dillen (Anethum graveolens) har en lang historie som krydder. Vi viser hvordan den kan lagres og brukes etter høsting.
Dill: Høst skikkelig
Den største interessen for dill vedvarer på sine unge skuddspisser. Disse kan høstes kontinuerlig gjennom hele avlingen frem til blomstring (mai-oktober). På grunn av blomstringen, som vises avhengig av sådatoen, mister agurkurten merkbart aromaintensiteten.
Skuddspissene klippes enkelt av i en lengde på ca 15 cm. Fra en høyde på rundt 30 cm kan du vurdere å høste hele planten før den blomstrer. Siden dill maksimalt trenger ni uker på å blomstre, bør den sås flere ganger med cirka fire ukers mellomrom. Dette sikrer en konstant tilførsel av fersk, aromatisk dill. Du kan også enkelt la boringen blomstre og bruke blomsterstandene eller frøene.
Dill: Oppbevares riktig
Nyhøstet bruk gir selvsagt alltid den beste og mest intense smaksopplevelsen. Det finnes imidlertid også måter å gjøre dill holdbar og brukbar lenger uten stort tap av aroma. Hvis den lagres rundt frysepunktet med relativt høy luftfuktighet, kan agurkurten brukes i tre uker til etter høsting. Du kan også fryse de ferske skuddspissene umiddelbart etter høsting og bruke dem igjen etter behov. Som med nesten alle urter er det også mulig å tørke de høstede skuddene. Lufttørket under lite lys mister urten lite av aromaen og kan brukes til krydder med samme intensitet i opptil ett år.
bruk av dillen
Dill er ideell for å foredle alle fiskeretter. Den egner seg like godt til kjøttretter som i ulike sauser og dressinger. Dill ser ut til å være en ekspert på kjøkkenet. Og ekte pickles uten dill ville bare vært en dårlig imitasjon av den tradisjonelle originalen. Blomsterstandene kan forøvrig også brukes til å smaksette syltede agurker. En te laget av tuppene av dillskuddene hjelper mot mage- og fordøyelsesproblemer. Olje kan fås fra de spiselige frøene ved destillasjon. Det er også mulig å bløtlegge frøene i vann – du ville ha laget et dillvann. Både dillolje og vann er to gamle husholdningsmidler mot ulike plager som blant annet Paracelsus sverget til i senmiddelalderen.
Visste du at ikke alle urter kommer godt overens med hverandre? I vår oversikt finner du ut hvilke urter passer sammen – og hvilke som ikke gjør det.
