Kompostbeholder: tips til bruk på kjøkkenet

Organisk avfall samles i kompostbeholdere. Her kan du finne ut hvilken bøtte som er best, hva som hører til og hva som fortsatt kan gjøres med avfallet ditt.

Noen ser bare rester i det organiske avfallet som må samles og kastes. Sett under ett er de imidlertid ressurser: de inneholder næringsstoffer og karbon og kan brukes igjen. Dette kan gjøres på gjenvinningsplassen, på en komposthaug, eller til og med på ditt eget kjøkken.

Det første trinnet er imidlertid alltid å velge en kompostbeholder og fylle den riktig. For å holde irriterende fluer unna kompostbeholderen din, har vi samlet noen tips. Til slutt presenterer vi kort to alternativer til vanlig deponering: ormeboksen og Bokashi-bøtten.

Kompostbeholdere på kjøkken og husholdning

Små oppsamlingsbeholdere kan vanligvis brukes til å samle avfall til biobingen eller komposteren på kjøkkenet. En enkel beholder med plastlokk er ofte tilstrekkelig. Men det er selvfølgelig også Ferrari og Rolls-Royces blant kompostbingene. Vi presenterer noen modeller nedenfor.

Emaljerte kompostbinger med stor kapasitet og bærehåndtak i tre for lang levetid, tidløst design og for turer til biobingen eller kompostbingen som er så sjeldne som mulig. Ved bruk av (komposterbar) søppelsekk er det knapt nok ventilasjon, slik at innvendig - også pga det store volumet på 20 liter - gjæringsprosesser og forekomsten av ubehagelig luktende væsker kan oppstå kan. Prisen her er litt over 20 euro.

Kompostbeholdere med plastbøtter som tåler oppvaskmaskin går to skritt lenger. Ventilasjon er muliggjort her av et perforert deksel. Et aktivt kullfilter er plassert bak ventilasjonshullene, som skal filtrere luften som slipper ut fra lukt. Rengjøring er derfor lettere og utviklingen av lukt – som også kan tiltrekke seg fruktfluer – holdes innenfor grensene. Siden 5 liters plastbøtta må passe i oppvaskmaskinen, reduseres kapasiteten sammenlignet med en enklere modell. Prisen er litt over 20 euro.

En enkel en kan vise seg litt mindre elegant Plastbøtte med lokk og håndtak. De finnes i forskjellige størrelser og egner seg også til oppvaskmaskinen. Lokket lukker bøtta slik at ingen lukt slipper ut. Oksygenmangelen kan også her føre til gjæringsprosesser, som også gir illeluktende væsker. Ifølge produsenten er denne bøtten bærekraftig produsert og lett resirkulerbar. Avhengig av størrelse er prisen mellom 8 og 12 euro.

Det er også Plastbøtter med ventil og aktivert kullfiltre. Fordelene er de samme som for emaljemodellen presentert ovenfor, bare utseendet er annerledes. I likhet med den enkle plastbøtten fra Rotho presentert ovenfor, er også denne bærekraftig produsert og lett resirkulerbar.

Alle fire alternativene er tilgjengelige i et bredt utvalg av versjoner, design og størrelser - det er absolutt en passende modell for hver type bruker. Men typen bruk er muligens mye viktigere: tømming er noen ganger tilfelle enn ubehagelig når gammelt, stinkende bioavfall hardnakket setter seg fast i kriker og kroker av søppelkassen sittende fast. For å løse dette ubehagelige problemet er det tre alternativer:

1. EN Organisk avfallsbeholder med glatt interiør og uten hjørner: Eventuell forurensning glir ganske enkelt ut eller kan i det minste enkelt skylles ut med litt vann.
2. Du kan også bruke en søppelsekk laget av resirkulerbart papir eller plast. Tilgjengelige papirposer er alltid laget av resirkulerte papirposer og er aldri trykket med giftig mineralblekk som kan skade mikroorganismene i komposten.
3. Du kan også kle bunnen av søppelkassen med resirkulert, utrykt papir. Svarte utskrifter kan også komposteres, men fargede og blanke er bedre å ikke. Bruk av papir og papirposer er imidlertid kun for små beholdere med tilstrekkelig ventilasjon anbefales: Hvis komposten ligger på den over lengre tid, mykner papiret og fester seg desto mer fast til veggene i container.
4. Gjæringsprosesser sørger for dannelse av klebrig væske og dermed at avisen eller søppelet fester seg i bøtta. Jo mindre og bedre ventilert kompostbeholderen din er, jo færre gjæringsprosesser finner sted og jo mindre setter den seg inne.

Tips: Å kaste enkle aviser i det organiske avfallet ditt er ufarlig siden trykksverten ikke lenger er forurenset med bly i disse dager. Det er imidlertid fortsatt vanlig å fikse trykksverten med harpiks og bruke mineraloljer, som imidlertid fordamper etter trykking. Ingen av dem forårsaker skader i komposten. Vi fraråder imidlertid på det sterkeste å kompostere blanke trykte magasiner. Tungmetaller tilsettes trykkfargene som brukes, som ikke må komme inn i kompostindustriens resirkuleringssyklus.

Sammendrag av kompostbeholdere på kjøkken og husholdning:

• Beholdere i ulike volum er tilgjengelige i emalje eller plast, og med eller uten ventilert lokk.
• Lufting av komposten reduserer gjæring av avfallet.
• Et aktivt kullfilter integrert i lokket reduserer lukt og hindrer dermed fruktfluer i å bli tiltrukket.
• Lite volum reduserer gjæringen og gjør rengjøringen enklere – for eksempel i oppvaskmaskinen. Stort volum sikrer sjeldnere tømming.
• Glatte og runde innerflater, bruk av kompostposer eller avispapir og små, godt ventilerte kompostbinger hindrer at innholdet fester seg i bingen.

Kompostbeholder: hva går i den?

De Det føderale departementet for miljø, naturvern, bygning og atomsikkerhet (BMUB) er ansvarlig for lovregulering av avfallshåndtering. Det er imidlertid ingen landsdekkende forskrift om innholdet i den organiske søppeldunken, fordi det lokale renovasjonsselskapet alltid har siste ord når det gjelder fylling av den organiske søppeldunken. Det som ved første øyekast virker unødvendig tungvint, skyldes til syvende og sist praksis: avhengig av det eksisterende komposteringssystemet og teknologi ved lokale gjenvinningssentraler, kan det være avvik fra Miljøverndepartementets generelle anbefalinger komme. Hvis du ønsker å kvitte deg med noe og ikke vet hvordan, så er her en nyttig en sorteringshjelp.

Følgende hører vanligvis hjemme i biobingen:

• Grønnsaks- og fruktrester (inkludert sitrusfrukter)
• Salatrester (også med dressing)
• Kaffe og te-rester, med poser - hvis uten metall
• Alle meieriprodukter - i mindre mengder (unntatt melk)
• Bein (i normale husholdningsmengder)
• eggeskall
• nøtteskall
• Visne buketter og potteplanter med jord (ingen slips eller metall)
• Busk- og treavskjær, bark og kvister
• plenklipp
• Stauder (plastslips må fjernes)
• ville urter
• mose

Dette hører vanligvis ikke hjemme i biobingen:

• emballasjerester
• knust glass
• steiner og leire
• folier av plast og metall

Følgende behandles forskjellig etter fylke:

• smådyrstrø
• Kokt, saltet
• Kjøttrester og store mengder meieriprodukter

Tips: Hvis du er i tvil, få informasjon fra ditt lokale renovasjonsselskap slik at avfallet ditt ikke skaper problemer når det resirkuleres. Jo flere urenheter som kommer inn i komposten, jo lavere er kvaliteten på komposten og desto vanskeligere er det å sortere komposten. Dette kan også gå ut over deg personlig om du ønsker å kjøpe kompost på gjenvinningssentralen eller kjøpe lokalproduserte hagebruksprodukter ved bruk av lokalprodusert kompost ble til. Fordi grønnsaks- og andre hagesentre også liker å bruke kompost.

Avhending på egen komposthaug

Tenk deg at du ikke trengte en biobinge, du sparte transportveier og du hadde kompost til en god pris: gratis – ikke medregnet din egen svette og jobb. Å kompostere avfall i egen hage er den mest økologiske måten å håndtere organisk avfall på. Men siden komposteringen på den private komposthaugen foregår som en såkalt «kaldråting», må komposten skilles ut på en litt annen måte. For eksempel bør ugressfrø, plantesykdommer og rå egg ikke havne i komposten din. Alt annet finner du i tabellen nedenfor.

passende husholdningsavfall	Egnet hageavfall	passer ikke Avfall
rester av frukt og grønnsaker	Plen/grønt klipp	Glass
Kaffe og te-rester	blader	metaller
Kjøttfrie rester	hekk/grenklipping	rotugras
Sitrus- og bananskall (i mindre grad)	frø ugress uten frø; Sagflis og trespon hvis laget av ubehandlet tre	Store mengder meieriprodukter
Ren treaske	Planterester som Flerårig avklipp eller avlingsrester	skall av rå egg
skall av kokte egg	Røtter og jord fra gamle plantekasser	Støvsugerpose
Støv, hår, negler	Bindebånd og poser laget av naturlig materiale (jute, hamp)	Papir eller papp trykt i lyse farger eller glanset
Søppel for små dyr, forutsatt at det er laget av ubehandlet tre	mineraljord (sand, leire, silt, steiner)	Plastduk eller ikke-nedbrytbare søppelsekker
Svart trykt ikke-blankt resirkulert papir	mose	Planterester av syke planter

Tips: Hvis du planlegger å starte din egen kompost eller har spørsmål om drift av en eksisterende haug, kan du finne kunnskapen du trenger her riktig kompostering lese.

Kompostbeholder: forebygge og bekjempe fluer

Spesielt om sommeren og på landsbygda kan de bli en ekte pest: fruktfluer, eddikfluer eller fruktfluer. Bråkmakerne blir tiltrukket av lukten av kompost og frukt og prøver å komme seg inn i våre fire vegger. Spesielt de små medlemmene av familien kjent som fruktfluer Drosophilidae (Drossfluer) kan være veldig irriterende. De bruker moden, skadet eller gjærende frukt til å legge eggene - og de finner ofte disse i kompostbingen. Vi har samlet tips for forebygging og kontroll. Mer informasjon om Kontrollerer fruktfluer kan også finnes i vår spesialartikkel.

Forebyggende tiltak mot fruktfluer

• Hold komposten forseglet eller bruk en beholder med innebygd filter.
• Fluenett foran vinduene hindrer fluer i å komme inn utenfra.
• Ventiler så ofte som mulig for å drive ut modningsgassene fra hjemmet ditt, som tiltrekker fruktfluer. Det er best å gjøre dette om natten når fluene er i dvale.
• Kjøp kun frukt som har vært fri for fluer i butikken. Ellers har hunnene sannsynligvis allerede lagt egg på fruktens skall, slik at de kommer inn på kjøkkenet ditt. Vask kjøpt frukt.
• Frukt kan vanligvis oppbevares i kjøleskapet eller, enda bedre, i et kjølig, lukket pantry.
• Ta kompost, brukt glass, tømmer og også den gule sekken ute oftere om våren og sommeren – slik utvikler de appetittvekkende gassene seg mindre kraftig.
• Hold kjøkkenet ditt spesielt rent: De følsomme organene til fruktfluer er veldig flinke til å fange opp lukt fra benkeplater eller fra fruktskåler som ligger rundt.

Tiltak for å bekjempe fruktfluer

• Rydd opp i det berørte området - overflater, gulv og søppeldunker skal være tomme og rene.
• Fjern eller vask frukt som fortsatt kan ha fruktflueegg festet. Disse avsettes fortrinnsvis på myke steder, huler og stengler.
• Grundig ventilasjon (med fluenett eller om natten) og deretter sette opp agnfeller som inneholder eddik, vin, fruktjuice eller erytritol. I 2014 viste et vitenskapelig eksperiment at det tolereres godt av mennesker Søtningsmiddel erytritol på fruktfluer virker ikke bare som et lokkemiddel, men de er også pålitelige dreper.
• Du kan også vurdere å sette opp felleplanter: The Bacopa (Pinguicula vulgaris) tiltrekker seg alle slags insekter og fordøyer dem på sin klissete bladrosett. Plasseringen bør imidlertid ha høy luftfuktighet, og derfor anbefales kultur i et fuktig innendørs drivhus.

Tips:Pinguicula vulgaris tiltrekker og dreper også soppmyg. Disse skal du forøvrig ikke forveksle med fruktfluer: soppmyg legger eggene sine i fuktig pottejord og blir dessverre ofte brakt inn i hjemmet gjennom potteplanter. De kan deretter kolonisere eksisterende potteplanter og til og med forårsake rotskader der. Soppmygg har en helsvart kropp, et rundt hode og ligner bittesmå vingemaur. I denne artikkelen kan du lese hvordan bekjemper soppmyg.

Komposter i huset: lage kompost uten hage?

I stedet for å fylle en søppelkasse, kan du også resirkulere det organiske avfallet ditt på kjøkkenet. Dette sparer deg for å gå, gir deg verdifull gjødsel og er også et alternativ i en byleilighet uten hage.

Ormekasse som komposter

I en ormekasse brukes spesielle kompostormer og andre typiske kompostbeboere for å produsere såkalt ormekompost av ditt organiske avfall. Denne er svært næringsrik og tilsvarer dermed nærmest fersk organisk kompost. Du kan bygge ormebokser selv med litt manuell dyktighet, men det er også mange forskjellige modeller tilgjengelig for kjøp. En godt "innkjørt" ormeboks gir ikke mye trøbbel: ormene liker den fuktig, den skal være romtemperatur og komposten må legges tilstrekkelig løst lagvis.

I denne artikkelen vil du lære alt om kompostormer og her er en enkel en også Byggeveiledning for en ormeboks. Det er overhodet ikke noe problem å kaste avfallet fra en firemannshusholdning i en ormebøtte. Størrelsen – og i noen tilfeller også utseendet – tilsvarer en krakk eller en stor boks. Her kan du se eksempler på ormebokser se på.

Bokashi som komposter

Bokashi-bøtter kan også betjenes i leiligheten. I bunn og grunn er det bare store bøtter som kan forsegles lufttett og har en kran i bunnen som den resulterende væsken kan tappes av som flytende gjødsel. Ideen til bokashi kommer fra Japan, hvor bønder for århundrer siden laget bokashi-produktet av avlingsrester. Bokashi-bøtten brytes ikke ned og komposterer, men gjærer heller: de ellers uønskede gjæringsprosessene fremmes i fravær av luft. Dette er melkesyregjæring, som også brukes til å lage smakfull ost eller surkål, og produserer ferdig bokashi i løpet av to til tre uker. Bokashi er myk og brytes raskt ned i bedet eller komposthaugen. I vår spesialartikkel kan du finne ut alt du trenger å vite om riktig bruk av en Bokashi bøtte å finne ut.