Hvor telttaket har fått navnet sitt fra er umiskjennelig. Men denne takformen har for lengst kommet inn i kretsen av kreative stilistiske virkemidler i boligbygg. Den skiller seg ut fra andre takformer gjennom noen elementære fordeler. Vi forklarer disse forskjellene og gir også en rekke fakta verdt å vite om telttaket.
Form og opprinnelse
Selvfølgelig, bare på grunn av navnet, er forholdet mellom telttaket og det ekte teltet umiskjennelig. Men designet minner også visuelt om den enkleste formen på teltet som består av en sentral stang med en presenning strukket over. De første permanente boligene i form av yurter, enkle hytter og andre former for utseende benytter seg også av denne enkle og effektive takformen.
Det er telttak tilpasset de vanligvis ortogonalt innrettede planløsningene vanligvis bygget opp av fire takflater med identisk helning, som er plassert i et sentralt mønepunkt ta på. Dette resulterer i den nesten uunngåelige kvadratiske formen til en bygning dekket med dette taket. En periferisk underkant av taket forsterker inntrykket av en selvstendig takhette som sitter på konstruksjonen. Et populært kallenavn for bolighus med telttak er for eksempel «sopphus».
Den statiske strukturen
Formen med et sentralt mønepunkt viser raskt at telttaket, til tross for sin visuelle nærhet, må følge en helt annen statisk tilnærming enn som Sadeltak:
1. Sentral mønestøtte
- Vertikal overføring av last fra mønepunktet til de faste komponentene under (tak eller vegg)
- Fra hvert hjørne av bygningen fra hoftesperrer til mønepunkt som øvre støtte- eller koblingspunkt for sperrene
- Periferisk terskel som nedre støttepunkt
- Sperre som bærende elementer i takkonstruksjonen til de enkelte takflatene
2. Purlin konstruksjon
- Omkrets terskel som nedre støttepunkt på sperrene
- Circumferential purlin som øvre støtte, vanligvis ca. en tredjedel til en fjerdedel av sperrelengden fra mønepunktet
- Øvre sperreender fritt utkraget til mønepunktet
- Purliner lastet på fundamentkomponenter via søyler eller vegger
3. Stiv rammekonstruksjon
- Omkrets terskel som nedre støttepunkt for takkonstruksjonen
- Sperre fra bygningshjørnene til mønepunktet, gjensidig støttende, som en stiv rammekonstruksjon uten sentral støtte
- Sperrer plassert på hoftesperrer, eller koblet på samme nivå
Typiske takkonstruksjoner på telttak
Konstruksjonsmessig er mulige taksystemer for telttaket basert på den velprøvde metoden:
- Innsiden: Dampdiffusjonstett sjikt mot inntrenging av fukt fra boarealet inn i isolasjonslaget
- Isolasjonslag
- Diffusjonsåpent undertak for ventilering av fukt som slipper ut fra takkonstruksjonen ved behov i kombinasjon med et annet isolasjonslag
- Bakre ventilasjonsnivå for å fjerne vanndamp som slipper ut
- Utenfor: Takskinn med underkonstruksjon
Til syvende og sist har telttaket begge vanlige alternativer for å implementere denne strukturen i forhold til bærekonstruksjonen:
1. Isolasjon i taket
Isolasjonsnivået tilsvarer sperrenivået. Til dette formål legges isolasjonen inn mellom sperrene som et mykt isolasjonsmateriale. De respektive avgrensende lagene er gitt under og over sperrene. De optisk synlige indre
En kledning av tre eller malt, pusset eller tapetsert gipsplater utgjør enden av takkonstruksjonen.2. Isolasjon på taket
Isolasjonssjiktet bygges opp på det strukturelle sperrelaget og kan lages enten som en myk isolasjon mellom tømmeret eller som et gjennomgående trykkfast isolasjonslag. Som grunnlag for isolasjonslaget skal det bygges et flatt dekke av ulike trebaserte materialer på sperrene. Med denne varianten forblir bærekonstruksjonen synlig i takrommet og kan iscenesettes optisk.
MERK: I motsetning til mange andre takformer, er isolasjon på taket svært utbredt på telttak. Årsaken til dette er det høye antallet konstruksjonselementer og detaljpunkter i sperrene som også er det føre til et stort antall feilpunkter i isolasjonslaget ved montering i konstruksjonsnivå ville.
Takhellingen
Til syvende og sist kan et telttak settes opp i alle helninger fra 0 grader. Fra et teknisk synspunkt gir imidlertid konstruksjonen kun mening fra rundt 10 til 15 grader, siden takflaten ellers hovedsakelig brukes av konstruksjonsdeler. Tilt mellom 15 og ca 30 grader er vanlig i dag. Større helninger i området 45 grader og mer skaper derimot et voluminøst takrom, som imidlertid er svært vanskelig å bruke på grunn av helningen hele veien. I disse tilfellene velges vanligvis en alternativ, mer brukbar takform.
Takbelegg
Et telttak kan forsynes med nesten hvilken som helst takbelegg avhengig av takhellingen. Flate belegg bør foretrekkes fremfor fliser eller shingel, spesielt på små tak ellers er utallige justeringer og kutt av individuelle klosser nødvendig på grunn av graddetaljene som finnes på alle sider ville vært. Typer dekke som kan finnes igjen og igjen er:
- Murstein og betongtakstein - stort sett fra 15 grader, noen modeller fra 10 grader
- Folietak - enhver takhelling
- Grus eller grønt dekke på membrantaket - over 10 grader gir kun begrenset mening
- Skifer, helvetesild og andre lokale dekkevarianter - stort sett fra ca. 15 til 20 grader, avhengig av underkonstruksjon
MERK: Siden telttaket i bolighus ikke har noen nevneverdig historie, finnes det ingen typiske, historiske former for dekke, som halm, tekke eller siv.
Takkonstruksjoner og installasjoner
I utgangspunktet er de enkelte takflatene på et telttak egnet for konstruksjon eller montering av kvister eller takbalkonger. Telttaket er imidlertid inne
Vanligvis brukt med en ganske grunn skråning. Supplert med at takflatene er trimmet på alle sider, er det kun nok takflate igjen ved tak i veldig storformat til å plassere disse konstruksjonene fornuftig. I praksis er selv takvinduer sjelden å finne på telttak.Differensiering fra andre takformer
Fra et rent geometrisk synspunkt er implementeringen av et ekte telttak faktisk bare mulig på firkantede strukturer. I praksis brukes det også generelt for planløsninger som ligger svært nær torget. Men siden en ekte firkant bare svært sjelden kan realiseres av en rekke årsaker, dekker mange spesielle former for telttaket bygningen. Mesteparten av tiden er de veldig like en ekstremt uttalt Valmtak, der enten mønelinjen ble minimert til null med en annen helning av hoften og hovedflaten, eller Punktmøne på telttaket med identisk helling på alle sider, utvidet til en kort, men lineær møne ble til. Den nøyaktige avgrensningen av telttaket fra andre takformer er til syvende og sist vanskelig, men navngivningen er av underordnet betydning med tanke på praktisk gjennomføring.
Kostnad for et telttak
En pålitelig sammenligning av kostnadene ved et telttak mot andre takformer er neppe mulig. Årsaken er vanlig bruk av denne takformen. Mens uavhengige salonger ofte lages i gavl- eller valmtak, dekker telttaket ofte et fullt standardgulv med romhøye vertikale vegger. Men tar man hensyn til de øvrige særtrekkene med hensyn til planløsningskravene for bygg med telttak, bør denne takformen i det minste stå i forhold til andre. Takformer på ingen måte fremstå dyrere på samme bygning.
Fordeler og vanskeligheter
Selvfølgelig har ulike aspekter også en positiv innvirkning på telttaket, mens andre forhold er ganske vanskelige:
fordeler
- God taktekking ellers vanskelig, kvadratiske planløsninger
- På grunn av helningen hele veien har taket lav optisk vekt - takformen ser ut til å være veldig lett
- Lavt loftvolum, derfor en god løsning uten behov for ekstra bruksplass, uten unødvendig store mengder dødrom
ulempe
- Flott konstruktiv innsats
- Mange detaljpunkter og skjæringspunkter
- knapt noen takkonstruksjoner eller installasjoner mulig