Hva er kompost? Definisjon og egenskaper

Hva er kompost, hva er den laget av og hvordan er den sammensatt? Vi avslører alt om oppretting, bruk og spredning av kompost i hagen.

I århundrer har mennesket vært det kompost fra ulike nekter å gjødsle plantene hans. Allerede i den 8 På 1800-tallet f.Kr. rapporterte den greske poeten Homer at det vokste en velduftende haug med møkk i Odyssevs gårdstun, som senere ble spredt over jordene. Men hvilke spesielle og mystiske superkrefter gjør kompost så verdifull for mennesker at den noen ganger omtales som gartnerens «svarte gull»? I denne artikkelen vil du lære mer om dannelsen og opprinnelsen, egenskapene og bruken av kompost.

Hva er kompost?

Kompost er dødt organisk materiale som har gått gjennom prosessen med såkalt råtning. Nedbryting av luftpustende mikroorganismer skjer først i komposteringsprosessen. Disse bryter ned deler av det organiske materialet på en slik måte at det slipper ut i luften i gassform som karbondioksid. Utgangsmaterialene går sakte i oppløsning til grovere deler og til slutt til individuelle molekyler eller atomer. Fra disse "byggesteinene" skapes det så noe nytt i prosessen med "humusifisering" - dvs. dannelsen av humus - nemlig humussyrene (eller "humusmolekylene"). Disse, samlet og kjemisk kombinert med leirpartikler, danner synlige smuler og flak som vi kan gjenkjenne som kompost eller humus. Du lurer kanskje på hvor nøyaktig forskjellene er mellom humus og kompost - et veldig gyldig spørsmål. Faktisk kommer ordet "kompost" fra latin sammensatte, som omtrent betyr "den kompilerte". Navnet refererer altså til de mangfoldige utgangsmaterialene som komposteren – det vil si mennesket – bruker for målrettet dannelse av humus. Så kompost er en type humus. Humus på sin side skapes også naturlig og er derfor ikke å sidestille med kompost.

Hva er kompost laget av?

Som alt som har vokst organisk - det vil si dyr, planter, sopp eller til og med alger - består også komposterbart avfall av forskjellige andeler karbonforbindelser. Celleveggene til planter består for eksempel i stor grad av cellulose, hemicellulose og pektin. Alle tre er karbohydrater, det vil si karbonforbindelser som også bærer oksygen og har hydrogenvedheng og er koblet på molekylært nivå til lange, stabile kjeder er. Når en cellevegg spises og fordøyes av mikroorganismer, skjer det faktisk det samme som når vi spiser karbohydrater, for eksempel i form av en brødskive: Karbonforbindelsene som finnes omdannes i celleånding for å generere energi og sluttproduktet er karbon Karbondioksid (CO₂) pustet ut med vann.

Oppsummering: Hva er kompost?

• Kompost er materiale som har råtnet og blitt til humus
• Begrepet "kompost" refererer til de forskjellige menneskeskapte bestanddelene av humus
• Kompost består av humusmolekyler som alene og i kombinasjon med leirpartikler danner synlige flak
• Ved kompostering frigjøres karbondioksid fordi mikroorganismer lever av karbonforbindelsene i komposten

egenskaper til kompost

Generelt kan det sies om kompost at den er grov og fibrøs eller brunaktig og smuldrende, avhengig av graden av råtning, og har en behagelig lukt som ofte oppfattes som "treaktig". Den er omtrent dobbelt så tung som torv og halvparten så tung som sand. Kompost har også mange mellomstore porer, noe som gjør at den kan forbedre lufting samt vannbalanse i jorda. Avhengig av utgangsmaterialene kan den være lett sur, nøytral eller lett alkalisk. Næringsinnholdet avhenger av råvarene og modningens varighet: det kan være veldig høyt eller veldig lavt. Nitrogen, fosfor og kalium - de tre viktigste næringsstoffene til planter - kan være i en balansert I forhold til hverandre er andelene fosfor og kalium ofte høye sammenlignet med nitrogenet forhøyet. Kompost inneholder vanligvis alle spornæringsstoffene som planter trenger. Effekten som kompostgjødsling har på jorda og plantene kan også variere fundamentalt: mens en moden, grønn avfallskompost med lavt næringsinnhold forbedrer jordens egenskaper bærekraftig ved å øke humusinnholdet, er en frisk, næringsrik Organisk kompost er bedre brukt til plantegjødsling fordi den frigjør mange næringsstoffer, men ikke fører til en økning i humusinnholdet i jorda Gulv. Hvis du leter etter egenskapene til kompost som gjødsel Hvis du er interessert, kan du finne ut mer i denne spesielle artikkelen.

Den råtnende graden av kompost

Råttningsgraden er den måleenheten hvor kompostens stabilitet mot nedbrytning av mikroorganismer er spesifisert. Avhengig av råtegrad skjer nedbrytning i jorda i varierende grad når komposten er spredt. Stabiliteten øker ettersom graden av råte og kompostmodning øker, samtidig som evnen til å frigjøre næringsstoffer avtar. Årsaken til dette finner vi i humifisering: Fordi dette lager nye, stabile humusmolekyler av de organiske byggesteinene som frigjøres etter nedbrytning, og som er immune mot nedbrytning. Kompostråstoff har den laveste nedbrytningsgraden, nemlig 1, fersk kompost har en nedbrytningsgrad på 2 eller 3, ferdigkompost har en grad på 4 eller 5.

Sammendragsegenskaper til kompost:

• Egenskapene til kompost avhenger av utgangsmaterialene og graden av råte
• Er grov og fibrøs, brunlig-smuldret, eller en blanding av begge
• Behagelig, treaktig lukt
• Tyngre enn torv og lettere enn sand
• Har mange mellomstore porer, noe som forklarer den gode vann- og luftbalansen i kompost
• pH er mellom 6,2 og 8,4
• Næringsinnhold fra svært lavt opp til 50 volumprosent
• Inneholder mye fosfor og kalium, vanligvis mindre nitrogen, samt spornæringsstoffer
• Fungerer som plantegjødsel eller jordforbedringsmiddel - eller begge deler

Hvor kommer komposten fra?

Som nevnt ovenfor er kompost en menneskekomponert form for humus. Humus produseres også ved prosessene som er grovt beskrevet ovenfor på mange naturlige steder hvor det er tilstrekkelig med organisk avfall og mikroorganismer. Her gjelder en spesiell tommelfingerregel: Hvis levekårene for de involverte mikroorganismene er tålelige, men ikke helt optimale, produseres det mye mer humus enn at næringsstoffer er gratis vil. Og her har vi en forklaring på tykke humuslag i skog og myr: På disse stedene er det Mikroorganismer er vanligvis for sure eller for våte – det finnes også mange andre slike humusfremmende Steder. Fukting kan også foregå i hagen din hvis du kan litt om å kontrollere humusfremmende forhold. I vår spesialartikkel finner du mye informasjon om hvordan du kan lage ditt eget hagegulv humus økonomi Å kunne lage mer humus trinn for trinn, selv uten å bruke humus.

Kompostorm og andre kompostere

Du har sikkert allerede fått det rette inntrykket av at kompostering på ingen måte er en ren mekanisk eller kjemisk prosess, men snarere en biologisk prosess. Dette utføres i fellesskap av ulike medlemmer av jordsmonnets flora og fauna. Spesielt i komposten er antallet organismer per volum utrolig høyt, for her finner du et skikkelig festmåltid. I én kubikkmeter kompost er det hele 10 kilo med levende organismer! Grupper involvert er bakterier, sopp og andre protozoer, rundorm (nematoder), insekter og deres larver, midd, ormer forskjellige slekter, isopoder, tusenbein og snegler. Avhengig av de rådende levekårene kan flora og fauna være sammensatt forskjellig. Dekomponering, humifisering, kjemisk endring, blanding og nedbrytning av organiske miljøgifter er deres oppgaver. Selvfølgelig gjør de ikke dette for å glede oss: snarere kommer de for å mate og formere seg når de finner optimale levekår. Og dette inkluderer tilstedeværelse av organisk materiale, tilstrekkelig fuktighet og oksygen, en svakt sur eller lett alkalisk pH-verdi og temperaturer som er så varme som mulig. Når alt det organiske materialet er omdannet til humus, dør de eller migrerer. Hvis du vil ha mer om kompostormer og ønsker å lese om ormekompostering, kan du gjøre det i vår spesialartikkel.

Tips –Effektive mikroorganismer (EM): Ulike kommersielt tilgjengelige blandinger av utbredte mikroorganismer (f.eks. gjærsopp og bakterier) omtales som EM, som tilsettes komposten når Bokashi-gjæring eller for å akselerere nødvendige metabolske prosesser i avløpsrenseanlegg. For bruk blandes blandingene som tilbys som et pulver med en sukkerløsning og holdes varme i lang tid. Etter det kalles mikroorganismene "aktiverte" fordi de var i stand til å vokse i sukkerløsningen utvikle seg fra de opprinnelige inaktive permanente formene til aktive mikroorganismer og bli sterke multiplisere. Deretter helles de over materialet som skal bearbeides med sukkervannet. Dessverre er effekten av å bruke EM ennå ikke bevist, og det er fortsatt berettiget tvil om resultatene som ble observert skyldtes faktisk mikroorganismene eller ikke bare sukkerløsningen er. Av denne grunn kan vi ikke gi en faglig begrunnet anbefaling for EM ved kompostering.

Kompost fra gjenvinningssentraler

Kompost som selges på gjenvinningssentraler gjenvinnes fra grønt avfall og organisk avfall fra biobingen. Avhengig av sortimentet komposteres næringsfattige og næringsrike materialer og selges samlet eller enkeltvis. Grønn kompost er fattigere på næringsstoffer, mens økologisk kompost er rikere på næringsstoffer. Det finnes også ulike komposteringssystemer, hvorav noen behandler enorme mengder kompost. Disse spenner fra tradisjonell vindstrengskompostering til permanent implementert såkalte "flyttende vindstrenger" til komposteringstårn eller fat under trykk med volum på opptil 1000 kubikkmeter, som konstant komposterer dynamisk sirkulere. Selvfølgelig er det ikke alle gjenvinningssentre som driver et slikt system - de brukes bare i områder der mye materiale må behandles raskt. Du kan lese mer om kompost fra gjenvinnings- eller gjenvinningssentralen i denne artikkelen, som omhandler de gjødslingseffekt av kompost avtaler. Også hvis du vil vite mer om dette Kjøpe kompost ønsker å vite, kan du finne alt du trenger å vite i den tilhørende spesialartikkelen.

Tips – Varm og kald råte: Hvis det samler seg mye kompost på en gang, som i gjenvinningsanlegg, settes det opp en ny haug, det vil si en komposthaug på én gang. Konsekvensen av dette er at nedbrytningsprosessene ikke skjer lagvis (som i hjemmekomposthaugen), men heller i alt materialet samlet. Som et resultat av livsprosessene til mikroorganismene genereres det mye varme. I tillegg har en stor komposthaug sin egen isolasjon, som kan gi kjernetemperaturer på 60 til 80 °C. Siden denne fasen med intensiv råtning varer i flere uker, kan hele volumet varmes kraftig opp én gang ved systematisk å flytte det. Dette dreper patogener og ugressfrø, så komposten blir steril. En privat komposthaug når kun mye lavere temperaturer på grunn av den lagdelte forberedelsen og kan derfor dessverre bære frø og patogener av plantesykdommer.

Lag din egen kompost

Selv uten din inngripen, blir humus stadig dannet i naturen. Men du kan dra nytte av de underliggende prosessene og til og med en kvalitetsprosess produsere organisk gjødsel eller et jordforbedringsmiddel og forresten din organiske eller restavfallsbeholder lindre. Vi har oppsummert i noen få nøkkelord trinnene du må ta for å få din egen kompost. Alle detaljene du trenger riktig kompostering finner du også i denne spesialartikkelen.

1. Velg en komposter: komposthaug, hurtig- eller termisk komposter, rullekomposter eller ormeboks.
2. Finn et passende sted: delvis skyggelagt, skjermet, i hagen på åpen og løs, sunn jord.
3. Forbered komposten: haug opp komposten; grovt, solid materiale veksler med mykt, næringsrikt materiale. Kalk eller nitrogengjødsel må kanskje drysses inn.
4. Et og annet lag med ferdig kompost eller en kanne med kompostte vil ha samme akselererende effekt som å bruke kompoststarter eller kompostakseleratorer.
5. Enten lag komposten veldig forsiktig eller - om nødvendig og mulig - snu den en gang i året for å oppnå god blanding og lufting.
6. Under de beste forhold er fersk kompost klar etter fire til åtte uker og kan brukes som plantegjødsel. Etter minst seks måneder vil du ha en ferdig kompost som har både gjødslende og jordforbedrende egenskaper. Etter to til tre år vil du få moden kompost, som virker jordforbedrende.

kompostte

Kompostte tilberedes på samme måte som de effektive mikroorganismene (EM) nevnt ovenfor aktiveres. Kilden til mikroorganismene er imidlertid ikke en kjøpt blanding, men noen gram kompost. Sukker eller sirup blandes med kompost i vann og får deretter stå ved 25°C i omtrent et døgn. Det er viktig med god tilførsel av oksygen, som sikres ved å blåse inn luft eller ved å bruke et røresystem. Tross alt skal mikroorganismene i komposten formere seg raskt i buljongen. Dette kan deretter brukes til å inokulere jorda eller komposten for å fremme biologisk aktivitet. Sprøyting av plantene med kompostte anbefales også i ulike internettfora, selv om de ønskede fordelene for plantene sjelden eller bare veldig overfladisk nevnes. Mikroorganismer som lever i jorda kan ikke finne et habitat på planten og ville ikke kolonisere den selv, og det er derfor en positiv effekt i utgangspunktet virker usannsynlig. Brukes som kompoststarter og for å øke mikrobiell aktivitet i planteområder ved a Samtidig tilførsel av organisk materiale (som mulch) kan imidlertid ha en positiv effekt å ha. Dette gjelder særlig nypreparert kompost fra svært dårlig jord med lav biologisk aktivitet. Det spørs om ikke å spre komposten selv ville ha minst like stor effekt.

Lag din egen kompostte:

1. Hell 100 liter regn- eller brønnvann i en ren beholder (f.eks. en regntønne). Hvis vann fra springen brukes, må det stå i ca. syv dager på forhånd; rør av og til
2. Varm opp vann til ca. 25°C med en el-patron (100 til 150 W).
3. Løs opp 500 g sukkerroesirup i vannet, rør inn 250 g steinmel, rør inn 500 g kompost eller heng i et stort nett
4. Slå på dammens luftepumpe (hvis mulig med en bobler).
5. La stå i 12 til 18 timer, tøm deretter, filtrer om nødvendig, med regn, brønn eller bedervet vann Fortynn vann fra springen (i forholdet 1:5 for jordbehandling, 1:1 for kompostbehandling) og innen fire timer ta ut
6. Rengjør kompostbeholderen grundig

Tips: Siden mange av de beskrevne effektene av kompostte og EM ennå ikke er definitivt bevist ikke mange kommersielle selskaper innen landbruk og avfallshåndtering har ennå tatt i bruk en av disse metodene. Imidlertid er produkter for større produksjon for bedrifter allerede på markedet. Det er imidlertid mer en alternativ tilnærming så langt, og vi vil fraråde å stole på alt dets talsmenn foreslår. I alle fall, over år med personlige og vitenskapelige applikasjoner, har spredning av kompost vist seg å forbedre jorda.

Oppsummering: hvor kommer komposten fra?

• Humus forekommer på ulike naturlige steder i varierende grad, den kan også finne veien inn i hagen din i form av pottejord - det beste eksemplet på dette er torv
• Kompost skapes alltid gjennom aktiviteten til utallige, forskjellige mikroorganismer
• Du kan kjøpe kompost fra gjenvinningssentraler eller produsere den selv på din egen komposthaug
• Effektive mikroorganismer eller kompostteer brygges for å reprodusere nyttige mikroorganismer og fortynnes deretter og påføres jord og kompost. Så langt er effekten imidlertid knapt definert eller bevist

Spredning av kompost: Slik bruker du den riktig

Kompost har mange gunstige egenskaper som forbedrer jord og plantevekst. Ved spredning må man imidlertid alltid huske på at kompost er en samlebetegnelse for ulike blandinger av ulike grader av råtnet og fuktet materiale og at dets egenskaper følgelig ikke er det er konstante. Det er i utgangspunktet følgende mulige bruksområder:

• Bruk av ferdig kompost for å gjødsle planter og jord
• Mulch og gjødsle med fersk kompost
• Grunn påføring av ferdig eller moden kompost for å forbedre bedene
• Bland med jord eller andre tilsetningsstoffer for å lage din egen pottejord
• Plener og busker tjener på når de tilføres kompost

Avhengig av det nøyaktige bruksområdet, er en annen type kompost med forskjellige egenskaper optimal. For detaljerte råd om hvordan du bruker kompost, se denne spesielle artikkelen dedikert til Gjødslingsegenskaper til kompost okkupert.

kompost i landbruket

Kompost kan også brukes i landbruket. Den positive effekten på jordhelse og avling er allerede bevist i ulike studier. Man bør virkelig spørre seg hvorfor ikke mye mer av det "svarte gullet" havner på beitemark og åker. Som all annen gjødsel er den underlagt gjødselforordningen (DüV, tillegg til gjødselforordningen DüMV). regulerer hvilke mengder som brukes til hvilket tidspunkt på hvilke arealer og til dyrking av hvilke avlinger å få lov til.

Bønder, hagesentre og planteskoler for (frukt)tre må føre oversikt over gjødslingen. Spesielt blir nitrogentilførslene nøyaktig registrert og tilfeldig kontrollert. Landbruksdrift bestemmer gjødselbehovet:

• Uttakene på grunn av høstede avlinger som er plukket opp
• Nitrogeninnholdet i jorda
• Nitrogenpåfylling av jordorganisk materiale
• Den påfølgende leveringen av nitrogen fra avlingsrester fra tidligere avlinger
• Nitrogentilførselen fra tidligere grønngjødsel
• Nitrogenpåfyllingen fra organisk gjødsel de tre foregående årene

Denne listen sammenlignes med næringsbehovet til avlingen og videre gjødsling justeres deretter. Nitrogentilførsel og nitrogenuttak utlignes årlig i «næringssammenligningen». og bør balansere hverandre så langt som mulig eller i det minste ikke overskride angitte grenseverdier.

I den nyutarbeidede gjødselforordningen av 2017 behandles kompost på følgende måte: det første året etter påføring 4 % av det totale nitrogeninnholdet tas i betraktning ved fastsettelse av gjødselbehovet, andre og tredje år kun 3 stk. %. Dette resulterer i de frigjorte næringsstoffene som bør være tilgjengelig for avlingsplantene. I næringssammenlikningen er det imidlertid tatt hensyn til 100 % av nitrogeninnholdet over de tre årene. En tilstrekkelig tilførsel av plantene med kompost vil derfor kun være mulig dersom grenseverdiene som gjelder i næringssammenligningen overskrides. Alle som overskrider disse grensene må imidlertid forvente straffer. Denne inkonsekvensen i gjødselforordningen kompliserer bruken av kompost i landbruket og er i dag regulert av individuell avtale med gjødselmyndigheten, men forhåpentligvis snart oppløst.

Sammendrag av kompost i landbruket:

• Gjødsling med kompost har vist seg å ha mange positive effekter på jordhelse og avling
• Kompost er foreløpig svært vanskelig å beregne når man skal bestemme gjødselbehov og sammenligne næringsstoffer
• Dette kompliserer i dag bruken av kompost i landbruket

Som du kan se, har kompost mange fordeler. Med noen flere ingredienser kan du også lage din egen Bland din egen kompost. I vår spesialartikkel finner du instruksjoner om hvordan du selv blander kompostbasert pottejord.