Plantevernmidler: hvorfor de ikke burde høre hjemme i hagen

I mange hager i hjemmet brukes plantevernmidler ofte for å kontrollere skadedyr. Vi viser hvorfor du ikke bør bruke sprøytemidler i hagen.

Plantevernmidler, også kjent som plantevernmidler, inkluderer alle stoffer som brukes til å beskytte planter og drepe skadelige organismer. De virker som et insektmiddel og akaricid mot insekter og midd, som et soppmiddel mot soppsykdommer og som ugressmiddel mot ugress.

Ikke bare landbruket, men også privatpersoner og lokalsamfunn bruker de kjemiske stoffene. Vi vil gjerne forklare deg her hvorfor bruk i hjemmehagen er spesielt farlig for miljøet og gartnere og absolutt bør være tabu.

Ingen kontroll med plantevernmidler

Bønder må bevise sin kunnskap om lovene og effektene av midlene med sin plantevernekspertise før de kjøper og tar dem i bruk. Denne opplæringen må oppdateres hvert tredje år. Hjemmegartnere kan derimot rett og slett kjøpe giftige plantevernmidler på nærmeste jernvarehandel uten bakgrunnskunnskap. Ofte gjelder prinsippet «mye hjelper mye» også hjemme og man bruker mer enn anbefalt dose. Det fører til at rester av sprøytemiddelet ofte havner i jorda og grunnvannet – noen ganger også på frukt og grønnsaker. Mange plantevernmidler har vist seg å skade jordorganismer og vannlevende dyr. Den muligens kreftfremkallende ingrediensen glyfosat og noen bi-drepende neonikotinoider finnes fortsatt i plantevernmidler til hager. Hvor mye av det giftige stoffet som brukes i hager i hjemmet hvert år er vanskelig å si. BUND antar rundt 500 tonn per år, andre kilder snakker om betydelig større mengder.

Uforutsigbare konsekvenser av sprøytemidler

Sprøytemidler brukes ikke bare i store mengder i landbruket. Også i hager og lokalsamfunn brukes den kjemiske muskaten sjenerøst mot insekter og ugress. At dette ofte ikke bare rammer de skadelige insektene, men også fordeler, er velkjent. Likevel blir virkemidlene ofte sett på som en rask løsning på et irriterende problem. På lang sikt er det ingen som vet hvilken innvirkning bruken av disse ofte forurensende stoffene vil ha på våre hageøkosystemer og vannkvalitet. I politikken er det forskjellige meninger om dette. Senest ble bare tre av de bie-skadelige neonikotinoidene forbudt i EU-parlamentet – og kun til utendørs bruk. Fra september 2019 vil Frankrike forby alle fem bi-farlige neonikotinoider på landsbasis, og gå ett skritt lenger enn EU og Tyskland. Ugressmiddelet glyfosat er også fortsatt under debatt. Ugressmiddelet, klassifisert av WHO som et potensielt kreftfremkallende ugressmiddel, fortsatte å bli godkjent i EU i 2017 til tross for lange debatter og tilsynelatende innblanding fra plantevernmiddelindustrien.

Alternativer til plantevernmidler

Mange gartnere ser ofte ikke noe annet alternativ enn å raskt ty til ødeleggelsessprayen. Du kan også bli kvitt ugresset ved å trekke det ut for hånd. Hvis det er for kjedelig for deg, kan du prøve å spre mulch mellom plantene for å undertrykke ugress. En annen måte å beskytte plantene dine biologisk og naturlig på er for eksempel å tilberede brygg: mot mange skadedyr som f.eks. bladlus hjelp plantegjødsel og ekstrakter som på den ene siden er med på å styrke planten og på den andre siden driver vekk de små skadedyrene uten å slippe ut giftige stoffer i miljøet.

Nyttige insekter som marihøner og svevefluelarver spiser også utrolig mange av våre skadedyr. Tar du vare på dem, tar du indirekte også vare på bladluspesten. Et lite angrep regulerer seg uansett i et fungerende økosystem. I stedet for raskt å eliminere et «problem» med kjemiske midler, bør vi heller lete etter kilden. Det ligger vanligvis i måten vi håndterer naturen på, hvordan vi tar vare på hagen vår og hvilke planter vi bruker til å designe hjemmehagen vår. I et mangfoldig blandet kultur Og insektvennlige miljøer krever ofte naturlig ikke sprøytemidler i det hele tatt. Ved spesielt alvorlige angrep, som f.eks buksemøll Som ofte er det ved siden av kjemiske bomber også naturlige produkter fra biologiske kilder, som vår Plantura Zünslerfrei XenTari^®som er effektivt, selektivt og bærekraftig på samme tid. Ingrediensen er her av en bakterie, Bacillus thuringiensis, produsert.

Andre naturlige produkter som neemolje, plantebuljong eller steinmel produserer ingen giftige rester og kan brukes i hjemmehagen uten å nøle.

Hvis du vil ha mer om naturlig skadedyrbekjempelse Vil du vite mer kan du finne mer informasjon her.