Østersplante: alt du trenger å vite om maritim eksotisk

Sjømat fra hagen? Østersplanten smaker nesten som sin navnebror. Vi viser deg hvordan østersplanten føles hjemme hos deg.

Østerssoppen er kjent for mange, men østersplanten? Knapt noen kjenner den sarte bladplanten. Spesielt i Tyskland er planten fortsatt en sjeldenhet. Det er feil, tross alt venter østersplanten (Mertensia maritima) med alle slags evner: Ikke bare smaker den til forveksling lik sjømaten med samme navn, den kan også dyrkes uten problemer. I vår artikkel vil vi vise deg hva østersplanten trenger for å føle seg komfortabel i hagen din.

Østersplante: hva er det?

Østersplanten kommer opprinnelig fra kystområdene i Nord-Europa, for eksempel fra Skottland eller Island. I tråd med det harde klimaet som råder der, er østersplanten meget robust og takler også den tyske vinteren fantastisk. Utseendet skal heller ikke ses bort fra: bare 10 til 15 cm høyt og ganske flatt voksende, er det en attraktiv prydplante med sine blågrønne, lett sølvfargede blader. Østersplanten er spesielt vakker når den blomstrer: de små, blå, hengende blomstene er ikke bare én ekte blikkfang, men bidro også til at østersplanten på folkemunne er kjent som «blåklokker» mange steder i dag. referert til som.

Østersplante: plassering og jordkrav

Heldigvis er østersplanten ganske enkel å tilfredsstille. En solrik eller i det minste delvis skyggefull plass er viktig for dem. Østersplanten, derimot, liker jorden sin sand og humusrik. Fremfor alt er det viktig at underlaget er løst og godt gjennomtrengelig for vann - den lille planten tåler dårlig vannfylling. Planten på sin side klarer seg svært godt i lett salt jord takket være sine maritime røtter – dette gjør den spesielt enkel å dyrke i kyststrøk.

Plant østersplante

Ønsker du å gi østersplanten et nytt hjem, har du i utgangspunktet to muligheter: På den ene siden kan du man sår østersplanten, derimot kan østersplanten deles vegetativt multiplisere. de vegetativ inndeling har fordelen at du kan se direkte resultater og ikke trenger å vente evig på de første frøplantene. Den beste tiden å plante stiklingene er om våren, når temperaturene ennå ikke er for høye, men sen frost er ikke lenger å frykte. Det er imidlertid én stor ulempe: Du trenger allerede en østersplante for å få nye plantedeler. Siden anlegget fortsatt er relativt ukjent i Tyskland, er dette ofte en vanskelig oppgave.

På den annen side er det relativt enkelt å få frø til planten takket være Internett. Frøene kan sås i potter eller direkte i åkeren om høsten, men kan bare dekkes med litt jord, da de spirer i lyset. Videre trenger frøene temperaturer på rundt 5°C for å begynne å spire - så det er ikke mulig å dyrke dem innendørs. Frøene må imidlertid heller ikke tørke ut, derfor bør de vannes regelmessig uten at det blir vann. En ulempe med denne metoden: frøene spirer veldig ujevnt og over lang tid, noe som kan forårsake et stygt bilde i hagen til å begynne med.

Vedlikehold østersplanter

Egentlig er østersplanten relativt lettstelt, men litt støtte skader ikke planten. Regelmessig beskjæring hjelper østersplanten til å holde seg i form og utvikle sterkere stengler. Planten støtter også fjerning av falmede eller overflødige blomster: Dette lar den legge energien sin inn i det hemmelige høydepunktet, nemlig de intenst aromatiske bladene. Ellers vil litt gjødsel gjøre like liten skade som vanlig vanning. Men her bør man være forsiktig: østersplanten tåler ikke tørke eller vannfylling, så et sikkert instinkt kreves. En primært organisk langtidsgjødsel som vår anbefales som gjødsel Plantura organisk universalgjødsel.

Østersplanter i potten

Selv om østersplanten raskt føler seg hjemme i de fleste hager, er potten ofte et verdig alternativ. Det er to hovedgrunner til dette: Østersplanten er en ekte sneglemagnet. De slimete skapningene er gale etter planten og angriper den bokstavelig talt. I senga lykkes det til tross sneglebeskyttelse og Co. neppe for å beskytte østersplanten mot sneglene. En gryte som er plassert litt høyere representerer derimot en uoverkommelig vegg og sneglene har ikke lenger en sjanse.

En annen grunn til pottekultur er at østersplanten kan spre seg nærmest eksplosivt i bedet. Hvis forholdene ligger til rette, formerer den lille planten seg raskt og effektivt via avleggere – andre planter har knapt sjanse og blir drevet ut. I en potte blir østersplanten derimot der den hører hjemme.

spise østersplanter

Selvfølgelig kan du ikke bare se på østersplanten, men også spise den. Fra vår til høst kan du regelmessig hjelpe deg selv til planten. Bare om vinteren er det ikke mulig å høste fordi de overjordiske delene av planten dør av og først spirer igjen neste vår. Du bør heller ikke overdrive med innhøstingen: du bør la omtrent halvparten av bladene stå på planten, ellers risikerer du å dø.

På kjøkkenet er bladene en skikkelig godbit. De smaker fantastisk intenst av sjømat og er det ideelle tillegget til salater eller på brød. Østersplanten smaker også utmerket til fiskeretter. Bladene skal imidlertid ikke kokes. For i det varme vannet mister bladene ikke bare fargen, men også den vakre aromaen.

Som østersplanten er også den sjøgrønnkål (Crambe maritima) en såkalt halofytt (saltplante) og trives i kystjord beriket med løselige salter.