostene i kompostjord
Kompostjord: definisjon og fordeler
Kompostjord – omtalt som kompostsubstrat i den profesjonelle verden – er pottejord som inneholder mye kompost. Siden kompost ofte er relativt rik på næringsstoffer og derfor salt og også ofte har ganske høye pH-verdier, er de kun svært sjelden rene brukt: Såkalte tilsetningsstoffer eller sekundære komponenter i kompost er ment å forbedre kompostens kjemiske og fysiske egenskaper utjevne Mineralkomponenter som sand og knuste murstein, leirmineraler som bentonitt og vermikulitt, perlitt, lavastein, steinmel, ekspandert leire og pimpstein brukes som tilslag. Organiske sekundære komponenter som trefibre, xylitol, barkhumus, kokosnøttfibre eller til og med risskall kan også brukes. Riktig kombinasjon av hoved- og sekundærkomponenter bør gjøre det mulig for kompostjord å gi optimale vekstforhold.
Tips: Vår Plantura organisk jord stoler også på kompost og inneholder strukturstabil grønn avfallskompost med tilsetningsstoffer som trefibre og leire. De er også godkjent for økologisk landbruk og krever ikke torv. Vår Plantura organisk kompost består av 60 % kompost og er forgjødslet slik at plantene føles helt komfortable.
Digresjon: Tekniske termer for underlag
- Et materiale sies å være "inert" når det ikke påvirker næringsnivåene og pH i miljøet i vesentlig grad. Kjemiske reaksjoner med dette materialet finner heller ikke sted i det hele tatt.
- Et materiale er "strukturelt stabilt" hvis det ikke brytes ned av mikrobielle prosesser og dets volum og porøsitet er stabile over lengre tidsperioder.
- Luftkapasiteten beskriver hvor mange luftførende, store porer et materiale har.
- Vannkapasiteten beskriver hvor mange vannførende, mellomstore og små porer et materiale har.
- Nitrogenfiksering er mulig når organisk materiale inneholder mange karbonforbindelser, men lite nitrogen. Mikroorganismer trekker deretter ut nitrogenet de trenger for å overleve fra miljøet for å bryte ned materialet. Som et resultat mangler planter som vokser i området nitrogen. En mangel kan da forebygges ved å «kompensere gjødsling» med en langsiktig nitrogengjødsel.
Tilslag i kompostunderlag
Ytterligere komponenter i kompost omtales som tilsetningsstoffer. Blandingsforholdet til komposten med et utvalg forskjellige tilsetningsstoffer bør være så lavt som mulig gode egenskaper til underlaget med tanke på lufting, strukturell stabilitet, vannkapasitet eller vekt bry seg om.
samlet | egenskaper | effekt i underlaget |
---|---|---|
sand | kvarts korn; lett sur, høy luftkapasitet, permeabel, strukturelt stabil, tung | Forbedrer lufting og vannpermeabilitet, gjør underlag tyngre, krever regelmessig vanning |
knuste murstein | Resirkulerte/defekte murstein; porøs, vannholdende, strukturelt stabil, lett | Forbedrer ventilasjon, vannpermeabilitet og vannholdeevne (i liten grad), alt fra ca. 30 volumprosent |
bentonitt | Volum; næringsbindende, vannlagrende, lett fuktet | Øker vannretensjonskapasiteten, lagrer næringsstoffer og beskytter mot overgjødsling, lett å fukte |
vermikulitt | leire mineral; meget god vannlagring, næringsbindende, lett å fukte, pH-verdi 8, dyrt, inneholder mye magnesium | Øker vannretensjonskapasiteten, sikrer jevn fuktighet, lagrer næringsstoffer og beskytter mot overgjødsling, lett å fukte |
perlitt | Forvitret, knust, oppvarmet obsidian; inert, pH 7,5, meget porøs, lett | Forbedrer ventilasjon og strukturell stabilitet (underlaget henger mindre), gjør underlaget lettere, sikrer jevn fuktighet (alt fra ca. 30 volumprosent) |
skum lava | vulkansk stein; porøs, høy luftkapasitet, frostbestandig, lett | Øker strukturell stabilitet (substratet synker mindre) fra ca. 30 % i volum, forbedrer ventilasjonen |
pimpstein | vulkansk stein; porøs, høy luft/vannkapasitet, veldig lett | Øker strukturell stabilitet (substratet synker mindre) fra ca. 30 volum%, forbedrer ventilasjonen og sikrer jevn fuktighet |
steinstøv | sliping stein; sur til basisk, inneholder plantenæringsstoffer, danner leirmineraler | Gir hoved- og spornæringsstoffer til planter over lang tid, øker leireinnholdet i jord på lang sikt og forbedrer smulestrukturen og vannretensjonsevnen. |
utvidet leire | Sterkt oppvarmet ekspandert leire; porøs på innsiden, strukturelt stabil, høy luftkapasitet, lett | Øker strukturell stabilitet (substratet synker mindre) fra ca. 30 volum%, forbedrer vanngjennomtrengelighet og lufting, letter underlag, krever regelmessig vanning |
trefibre | Resirkulert, i.d. R fra bartre; høy luftkapasitet, ikke strukturelt stabil, nitrogenfikserende, lav vannkapasitet, pH-verdi 5-6, lite næringsstoffer | Forbedrer lufting og vanndrenering, brytes ned mikrobielt mens nitrogen fikseres, øker pH og synker (trenger balanserende nitrogengjødsling), krever regelmessig å vanne |
xylitol/lignitt | Brunkull forløper, knust; lite næringsstoffer, strukturelt stabil, høy vann- og luftkapasitet, lett sur (torvlignende egenskaper) | Forbedrer lufting og vannholdende kapasitet, kan skiftes med kalk og gjødsel etter behov, beskytter mot overgjødsling |
bark humus | Knust gjæret bark; middels vann- og luftkapasitet, inneholder mye kalium, fosfat og spornæringsstoffer | Forbedrer lufting og vanndrenering, forbedrer vannholdingsevnen i mindre grad, beskytter mot pH-svingninger |
kokosmel (cocopeat) | kokosnøttskall slitasje; høy luftkapasitet, god vannkapasitet, lett å fukte, lett, noen ganger salt (observer deklarasjonen, spesielt kalium, klorid, natrium), ellers lite næringsstoffer, strukturelt stabil | Forbedrer lufting og vanndrenering, reduserer vannholdende kapasitet, øker strukturell stabilitet (substratet synker mindre), gjør underlag lettere; Muligens. Sterk gjødslingseffekt, som må tas hensyn til ved gjødsling |
risskall | "halmskall" av riskorn; veldig lett, svært høy luftkapasitet, lav vannkapasitet, strukturelt stabil, nitrogenfiksering mulig, lite næringsstoffer, pH-verdi tilpasser seg andre substratkomponenter | Forbedrer lufting og vanndrenering, krever regelmessig vanning, kan fange nitrogen (trenger balansering av nitrogengjødsling), øker i.d. R Strukturell stabilitet (substratet synker mindre) |
En sammenligning av kompostsubstrater og torvsubstrater
Torvutvinning er skadelig for klimaet, det ødelegger leveområder og forstyrrer vannbalansen i hele områder, siden myrer kan absorbere og lagre enorme mengder vann. Men torvsubstrater er fortsatt regelen, spesielt i profesjonell hagebruksproduksjon, og alternativer er bare unntaket. Dette skyldes ikke minst torvens ubestridte kvaliteter.
Egenskaper til torv
Dens egenskaper, som vi lister nedenfor, gjør den til det ideelle utgangsmaterialet for produksjon av pottejord.
- Løs og gjennomtrengelig for luft (hvit torv selv når vannet er mettet)
- Veldig lett og lett å transportere når den er tørr
- Kan lagre mange ganger sin egen vekt i vann
- Svært lite næringsstoffer, kan derfor gjødsles etter behovene til hver plante
- Strukturelt stabil, så kollapser ikke og opprettholder lufting (hvit torv er mer stabil enn svart torv)
- Lav pH, så surt; det er lettere å justere til ønsket pH med kalk enn å endre et substrat med høy pH til en lavere pH
egenskaper til kompost
I motsetning til torv, er kompost som underlag mye vanskeligere å bruke:
- Avhengig av utgangsmaterialene er det så varierende i mange egenskaper at produksjonen må overvåkes svært nøyaktig for å få et definert resultat
- Ung kompost er ikke strukturelt stabil, kan være svært rik på næringsstoffer og egner seg da ikke til dyrking Egnet for unge planter eller for å dyrke urter og andre magre planter som vokser på for "fete" underlag reagere negativt
- Mens vannholdekapasiteten er høy, er den ikke like høy som for torv, noe som kan bety at et slikt substrat må vannes oftere
- Kompost er kjemisk mindre stabil, den reagerer på en varierende pH-verdi og næringstilsetninger ved å endre egenskapene
- På den ene siden er pH-verdien til kompost variabel - avhengig av råvarene den inneholder, og på den andre siden kan ikke komposten være så lett manipulert mot en ønsket pH som å senke det viser seg vanskeligere enn som så løfting
Selvfølgelig kan disse vanskelighetene unngås i stor grad: ved alltid å utføre den samme målrettede produksjonen av modningskompost Med de samme utgangsmaterialene, som har så lite næringsstoffer som mulig, får du en strukturstabil, næringsfattig kompost med ønsket innhold PH verdi. Bruk av ferdig kompost – som er litt mer næringsrik og mindre stabil – er også mulig og reduserer mengden gjødsel som skal tilføres. Vannlagringskapasiteten og den strukturelle stabiliteten kan forbedres betydelig med xylitol - også kjent som brunkull. Generelt kan tilslag bringe et kompostsubstrat veldig nær egenskapene til torvsubstrater - forskjellen ligger men da likevel i produksjonsinnsatsen, i innkjøpsprisen og i en tilpasset bruk i det profesjonelt produserende Hagebruk.
Fordeler med kompost som underlag
Før du får inntrykk av at bruk av kompost i pottejord kun har ulemper, la oss fortelle deg det Men nå er de avgjørende argumentene, som også gradvis får produsenter og substratprodusenter i Tyskland til å tenke nytt å tvinge.
- Kan gjenvinnes om og om igjen fra industrielle biprodukter og avfall
- Ødelegger ikke leveområdene til sjeldne planter og dyr - slik torvutvinning gjør
- Brenner ikke for klimaendringer, siden ingen bundne klimagasser frigjøres - slik tilfellet er med torvutvinning
- Mulighet for gjødselbesparelser ved bruk av næringsrik kompost, som ikke bare sparer kostnader, men også reduserer nedbrytningen av begrenset fossil mineralgjødsel
- Kan teoretisk sett brukes i hagebruksbedrifter - slik det var vanlig for noen tiår siden - og også i Privat hage produsert etter egne behov og deretter brukt til å blande pottejord vil
- Produksjonen er ikke bundet til et fast sted: Lange transportveier, som er vanlig med torv, er ikke lenger nødvendig
bruk kompost
Kompostjord – det vil si pottejord med kompostdeler – kan vanligvis brukes som alle andre plantesubstrater. Det er næringsfattige og næringsrike jordarter tilgjengelig for ulike bruksområder, så vel som de med ulike pH-verdier og ulike langsiktige gjødslingseffekter. Avhengig av tilsetningsstoffene er de forskjellige i stabilitet og vannretensjonsevne. Så hvis du bestemmer deg for å bruke kompost, er det best å ta vare på plantene dine mens du bruker dem til du vet nøyaktig hva som er best for dem.
bruk kompost
Grønn avfallskompost og modnings- eller ferdigkompost kan blandes og brukes som pottejord. I tillegg brukes alle typer kompost i hagen: som dekkemateriale som skal gjødsles, for å øke humusinnholdet permanent eller som plantegjødsling og for å stimulere jordlivet. Som Kompost som jord eller plantegjødsel Du kan finne ut hvordan du bruker det i denne artikkelen.
Konklusjon: kjøpe kompost eller lage den selv?
Både å kjøpe kompostjord og å blande selv har fordeler og ulemper.
Kjøpe kompost: fordeler
- Kjøpt kompost har en definert kvalitet, næringsstoffene den inneholder, pH-verdien og jordens egnethet er lett å lese på emballasjen
- Hele innsatsen med å produsere eller skaffe kompost samt anskaffelse av tilsetningsstoffer elimineres
Kjøpe kompost: ulemper
- Høy pris og samtidig små leveringsmengder
- Ferdigblandet kompost er ofte ment for en spesifikk bruk, noe som kan gjøre bruken av underlaget lite fleksibelt og gjøre det nødvendig å kjøpe ekstra blandinger
- Småpakninger betyr mye emballasjeavfall og tilsetningsstoffene som brukes har noen ganger blitt transportert over lange avstander, som begge ikke er veldig miljøvennlige
Lag kompost selv: fordeler
- Å blande dine egne substrater gjør deg uavhengig av substratprodusenter og deres priser, ettersom å lage din egen jord koster en brøkdel av prisen på ferdigjord
- Fordi du kan kontrollere hvilke tilsetningsstoffer som brukes, vet du nøyaktig hva som er inkludert og kan gjøre din jord ekstremt miljøvennlig og av høy kvalitet
Lag kompost selv: ulemper
- Kompostering er ganske vanskelig, men du kan unngå det ved å kjøpe kompost billig fra et lokalt komposteringsanlegg
- Alt i alt vet du aldri nøyaktig hvilke egenskaper du har med dine egne blandinger, da de går ganske dypt inn i emnet riktig kompostering senk ned for å få en grov ide om kompostkvaliteten din
Avslutningsvis kan det sies at minimalistiske hobbygartnere kan begynne å kjøpe ferdig kompost (som vår Plantura organisk kompost) anbefales bedre. Dette gjelder spesielt når det ikke trengs så store mengder eller når tiden for hagevedlikehold uansett er strammere enn budsjettet. Bare gartnere med de virkelig grønne fingrene og vilje til å anstrenge seg kan høste fordelene av selvblandet jord. Hvis du tilhører gruppen av hardbarkede, kan du finne ut om det her Lag din egen kompost å informere.