Hybridfrø: forbannelse eller velsignelse?

Kritikken mot hybridfrø blir stadig sterkere, men er fordommene berettiget? Vi skal komme til bunns i det for deg.

Hybridfrø er nå en integrert del av landbruket. Med noen få unntak er alle sukkerroe- og maisåkre i for eksempel Tyskland inkludert Hybride varianter bestilles og de er også mangfoldige i produksjon av grønnsaks- og prydplanter brukt. Ikke bare i industrialiserte land som Tyskland, men også i mindre utviklede land som India, foretrekker flere og flere bønder de dyre hybridfrøene. Derfor spør mange seg selv: Hva er egentlig hybridsorter og hvilket frø er det rette for hobbygartneren?

Hva er hybridfrø?

Avl av hybridfrø er faktisk ikke veldig komplisert eller dyrt og kan utføres på et bredt utvalg av planter. Her krysses to plantelinjer eller populasjoner med lenge etablerte egenskaper. Foreldreplantene viser visse egenskaper på en stabil og sikker måte, men er allerede hemmet av ulempene med innavl på grunn av gjentatt parring med seg selv. Når de parres sammen, produserer de hybridgenerasjonen (F1), som overvinner denne såkalte innavlsdepresjonen. I det ideelle tilfellet skapes avkom med de ønskede egenskapene ikke bare fra en, men fra begge foreldrene. Det er her den såkalte heteroseeffekten spiller inn: ut av de innavlede oppstår nå foreldre Avkom som multipliserer utbyttet, kraften og robustheten til foreldrene sine overgå Denne effekten fører med seg en økning i avling som dyrkeren vil ønske å dra nytte av. Ikke bare de som må leve av dem ønsker seg selvsagt mer robuste planter, men også hobbygartneren blir glad når plantene hans ikke blir overveldet av sykdommer.

Det er også nyttig at planter fra hybridfrø er homogene. Så de er alle så like som det kan bli. Selv om dette også er mulig med planter fra andre foredlingsmetoder, oppnås det i hybridavl på en brøkdel av tiden, nemlig med kun én kryssing.

Tips: Hybrid avl er bare en av en rekke metoder for å dyrke planter. Tidligere har varianter allerede blitt produsert ved bruk av kjemiske eller radioaktive behandlinger, og i Planteceller som er kunstig modifisert i laboratoriet brukes i klassisk linje- og populasjonsavl for å nå avlsmålene å nå. Dessverre har begrepet "hybrid avl" et dårlig rykte bare på grunn av ordet som brukes, selv om denne metoden gir mange fordeler.

Hybridfrø: fordeler

Hybridstammer kan gi opptil 30 % mer enn deres overordnede linjer. Spesielt i utviklingsland kan ernæringen til befolkningen sikres på denne måten. Plantene er genetisk ekstremt like, bestanden i åkeren er den samme og de er modne på samme tid. De høstede fruktene er også like, så behandlingen og pakkingen for salg er veldig lik er enklere og tid er spart - en konsekvens da er lave priser på grønnsaker i vår supermarkeder. En annen stor fordel er muligheten til å krysse alle typer sykdomsresistens til planter på kort tid, uten å bruke år på å stivne disse egenskapene. Det er nå mange tomat F1-varianter med motstand eller høy toleranse for typiske tomatsykdommer som fløyelsflekk (Cladosporium fulvum), sen sykdom (Phytophthora infestans) eller tomatmosaikkviruset (TMV).

Sammenlignet med klassisk avl gjennom gjentatt kryssing og seleksjon, gjør hybridavl det mye lettere å introdusere ulike egenskaper i en sort samtidig. For jo flere egenskaper som skal bearbeides i avl, jo lengre er veien til ferdig sort i linje- eller populasjonsavl. Som oppdretter sparer du opptil ti år på å konsolidere egenskapene til en sort. Hybridavl gjør det også mulig å reagere relativt spontant på spesielle hendelser, som for eksempel opptreden av et nytt skadedyr eller en ny plantesykdom.

Hybridfrø: ulemper

Hybridfrø har imidlertid også ulemper, spesielt i landbruket: Fordi det rett og slett utkonkurrerer andre sorter med sin høyere ytelse, intensiverer det priskrigen på markedet. Bønder som ikke ønsker å bruke hybridfrø er ikke lenger lønnsomme fordi de med hybridfrø kan tilby perfekte avlinger til en lavere pris. En stor ulempe for landbruket er det faktum at hybridfrø ikke kan forplantes videre av bonden selv kan være det, fordi ved å krysse to forskjellige innavlede linjer overføres bare et genetisk rot vil. Hybridenes avkom er en broket haug med planter med ulike egenskaper og viser redusert ytelse - så frø må kjøpes nytt for hver sesong. Dessverre er hybridfrøet ganske dyrt, fordi oppdretterne kan sette prisen selv på grunn av bøndenes avhengighet.

Av disse grunner avviser spesielt økologisk landbruk hybridavl, også fordi det har bildet av det "unaturlige".
Det er ingen tvil om at det er svært viktig at tradisjonelt foredlede varianter bevares i økologisk landbruk, fordi de inneholde de verdifulle genetiske ressursene som nye varianter avles ut fra for å møte fremtidens krav kan bli. Hybridavl, derimot, bruker bare en brøkdel av disse ressursene, noe som skaper en risiko: hvis alle dyrkere har en Region som bruker samme hybridvariant, alle disse plantene er også like mottakelige for sykdommer, skadedyr eller uønskede Miljøpåvirkninger – det er så å si en sterkt intensivert monokultur som kun består av genetisk identiske planter består.

Fokuset til hybridavl på avling og sykdomsresistens er også ufordelaktig for hobbygartneren. Smak, aroma og andre ingredienser som vitaminer og essensielle oljer blir så ofte neglisjert, den vandige supermarkedstomaten er et godt eksempel på dette. Eldre og historiske sorter gir mindre og krever mer erfaring i dyrking.De belønner dette ofte med unike aromaer, fruktformer og farger. Hybridfrø koster lett flere åpne-pollinerte varianter og utvalget er mye mindre. I tillegg gir enhver hobbygartner et bidrag til bevaring av sorten og dermed til bevaring av genetisk mangfold dersom flere sorter som er åpenbestøvet dyrkes. Hva tapet av dette mangfoldet betyr, kan sees i eksemplet med 'Cavendish'-bananen. I flere tiår var denne bananen den eneste som havnet i butikkene og i magen vår. Verdens store bananplantasjer oppsto fra avleggere fra en enkelt plante, inntil en Fusarium-Sopp tok knekken på forsvaret og satte plutselig verdens bananproduksjon i fare.

Har du grunnleggende kunnskap om planteforedling, så er det lett mulig å høste frø fra klassiske sorter selv og å bevare sortsegenskapene. Samtidig sparer du selvfølgelig også penger og bevarer alle våre kulturelle verdier, som menneskeheten møysommelig har dyrket og tatt vare på i tusenvis av år.

Fordelene og ulempene med hybridfrø på et øyeblikk:

fordeler	ulempe
Høyere avkastning	Høye priser
Mer motstandsdyktig mot mange sykdommer	Frø må kjøpes nye hvert år
Egenskapene til nye sorter kan raskt etableres	Ofte lite aromatisk
Bidrag til variasjonsbevaring og genetisk mangfold	Tap av variasjon og ikke nok genetisk mangfold

Vil du ha fra dine favorittvarianter Få frø til neste år, men vet ikke nøyaktig hva du skal se etter? Du kan finne alt om emnet i vår spesialartikkel.