Humusbehandling: instruksjoner og eksperttips

Humus sørger for god plantevekst. Du kan finne ut hvordan du sikrer et rikt utbytte av humus i hagen din i artikkelen vår.

Utgangsmaterialet for humus er dødt organisk materiale. Dette kan imidlertid enten omdannes til humus eller brytes ned til næringsstoffer. Dannelsen av humus kalles humifisering, nedbryting og frigjøring av næringsstoffer kalles mineralisering. De to prosessene bør stå i et balansert forhold til hverandre, slik at det er nok humus dannes og det frigjøres tilstrekkelig med næringsstoffer til å være tilgjengelig for plantene som vokser i jorda være i stand.

Hvis du vil lære mer om prosessene med mineralisering og humifisering, så kan du her mer informasjon Finne.

Humusøkonomien er nå opptatt av å balansere forholdet mellom humusdannelse og frigjøring av næringsstoffer. Dette forholdet påvirkes av mange faktorer, som vi vil forklare deg mer detaljert nedenfor. Jordorganismer er alltid betydelig involvert, enten det er humifisert eller mineralisert avhenger avgjørende av deres aktivitet.

Humusøkonomi: veiledning

Ved å observere faktorene som er oppført og beskrevet i detalj nedenfor, kan du aktivt påvirke og øke dannelsen av humus i jorda.

1. jord pH

De fleste jordboere elsker en nøytral pH, så å bruke kalk, som øker pH litt, kan øke aktiviteten til jordorganismer. Dette kan da føre til økt mineralisering og muligens til og med humusnedbrytning. Motsatt reduserer en lav pH-verdi aktiviteten til mikroorganismer, noen ganger til og med til at det organiske materialet kun brytes ned av noen få sopp. Svært sur jord er derfor ofte rik på humus, men næringsfattig fordi det organiske materialet ikke kan mineraliseres. Denne omstendigheten kan observeres for eksempel i tropene eller på sur skogsjord, hvor det finnes tykke lag av bare lite nedbrutt organisk materiale og såkalt rå humus.

Hvis du ønsker å påvirke pH-verdien, er det fornuftig å bestemme på forhånd hva pH-verdien til din egen jord er. For å gjøre dette kan du enten sende jordprøver til et laboratorium (f.eks. hos Raiffeisen laboratorietjeneste) eller teste jorda selv (f.eks. med pH-indikatorpinner eller pH-meter) eller du kan finne indikatorplanter i din egen hage som viser omtrent hvor sur jorda er er.

Siden pH-verdien i hele jorda vanskelig kan påvirkes, bør informasjonen håndteres som følger:

Jord som allerede er alkalisk bør aldri kalkes. Mikroorganismene er allerede fremmet av den høye pH-verdien. Hvis kalsium påføres som plantenæringsstoff, bør det påføres i en sakte nedbrytbar form som slaggkalk. Hvis jorda er sur (pH under 7), kan kalk brukes uten å nøle for å gjødsle kalsium som plantenæringsstoff eller for å stimulere mineralisering.

Likevel bør man også i dette tilfellet avstå fra å påføre organisk gjødsling rett etter (f.eks. kompost eller hesteskitt) til kalk, ellers mineraliserer jordlivet så raskt at mye humus går tapt går. Det er bedre å vente minst et år før kalking etter bruk av store mengder organisk gjødsel.

Noen gjødsel påvirker også jordens pH: nitrogen i form av ammonium gjør jorden surere, mens nitrogen i form av nitrat gjør den mer alkalisk. Så når du bruker disse typene nitrogengjødsel, bør du vurdere å veksle mellom nitrogenpåføringen hvis du ikke vil at jordens pH skal endres.

2. gulvventilasjon

De fleste organismer som omhandler det organiske stoffet i jorda er aerobe (fra gresk "aer" = luft), som betyr at de trenger oksygen for å overleve. Jo mer oksygen det er i jorda, jo mer aktive er de. En komprimert eller vannmettet jord inneholder kun svært lite oksygen, slik at et stort antall mikroorganismer dør ut og mindre organisk materiale omdannes. For å forstå dette trenger du bare å forestille deg en myr: det er derfor torven kan være så tykk Lag oppstår fordi nedbrytningen av mikroorganismer hemmes av mangel på oksygen er.

Det er mange studier som viser at humusinnholdet i jordsmonn minker når de dyrkes. Dette skyldes blant annet den intensive behandlingen. På grunn av konstant vending, kultivering, brøyting og oppgraving kommer det mye mer oksygen inn i jorda, slik at det aerobe jordlivet er i toppform og mye humus omdannes. Selv om mange næringsstoffer frigjøres på denne måten, synker humusinnholdet. Derfor bruker noen bønder nå en skånsommere metode i stedet for å "snu jordbearbeiding", der jorda snus. Bearbeiding som innebærer mindre vending med plog eller rorkult og mer overfladisk løsning, såkalt "konservering jordbearbeiding».

Så hvis du ønsker å bevare humusen din, trenger du ikke gjøre for mye fresing eller annet arbeid der Jorden luftes for mye, og det er bedre å bare grave opp sengen en gang i året med en gravegaffel for å dekke jorda løsne. Overfladisk løsning før såing, ved arbeid i gjødsel eller hakking for å hindre ugras og vanntap er selvsagt tillatt når som helst.

3. Næringsinnhold i jorda og substratet

Leverommet og samtidig maten til organismene kalles "substrat". Det organiske materialet som brytes ned består ikke bare av næringsstoffer, den største andelen består av karbon. Forholdet mellom karbon (C) og nitrogen (N) til hverandre kalles C/N-forholdet. Nitrogen er den grunnleggende matkilden for mange jordorganismer, mens karbon er «rammen» som alt organisk bygges ut fra, for eksempel sukker, stivelse eller cellulose i planteceller.
Hvis C/N-forholdet til substratet er veldig stort (dvs. mye karbon, lite nitrogen), Jordorganismer har mye arbeid å gjøre – men lite nitrogen som energikilde å takle denne jobben. Følgelig mineraliseres ikke dette materialet like raskt, slik at det i dette tilfellet er mer sannsynlig at humus dannes.
Imidlertid, hvis C/N-forholdet til substratet er lite (dvs. mye nitrogen, lite karbon), Jordorganismer har nok næring i form av nitrogen til umiddelbart å mineralisere mye materiale - så det dannes mindre humus. I stedet frigjøres mange næringsstoffer. Karbonskjelettet til det omdannede materialet frigjøres som karbondioksid (CO₂) slippes og forlater bakken. Generelt har treaktig plantemateriale en tendens til å ha et høyt C/N-forhold, mens grønt, mykt plantemateriale har en tendens til å ha et lavt C/N-forhold.

Tips: Fra et C/N-forhold på over 25:1 hemmes nedbrytningen, slik at det er mer sannsynlig at det dannes humus. Ved C/N-forhold under 20:1 frigjøres det organisk bundne nitrogenet raskt.

Når du gjødsler jorda din, bør du derfor være oppmerksom på C/N-forholdet: hvis du tilfører mye nitrogen øker du aktiviteten til jordorganismene. For å forhindre at de bryter ned matjorden din som et resultat, er det svært viktig å tilby dem nytt karbon i form av vedvarende organisk materiale. Samtidig innarbeiding av oppkuttet hageavfall, flis, barkdekke eller halm vil for eksempel være mulig. Du kan også utsette dette hageavfallet for råtnende: råtningsprosessen (f.eks. på en komposthaug) vil C/N-forholdet har blitt forskjøvet litt mot N, så den mykere strukturen betyr at den bedre kan innlemmes i jorda og øke raskere implementert hummus.

Organisk materiale med svært lavt C/N-forhold mineraliseres raskt av det høye nitrogeninnholdet, det bør behandles mer som en slags gjødsel. Materialer med lavt C/N-forhold er for eksempel vegetabilsk avfall fra kjøkkenet, flytende gjødsel eller gjødsel og ferskt plenklipp.

Om mulig bør du gjødsle økologisk - kompost, hestegjødsel med halm og også organisk handelsgjødsel har et C/N-forhold som fremmer humusdannelse.

4. jordtemperatur

Jorddyr liker det ganske varmt. Jordlivets aktivitet øker med temperaturen, forutsatt at det også er tilstrekkelig med fuktighet i jorda. Egentlig er det veldig positivt når et gulv varmes litt opp. Planter vokser da tidligere på året og også raskere på den, jordorganismene forsyner dem med næringsstoffer. Det er imidlertid problematisk når en jord uten vegetasjon varmes opp og jordorganismene er opptatt med å tilføre næringsstoffer som ingen planter kan ta opp.

I dette tilfellet kan det skje at næringsstoffer vaskes ut med regnet eller vanningsvannet der plantene ikke lenger kan bruke dem og i verste fall grunnvannet påvirke. Samtidig slipper humusen i jorda ut i luften i form av karbondioksid. Hvis ingen plantedeler da når jorda som kan erstatte karbonet som har forsvunnet, så avtar naturlig nok humusinnholdet i jorda. Av denne grunn bør man unngå at en jord forblir helt bar, i tvilstilfeller kan man så en grønngjødsel. På den ene siden tar plantene opp næring, på den andre siden fikserer de karbonet fra luften slik at det kommer tilbake i jorda når grønngjødselen legges inn senere. De skygger også for bakken med løvet, og holder det kjøligere. Hvis du ikke kan eller vil spre grønngjødsel, bør du tenke på å dekke området med et mulchlag.

5. vann

Som alle levende ting trenger jordboere vann, ikke bare fordi det er en del av kroppen deres, men også fordi de kan bevege seg bedre i fuktig jord. I tillegg kan mange viktige kjemiske prosesser bare finne sted hvis det er fuktig nok. I jord som er for tørr, omdannes lite eller ingen organisk materiale. For mye vann fører derimot til at jordbeboerne går tom for oksygen, noe som også fører til hemmet omdannelse. Hvor mye vann som tilføres en jord avhenger selvfølgelig først og fremst av plantene som vokser på den. Å orientere denne faktoren mot jordorganismene ville ikke være ideelt. Den kan derfor alltid støpes etter behov.

Humusøkonomi: vår konklusjon

Hvis du vil bygge opp humus, bør du kalke sparsomt for ikke å øke pH-verdien i jorda for mye. For å unngå overdreven lufting bør jorda bearbeides med minst mulig vending og blanding, men kun løsning. Det er svært viktig å være oppmerksom på jevn tilførsel av dårlig nedbrytbart organisk materiale ved hver gjødsling. Grunn skal heller aldri ligge brakk og være uskyggelagt.

Tips: Ønsker du å stimulere jordlivet kan du også bruke en såkalt jordaktivator. Vår Plantura Organisk jordaktivator inneholder levende mykorrhizasopp som stimulerer aktiviteten i jorda og dermed sikrer en sunn og fruktbar undergrunn på lang sikt.

Kjøp og motta hummus

Å fremme dannelsen av humus i hagen din som beskrevet ovenfor er for tidkrevende, kjedelig og komplisert for deg? Da kan du selvfølgelig rett og slett kjøpe hummus. Vi har det som må vurderes i en egen artikkel oppsummert for deg.