Komposthaug: hva er fordelene og hvordan fungerer det?

Vurderer du å starte en komposthaug? Vi gir deg fordeler, muligheter og betingelser for å kompostere ditt eget avfall.

Komposthaug – er det en hane som galer? Og i så fall, hvorfor? De kompostering kombinerer ulike fordeler, men innebærer selvsagt også mer arbeid enn deponering i den organiske avfallsdunken. For å bedre veie fordeler og ulemper, I denne artikkelen vil du finne en sammenligning av fordelene og arbeidet som er involvert.

Mange hobbygartnere sverger til det, andre er ikke sikre på om arbeidet er verdt det. Nedenfor oppsummerer vi fordelene med en komposthaug for deg.

Fordeler med en komposthaug

En råtnende komposthaug virker ikke som en veldig edel prestasjon av menneskelig sivilisasjon ved første øyekast. Så hvorfor har konseptet om den stygge haugen slått an?

En komposthaug imponerer imidlertid med noen gode argumenter, som vi gjerne vil presentere for deg her.

1. En komposthaug plukker opp avfall som ellers ville havnet i organisk eller restavfallsbeholder og sikrer dermed mindre søppelstørrelser.
2. Når en komposthaug skal tømmes, får du i samme åndedrag verdifull gjødsel som enhver kjenner slikker fingrene for.
3. Hageavfall som gressklipp, løv eller vedrester, busk-, plen- og hekkklipp kan deponeres direkte på stedet.
4. Avhengig av type kompost varierer bruken av kompost fra å bli brukt som gjødslings- og beskyttelsesmiddel Mulchlag for å bruke som en effektiv jordforbedringsmiddel for å blande din egen pottejord.
5. Å bygge eller kjøpe egen komposter betyr vanligvis lite innsats, det samme gjelder forberedelse og lagdeling med litt erfaring. Selv med litt kunnskap kan knapt noe gå galt.
6. Tilstedeværelsen av en komposthaug tiltrekker ofte nyttige insekter, pattedyr og fugler som kommer til For eksempel spiser skadedyr, løsner jorda og noen ganger også svært verneverdige og har behov for beskyttelse er. For eksempel er hagesmukken en effektiv eter av snegler og skadeinsekter, men står oppført som «truet» i rødlisten.

selge kompost

Selv om de fleste hageeiere knapt kan få nok av komposten sin som har modnet i løpet av måneder, gjelder noen ganger også den motsatte situasjonen: noen driver en Dynger bare for å minimere søppelkostnadene, men uten å bruke kompost til en hage, vil han før eller siden bli møtt med en haug med velduftende gjødsel - og han vet ikke hvor du skal sette den. Siden kvaliteten på komposten din på ingen måte er testet eller garantert, er det umulig og heller ikke lovlig tillatt å selge din egen kompost med fortjeneste.

Ingen klok landskapsarkitekt eller hagebruker vil bruke penger på en kompost med sammensetning og næringsinnhold er ikke dokumentert og dets effekt på jord og planter er derfor ikke forutsigbar for ham er. I stedet for å selge komposten din, kan du ganske enkelt velge ett av følgende alternativer:

• Å gi bort kompost til venner, familie, bekjente og naboer eller sette inn en annonse og gi den videre til ukjente gartnere – du kan sikkert avtale en rimelig godtgjørelse
• En seng eller Bygg et høybed, plante busker eller trær for på en eller annen måte å romme den store mengden kompost i din egen hage i rett øyeblikk og også på lang sikt
• Kast komposten på gjenvinningssentralen – opp til et visst volum, dette er til og med gratis på mange grønne avfallsstasjoner

Det finnes sikkert andre måter å levere komposten din på: kanskje den lokale parsellforeningen ville vært glad, eller kommunen vil ha et bed rundt et monument forskjønne og trenger god jord - går du gjennom verden med åpne ører, vil du med stor sannsynlighet finne noen som vil takke deg for den ettertraktede komposten avtar.

Hvordan fungerer en komposthaug?

I komposten - hvis forholdene tillater det - strukturen til din grønne og Bioavfall dekomponeres for deretter å settes sammen til nye molekyler, humusmolekylene - eller "humussyrer". vil. Hvis du ser nærmere på det hele, de levende vesenene som er involvert - insekter, ormer, Rundorm, midd, snegler, sopp og bakterier - dine karbohydrater og næringsrike arv.

Så de brukes til å generere energi, akkurat som vi spiser en brødskive. Og akkurat som vi da må bære noe på toalettet og karbon fra karbohydratene i form av CO₂ (karbondioksid) puster ut, de små komposthjelperne gjør det samme: Et bredt utvalg av arter skiller dem materiale i gradvis mindre form, inntil bare molekyler og atomer er igjen, og puster i prosessen CO₂ slutten. Deres vitale aktivitet genererer varme, som kan føre til at temperaturer på over 60 °C utvikles i isolerte hauger. Noe av sammensetningen til nye biomolekyler skjer også i fordøyelseskanalen – for eksempel i meitemark. Men rent kjemiske prosesser fører også til aggregering av de molekylære byggesteinene. Sammensetningen deres gjør dem svært stabile mot fornyet nedbrytning av mikroorganismer og gir dem også kompostens spesielle egenskaper.

Tips: Vermikompostering i en ormefarm eller ormeboks utnytter mulighetene til spesifikke typer ormer til å produsere kompost veldig effektivt på en liten plass. Andre grupper av mikroorganismer er også involvert. Siden ormeboksene er innendørs, er det optimale temperaturer for kompostering hele året, slik at konsentrasjonen av jordorganismer per volum økes i forhold til en vanlig komposthaug er. Vermicomposting lar deg lage din egen kompost selv i en byleilighet.

Ferskkompost, ferdigkompost og moden kompost

Under gode forhold kan fersk kompost fås etter seks til åtte uker. På dette stadiet er det så næringsrikt som de innkommende råvarene tillater. Det betyr at en kompost laget av næringsfattig materiale selvsagt aldri er spesielt næringsrik. Som fersk kompost er den imidlertid på sitt maksimale i så måte - fra nå av går tilgjengeligheten av næringsstoffer nedoverbakke.

Tips: Med synkende næringsinnhold øker stabiliteten mot mikrobiell nedbrytning: det som er dårligere på næringsstoffer blir for Selvfølgelig er mikroorganismer stadig mer "uinteressante" - fordi det er vanskeligere å utnytte når nitrogen er drivkraften til forplantning fraværende. Dette kan også være en fordel ved strøing, fordi de jordforbedrende egenskapene til kompost bare varer dersom den ikke brytes ned igjen umiddelbart.

Etter fem til seks måneder vil du ha en ferdig kompost, som består av omtrent like deler av næringsrikt og næringsfattig, mer stabilt materiale.

Til slutt, etter et år eller to, snakker man om moden kompost, som knapt har noen effekt som plantegjødsel på grunn av mangel på næringsstoffer men kan øke jordens egenskaper ublu ved å holde den i sengen din som et stabilt jordforbedringsmiddel rester.

Leveforholdene til mikroorganismene som er involvert i komposthaugen

For at komposteringen skal gå så raskt som beskrevet ovenfor, må arbeidsskapningene ha det bra. De må kunne formere seg for å sluke og konvertere større mengder.

Nedenfor har vi oppsummert i noen få nøkkelord hvilke forhold som fremmer aktiviteten din.

1. Oksygen er selvsagt svært viktig for de luftpustende (aerobe) organismene. En haug som er for våt eller for komprimert, kveler dem og får dem til å dø.
2. Fuktighet er like avgjørende: I likhet med oss ​​mennesker består de små hjelperne i stor grad av vann og kan derfor bare formere seg og overleve i nærvær av dette.
3. Varme øker aktiviteten til mikroorganismer – opp til forbløffende høye temperaturer på rundt 60 °C. Alt langt over det fører imidlertid til at de dør av varmedød.
4. pH påvirker livsaktivitet og reproduksjon, til og med sammensetningen av organismene som lever i komposten. Blir det for surt, føler særlig sopp seg hjemme og formerer seg raskere. I et lett basisk område gjelder dette for bakterier. Type kompost som produseres endres også med den rådende pH-verdien: svinger den til det ene eller det andre i den andre ytterligheten dannes humusmolekyler med mindre verdifulle egenskaper, eller råtningen avtar totalt sett deg selv.
5. Nedbrytningshastigheten påvirkes av næringsinnholdet. Spesielt mikroorganismer trenger mye nitrogen for å være aktive og for å kunne formere seg. Næringsrik kompost er derfor gunstig, næringsfattig kompost er en hindring for deres aktivitet. Også i denne sammenhengen bør begge ytterpunktene unngås: For mye nitrogen fører til nedbrytning av det nye de resulterende humusmolekylene, for lite nitrogen, på den annen side fører til at komposteringsprosessen stopper fullstendig enheter.

Til syvende og sist handler kompostering om å optimalisere alle disse forholdene på en slik måte at en stor mengde kompost av høy kvalitet produseres så raskt som mulig. Oksygentilførselen sikres ved bruk av grovt, klumpete materiale, om nødvendig også ved å snu eller blande og gjennom luftspalter på komposterne. Fuktigheten skal kontrolleres av plassering, dekke og eventuell vanning. Varmen kan også påvirkes av plasseringen og samtidig av typen komposter som brukes: enhver form for isolasjon - Selvisolering, tildekking med halm eller løv, isolering i kompostvegger - bidrar til å holde temperaturen jevn og høy beholde. For oppvarmingsformål er kompostere alltid mørke i fargen. pH-verdien bestemmes selvsagt av komposten som brukes. Hvis materialet er for surt – for eksempel fra myrbed eller bartrær – kan den aktuelle komposten støves med litt kalk. Det samme gjelder næringsinnholdet: Er komposten for næringsfattig, kan det kompenseres med enkel nitrogengjødsel – også med måte. Her kan du finne ut hvordan en komposter må være strukturert for å fremme komposteringen godt.

Kompostering i komposteren: arbeidsbelastning

Så hvor mye arbeid er det å kjøre en komposter? I det følgende har vi satt sammen en liten oversiktstabell for drift av en vanlig komposthaug, som kan gi deg en innledende oversikt.

oppgave	Hvor ofte?
samle inn organisk avfall	Daglig, som for organisk/restavfallsbeholder
Stable organisk avfall og hageavfall på en slik måte at fint og grovt veksler; Muligens. påfør kalk eller nitrogen; evt. lag i kompost for inokulering	Ukentlig
Snu/snu kompost	Hvis lukt og forråtnelse utvikler seg etter behov, ellers en eller to ganger i året
Frisk kompost fjerning mulig, siling av fersk kompost, omorganisering	Hver 4. til 6. uke under optimale forhold
Ferdig fjerning av kompost mulig, siling av ferdig kompost, omorganisering	Hver 5. til 6. måned under optimale forhold
Mulig fjerning av moden kompost, omorganisering	Hvert 1 til 2 år

Ved bruk av hurtig- eller termokompostere er det ikke nødvendig å omorganisere, så utfyllingen av lag må gjøres veldig nøye. Fjerning skjer også her gjennom en klaff i bunnen av komposteren, slik at det gjenværende kompostmaterialet bare glir ned ovenfra og ikke må stables på nytt. Med rullekompostere er det ingen vending eller forskyvning. På grunn av den konstante blandingen er det imidlertid ikke mulig å fjerne individuelle kompoststadier. Hvis du bruker en ormeboks, bør du også være oppmerksom på en luftig lagdeling. Vermikompost kan fjernes etter seks til ni måneder. Emnet "ormeboks" er også veldig komplekst og forklares mer detaljert i denne spesialartikkelen.

Som du kan se, avhenger typen kompostering og arbeidsmengden til syvende og sist av hvilken komposter du bruker. Igjen, valget av det samme bør passe dine behov. Sjekk ut denne artikkelen for tips om hvordan du velger den mest passende komposteren for dine behov.