'Yellow Bellefleur' eplet er en gammel variant som kommer fra New Jersey (USA). Den har vært brukt siden midten av det 19 århundre som 'Schafsnase' eller 'Metzgers Kalvill' i Tyskland for deres spesielt gode smak.
'Yellow Bellefleur' eplet er en velsmakende, men svært krevende representant for eplene. Navnet - noen ganger også kalt 'Yellow Bellflower', ganske enkelt 'Bellflower' eller 'Blumenkalvill' - indikerer den meget vakre blomstringen av sorten. Andre synonymer til eplet er 'Metzgers Kalvill', 'Lineous Pippin' og i Sveits 'Schafsnase'.
'Yellow Bellefleur' stiller høye krav til sin plassering samt regelmessig og spesifikk pleie. Det er imidlertid bare verdt å ta med 'sauenesen' inn i din egen hage hvis du kan oppfylle plasseringskravene godt. Ellers vil treet gi uforutsigbare avlinger og vil bli sterkt begrenset i sin vitalitet av sykdommer.
innhold
- ‘Yellow Bellefleur’: ønsket plakat
- Opprinnelsen og historien til 'Yellow Bellefleur' eplet
- smak og egenskaper
- Eplesort 'Yellow Bellefleur': dyrking og stell
- Høst og bruk 'Yellow Bellefleur'
‘Yellow Bellefleur’: ønsket plakat
| synonymer | 'Yellow Bellflower', 'Metzgers Kalvill', 'Schafsnase' |
| frukt | Middels til stor, lys gul og lett oransje |
| smaken | Finkrydret, bananaktig |
| utbytte | Tidlig og høy nok, kan variere |
| Innhøstningstid | Fra oktober av |
| modenhet | Fra november av |
| holdbarhet | Maksimalt til mars |
| vekst | Middels styrke, tynne skudd |
| gulv | Næringsrik, varm, permeabel, tilstrekkelig fuktig |
| sykdommer og skadedyr | Mottakelig for mange viktige eplesykdommer og grop |
Opprinnelsen og historien til 'Yellow Bellefleur' eplet
Historien til den gamle sorten 'Yellow Bellefleur' kan ikke dokumenteres nøyaktig, men skal ha skjedd som følger: Rundt 'Bellflower' ble skapt i Burlington, New Jersey (USA) i 1750, og takket være sin vakre blomstring, oppnådde den allerede beskjeden vekst Kjendis. Den gang ble han noen ganger referert til lokalt som 'Lincoln Pippin' eller 'Warren Pippin'. Lenge var sorten ikke spredt utover lokalområdet. I 1834 fikk brødrene Baumann fra Bollwiller i Alsace sorten fra Nord-Amerika sende og ga dem videre til daværende hagedirektør i Schwetzingen ved Heidelberg, som Slakter ble tilkalt. Han tilbød på sin side den daværende markgreve Wilhelm von Baden frukter av 'Yellow Bellefleur' til konsum. Markgreven var så entusiastisk at han valgte "Yellow Bellefleur" som sitt favoritteple og valgte det selv alltid kalt 'Metzgers Apfel', som ga opphav til navnet 'Metzgers Kalvill', som fortsatt brukes i Baden-regionen i dag vet.
smak og egenskaper
'Yellow Bellefleur' er middels til stor i størrelse og er generelt konisk og høy i formen, men noen ganger bredt eggformet. Overflaten er ujevn og fem brede karakteristiske ribber er synlige på begersiden. Stilkhulen er dyp og smal, og har noen ganger en nese som innsnevrer den ytterligere. Begeret kan være grunt til middels dypt og smalt eller middels bredt og viser fine folder samt fem tydelige ribber eller enda større ujevnheter.
Skinnet til 'Schafsnase' har en lys gul grunnfarge, overfargen er ikke i det hele tatt eller bare svakt uttalt og varierer fra grumsete oransje til brunrød farge. Huden er tynn, men fast, glatt og skinnende. Beigefargede opphøyde linser er tydelig gjenkjennelige, som ofte er trekantede eller firkantede eller sjelden danner større rustfigurer. Under skallet er en hvit eller gulhvit fruktkjøtt med moderat saftighet, som hørbart sprekker ved bitt. Veldig modne gule Bellefleur-epler er møre. Smaken er fint krydret og visstnok bananaktig, men lite aromatisk.
Eplesort 'Yellow Bellefleur': dyrking og stell
'Yellow Bellflower' epletreet trenger næringsrik, tilstrekkelig fuktig, men også gjennomtrengelig og varm jord. Generelt sett gjør varme og lune steder det bra, mens harde og vindfulle steder utelukker dyrking av "saunese". Sterkt humisk sand- og løsjord er ideelle.
Veksten av 'Yellow Bellfleur'-varianten er sterk som ung, senere bare moderat sterk. Et konsekvent treningskutt over flere år er nødvendig for kronestrukturen. Det utvikles da en mellomstor, tynngrenet og noe hengende, bred pyramideformet krone, som bør tynnes ut jevnlig og aldri for radikalt. Fruktene bæres ofte i endene av de lange fruktstavene, slik at på vindfulle steder kan fruktene svinge vilt og dermed skade fruktene.
Det gule Bellfleur-eplet kan dyrkes som standard, halvstammet eller lavstammet. Den egner seg slett ikke til espalierklipping, fordi de lange fruktstokkene viser seg å være en hindring. En middels voksende grunnstamme som M7, M4 eller MM106 egner seg som grunnstamme til hjemmehagen anbefales, mens nødvendig regelmessig stell neppe er mulig på sterkt voksende grunnstammer er. Treets frosthardhet er meget god, men treet spirer tidlig på våren.
Den kjekke 'Yellow Bellfleur' blomstrer midt sent og kan være utsatt for kaldt og vått vær. Den varer bare i kort tid og bør brukes i denne korte fasen av egnede pollinatorer som 'Ananasrenette', 'Baumannsrenette', 'Gelben Edelapfel', der 'gull parmane', til "Ontario", den "Champagne Renette" eller 'Cox Orangerenette' bli bestøvet.
Når saueneseplet har funnet et passende sted, vil det snart og regelmessig bære en god høst. Men på steder som er truet av sen frost eller hvis den beskjæres for radikalt, har den en tendens til å gi vekslende, det vil si sterkt svingende, avlinger.
Eplesorten 'Schafsnase' er mottakelig for epleskurv på uegnede steder. Hvis det er for vått og kaldt, skjer det ofte frukttrekreft lagt til, mens pulveraktig mugg kan observeres på tørre steder. I tillegg kan flekker, det vil si brune flekker i fruktkjøttet, ofte oppstå på steder som er for kalkfattige eller for fuktige samt med vekslende avling.
Tips: 'Yellow Bellefleur' er en av eplesortene med noe høyere næringsbehov. Sammenlignet med grønnsaker er imidlertid uttaket fra jorda lite. Du kan enkelt gjøre det med en enkelt vårgjødsling med kompost eller en sammensatt organisk gjødsel som vår Plantura organisk universalgjødsel være dekket.
Høst og bruk 'Yellow Bellefleur'
Rundt midten av oktober er tiden inne: den sentmodne 'Yellow Bellefleur' kan høstes for lagring! Frukt plukket fra rundt november er klar til umiddelbar konsum. Eplene som lagres tidlig kan vare opptil fem måneder ved 2 til 3 °C, noe som betyr at nytelsen av sorten kan strekke seg ut i mars. Det er viktig at oppbevaringsrommet har tilstrekkelig fuktighet, ellers vil 'sauenesen' begynne å visne tidlig. Som Badens markgreve Wilhelm sa, "Yellow Bellefleur" eplet er et utmerket mateple. Men denne store, deilige frukten egner seg også veldig godt som kokeple til grøt og kompott eller desserter.
Kan ikke tilby 'Yellow Bellefleur' et varmt, skjermet sted? Da bør du sjekke ut eplesorten "Landsberger Renette" ta en nærmere titt, som kommer sammen med robusthet og mellomstore til store og også gule frukter.