Potetsykdommer og vanlige skadedyr: Gjenkjenne, forebygge og kontrollere

Potetsykdommer – og det finnes en mengde skadedyr. Svært ofte kan man imidlertid unngå problemer med et variert vekstskifte.

Poteten (Solanum tumberosum) kan angripes av mange forskjellige patogener. Spesielt reproduksjonen av de næringsrike knollene på samme område favoriserer angrepet og spredningen av patogenene via jorda eller knollene som er igjen i bedet. Før og etter plante poteter Derfor bør det alltid observeres et brudd i dyrkingen på 4 – 5 år. I denne artikkelen gir vi en oversikt over de viktigste potetsykdommene og skadedyrene, samt forebyggings- og kontrollstrategier.

Potetsykdommer på et øyeblikk 

Nedenfor finner du de viktigste potetsykdommene, deres utløsende midler, symptomer og tiltak for å bekjempe dem. Vi gir kun en kort oversikt over sjeldne sykdommer, da de er av liten betydning i hobbydyrking.

Bakterielle potetsykdommer

Bakterier forårsaker hovedsakelig gråtende, råtnende flekker på poteter. Dette gjør ofte knollene helt uspiselige. For bakterielle sykdommer er hovedvektoren en infisert knoll, så den beste unngåelsesstrategien er å kjøpe sertifiserte, sunne frøplanter.

• Stengel og knoll våt råte(Pectobacterium carotovorum og Dickeya): Bakteriell visnesyke er også kjent som svartben. Fra midten av juni visner berørte potetplanter og ruller sammen bladene. Bakterien blokkerer vannkanalene og forårsaker våt råte på den svarte stilken, noe som gjør det enkelt å trekke skuddene opp av bakken. Innsiden av stilken er grøtaktig og slimete. Knoller som er skadet ved høsting utvikler våt råte i lagring. De blir myke og grøtaktige og skilles fra det friske vevet med en svart linje. Direkte kamp er ikke mulig. Som et forebyggende tiltak, bruk kun angitte settepoteter, ikke sett knoller for tidlig eller for sent, og fjern angrepne planter og knoller. Etter nøye høsting, la tørke og kontroller regelmessig i lagring.

Andre bakterier av poteter er:

• ringråte (Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus): Uspesifikke symptomer som visne, klorose eller krølling av blader utvikles på potetplanten. Bakteriell ringråte kan bare identifiseres tydelig ved å se på de kuttede knollene. Her, noen millimeter under skallet, er det en brun misfarging av ledningsbanene. Slike knoller blir ofte angrepet av andre patogener og råtner. Ringråte er en karantenesykdom som skal meldes!
• slimhinnesykdom (Ralstonia solanacearum): Også her dukker det opp uspesifikke symptomer på sykdommen på planten, men i knollen kommer et hvitaktig bakterieslim ut fra også brunede kanaler. Slimsyke er en karantenesykdom som skal meldes!

soppsykdommer i poteter

Sopp forårsaker mange forskjellige sykdommer i poteter. Den beste måten å bekjempe dette på er forebygging. Ved enkelte sykdommer hjelper imidlertid ingen planteverntiltak når symptomene viser seg.

Forhindre soppsykdommer på poteter:

• Velg mindre mottakelige varianter
• Fjern overgrodde poteter tidlig fra året før
• Pre-spire knoller for en tidligere høsting før angrep
• Velg bred rad og planteavstand for god tørking
• Påfør balansert gjødsling
• Høst kun modne knoller med fast hud
• Mot jordbårne sopp: omfattende vekstskifte; Bruk av sunne frøplanter
• Ved akutt angrep: kast infisert plantevev i husholdningsavfallet; godkjente sprayer

Følgende soppsykdommer er viktige i hobbydyrking:

• Colletotrichum visne(Colletotrichum coccodes): Jordbåren sopp, som gjør at hele skudd dør av, spesielt i varme og tørre år. Bladene visner, blir snart brune og tørker opp på stilken, som ofte fortsatt er grønn. Små svarte prikker vises ved bunnen av stilken, røttene virker sprø og råtne. Knollene kan også bli påvirket.
• potetskorpe(Streptomyces skabb): Strålesoppen forekommer naturlig i jorda og infiserer potetknollen fra juni til juli, gjerne på tørr, kalkrik jord. Ved angrep viser knollene en korkepocket overflate med til dels nettlignende sprekker, men ingen sporedannelse. Potetskurv har kun visuelt betydning, da det ikke påvirker smak eller utbytte. Du kan enkelt forebygge potetskorpe ved å plante resistente varianter. I tillegg kan jordliv fremmes som konkurranse med patogenet. Kalking av jorda før planting av poteter bør unngås.

• sen sykdom(Phytophthora infestans): Også kjent som potetskimmel, sykdommen overføres ved at en eggesopp (oomycete) overvintrer i infiserte knoller i åkeren. Avhengig av været vises de første symptomene fra slutten av juni. Gulaktige, snart mørkere flekker dannes på potetbladene, og gråhvit soppvekst vises på undersiden av bladene. Over tid blir hele planten påvirket og dør. Knollene viser innsunkne, gråblå, harde flekker; under skallet er vevet hardt og misfarget mørkebrunt.

• pulverskorpe(Spongospora underjordisk): Soppsykdom spesielt i fuktig og kjølig vær og i høyere høyder. Mørke, vorteaktige kuler og forhøyninger vises på knollene, som senere sprekker og frigjør svarte sporer. I hjemmehagen spres pulverskorp via potetskall på komposten eller knollene som ble liggende i bakken fra året før. Infiserte knoller og deres rester bør derfor kastes sammen med husholdningsavfallet. Et bredt vekstskifte, mindre mottakelige varianter og sunne frøplanter er de beste kontrollmetodene.
• tørråte eller hvit råte (Fusarium): Lagringssykdom der det dannes hvitt soppmycel på knollene og under dype, tørre råtner. Patogenene trenger inn i potetene gjennom skader under innhøstingen eller fra vedhengende jordrester.

• rotdreper sykdom eller rødbete råte(Rhizoctoniasolani): Potetsjuke som gir mørke, overfladiske flekker på knollene og innsunkne, brune flekker på stilken. Plantene vokser forkrøplet og danner bare noen få skudd. Et hvitaktig soppbelegg ("hvite torner") kan dannes på bunnen av stilken, noen ganger krøller bladene ved skuddspissen seg ("toppkrøller"). Patogenet er jordbåren, bare endring av arealet og et bredt vekstskifte forhindrer fornyet angrep.

Andre soppsykdommer i poteter er:

• tidlig sykdom (Alternaria solani): soppsykdom hovedsakelig kl sene poteter. Fra juni kommer det skarpt avgrensede, runde, brune flekker som kan bryte ut på de eldre bladene. På knollen vises avgrensede, nedsunkne, brunlige områder med fast vev.
• grå mugg (Botrytis cinerea): Denne soppsykdommen forårsaker gråaktige flekker på dødt bladvev, spesielt etter en tørr periode i kjølig, fuktig vær. Den trenger ikke behandles på poteter da den går over av seg selv i tørrere vær.
• potetkrabbe (Synhytrium endobiotisk): Meldepliktig karantenesykdom forårsaket av jordbåren sopp. Løkaktige, blomkållignende utvekster vises på knollene og noen ganger på stilkene, som senere råtner og faller fra hverandre.
• stengelråte (Sclerotinia sclerotiorum): Sykdom som er mer utbredt i Nord-Tyskland, hvor mycelet til soppen dekker deler av stilken. I tillegg kan man se mørke, runde strukturer, sklerotia. De berørte stilkene bøyer seg lett i vind eller tordenvær.

virussykdommer

Virus på poteter overføres hovedsakelig via sugende skadedyr, fremfor alt bladlus (Aphidoideae) og noen fytotoksiske nematoder (Trichodorus og Paratrichodorus) overføre. De gir vekstforstyrrelser, ofte også bladsymptomer og avlingstap på mellom 10 – 80 %. Motstandsdyktige sorter, sertifisert plantemateriale og et bredt vekstskifte er nyttige tiltak før planting. Også om mekaniske skader, ved opphoping, hakking o.l. virus kan overføres. Berørte planter bør fjernes forsiktig, men knollene deres er trygge å spise.

• bladrullsykdom(Potetbladrullvirus PLRV): Virussykdom med typisk oppovervendte brosjyrer og gul misfarging. Plantene er betydelig mindre og har en bratt bladstilling, bladverket er stivt og raslende. Avkastningstap på opptil 80 % er mulig.
• jernflekk(Tobacco Rattle Virus TRV): Potetsjuke jernflekk overføres av frittlevende nematoder som tidligere er festet til infisert ugress som f.eks. Kyllingemat (Stellaria media) eller gjeterpung (Capsella bursa–pastoris) sugd. De ofte sammenpressede skuddene viser sjelden symptomer på bladene og avlingen blir knapt dårlig. Imidlertid er svartgrå flekker og innsunkne ringer synlige i knoller som er kuttet opp.
• tobakk rib tan(potet Y-virus): Verdens viktigste potetvirus forårsaker mørkebrune, nekrotiske flekker på undersiden av bladet og en lett mosaikkklorose. Bladene kan dø helt av, knollene blir noen ganger påvirket og viser mørke flekker, som imidlertid ikke trenger spesielt dypt i forhold til jernflekk.

Jordbårne patogener kan gjøre potetdyrking i ett område ulønnsomt i årevis. Et reelt alternativ er dyrking i potte, fordi de fleste skadedyr ikke har tilgang her. Vår Plantura økologisk tomat- og grønnsaksjord egner seg også til potetkultur. Den har et høyt kompostinnhold, er i tillegg forgjødslet og gir viktige næringsstoffer de første ukene etter planting.

Vanlige potetskadedyr

Ulike skadedyr forårsaker tegn på mating av poteter, noen ganger bare på planten, men ofte også på de smakfulle knollene. Vi presenterer de vanligste potetskadedyrene og gir tips om hvordan du kan unngå og bekjempe dem.

• bladlus (Aphidoideae): De små, sugende insektene kan forårsake deformasjon av bladene på poteter. I naturen blir småkrypene imidlertid raskt overtatt av nytteinsekter som f.eks marihøne (coccinellidae), snøring larve (Chrysoperla carnea) og Co. desimert og holdt i sjakk.
• trådorm (Agriotes): De dypgule billelarvene, noen millimeter lange, spiser dype tunneler i de næringsrike knollene. Trådorm-angrep på poteter kan forebygges med jordarbeiding, tidlig høsting (tidlig variasjon og forspiring) samt en balansert vekstskifte med et brudd i dyrkingen på 4 - 5 år å redusere.

• kuttormer (agrotis): Larvene til møll foretrekker å leve i lett, varm jord og kan forårsake alvorlig skade på potetknollene. De gråbrune, skinnende larvene, opptil 5 cm lange, krøller seg sammen ved berøring. Møllene legger også egg på ugress, så å hakke potetradene er et viktig forebyggende tiltak. Et akutt angrep av kuttorm på poteter kan være forårsaket av nematoder av slekten Steinernema capsicae bekjempes, som ganske enkelt røres i vann og fordeles med vannkanne. For eksempel vår Plantura SC nematoder du kan bruke til dette.
• Colorado potet bille (Leptinotarsa ​​​​decemlineata): Billen overvintrer i bakken og legger eggene sine på undersiden av blader kort tid etter at de første potetspirene dukker opp. Larvene til Colorado-potetbillen spiser opp hele potetplanter i løpet av to til tre uker. Oljen av neem tre (Azadirachta indica), for eksempel i form av vår Plantura skadedyrfri Neem, kan injiseres mot Colorado-potetbillelarvene i de unge larvestadiene L1 – L3. En daglig sjekk av plantene er derfor spesielt viktig for ikke å gå glipp av de sensitive stadiene. Coloradopotetbiller og larvene deres kan samles når de allerede er for store for en neem-behandling.

• Cystedannende potetnematoder(globodera): Hvis det settes poteter med for få års mellomrom, kan de skadelige nematoder slå seg ned og gjentatte ganger infisere plantenes røtter. Et alvorlig angrep gjenspeiles i vekstforstyrrelser og gulfarging av bladene. Små, brunlige cyster vises på røttene, som kan overleve i jorda i opptil 15 år. Potetplanten gir opptil 50 % mindre. Bredt vekstskifte uten andre vertsplanter og resistente varianter forhindrer nematodeangrep.
• voles(Arvicolinae): Ulike typer Arvicolinae, spesielt markmusen (Microtus arvalis) gnager i potetknollene og kan gjøre stor skade. Over bakken kan individuelle skudd visne og dø fordi røttene deres er kuttet. I vår spesialartikkel kan du lese alt om gnagerne og hvordan du fordrive voles være i stand.

Mange potetsykdommer kan forebygges eller begrenses ved god vekstskifte og blandingskulturer i stedet for monokulturer. Vi gir tips om hva du kan gjøre med Blandet kultur av poteter bør vurderes og hvilke plantenaboer som egner seg.