Et nyfylt høybed byr på næringsstoffer i overflod. Men allerede det andre året synker konsentrasjonen deres betydelig. Plantene må velges deretter slik at alt trives. Riktig planteplan for høybedet finner du her.
I et nøtteskall
- i 1 år er jorda veldig rik på næringsstoffer; plante kun tunge matere
- i 2 År hovedsakelig plante medium feeders
- isolerte tunge matere også mulig; ingen svake forbrukere
- Fyll bedet om høsten, plant i midten av mai året etter
Innholdsfortegnelse
- Næringstilførsel i høybedet
- næringsbehovet til plantene
- Eksempler på tunge fôrer
- Eksempler på mellomspisere
- vekstskifte
- Planteplan for et grønnsaksbed
- Planteplan for høybed i 1. etasje År
- Planteplan for høybed i 2. etasje År
- ofte stilte spørsmål
Næringstilførsel i høybedet
Næringsopphopningen i høybedet på grunn av nedbrytningen av fyllmaterialet er ikke jevnt fordelt over årene. Spesielt det første året etter fylling frigjøres mange næringsstoffer, spesielt grunnstoffet nitrogen. For hvert år som går synker næringskonsentrasjonen.
næringsbehovet til plantene
Plantevarianter varierer veldig når det gjelder hvor mye næringsstoffer de trenger for sunn vekst. Når det gjelder det viktige næringsstoffet nitrogen, er de delt inn i tre grupper:
- tung mater: svært høye ernæringsmessige krav
- Mean Eater: moderate ernæringsbehov
- svak spiser: lavt næringsbehov
Eksempler på tunge fôrer
Det er storforbrukere blant grønnsaker, urter og blomster.
Grønnsaker
- Artisjokker (Cynara cardunculus subsp. scolymus)
- Aubergine (Solanum melongena)
- Blomkål (Brassica oleracea var. botrytis)
- Brokkoli (Brassica oleracea var. Italiana)
- Agurker (Cucumis sativus)
- Poteter (Solanum tuberosum)
- Gresskar (Cucurbita)
- Purre (Allium ampeloprasum)
- Mais (Zea mays)
- Paprika (Capsicum)
- Rabarbra (Rheum)
- Rosenkål (Brassica oleracea var. gemmifera)
- Rødkål (Brassica oleracea var. capitata f. rubra)
- Selleri (Apium)
- Søtpoteter (Ipomoea batatas)
- Tomater (Solanum lycopersicum)
- Hvitkål (Brassica oleracea convar. capitata var. alfa)
- Savoykål (Brassica oleracea convar. capitata var. sabauda)
- Zucchini (Cucurbita pepo var. Giromontiina)
Tips: Når du velger planter, må du også vurdere vekstatferden og dyrkingsperioden til en sort for å utnytte den begrensede plassen i bedet optimalt. Gresskarplanter vokser for eksempel rikelig og egner seg mer til veldig store bed.
Blomst
- Asters (Aster)
- Krysantemum (krysantemum)
- Dahliaer (Dahlia)
- Flammeblomster (Phlox)
- Pelargonier (geranium)
- Petunia (Petunia)
- Delphiniums (Delphinium)
- Solsikker (Helianthus annuus)
- Tulipaner (Tulipa)
Urter
- Basilikum (Ocimum basilicum)
- Fruktsalvie (Salvia dorisiana)
- Lovage (Levisticum officinale)
Eksempler på mellomspisere
Listen over mellomforbrukere er også lang. Blant dem er hovedsakelig grønnsaker. Når det gjelder blomstene, er de tunge materne vanligvis fremhevet, de andre variantene er sjelden ytterligere underinndelt. Det er også bare noen få urter, siden de fleste arter er svake forbrukere.
Grønnsaker
- Sikori (Cichorium intybus var. foliosum)
- kinakål (Brassica rapa subsp. pekinensis)
- Endive (Cichorium endivia)
- Fennikel (Foeniculum vulgare)
- Grønnkål (Brassica oleracea var. sabellica)
- Gulrøtter (Daucus carota subsp. sativa)
- Kålrabi (Brassica oleracea var. gongylodes L.)
- Salat (Lactuca sativa)
- Mangold (Beta vulgaris subsp. vulgaris)
- Pastinakk (Pastinaca sativa)
- Reddik (Raphanus sativus var. Niger)
- Rødbeter (Beta vulgaris subsp. vulgaris)
- Svart salsify (Scorzonera hispanica)
- spinat (Spinacia oleracea)
- Stangbønner (Phaseolus vulgaris var. vulgaris)
Blomst
- Elfspur (Diascia)
- Ringblomster (marigolds)
Tips: Selv om et høybed kun skal brukes til dyrking av grønnsaker. I mellom, finn et sted for Sudente-blomsten. Det frastøter snegler og holder mange andre typer skadedyr unna.
Urter
- Borago (Borago officinalis)
- Persille (Petroselinum crispum)
vekstskifte
For å utnytte den skiftende næringstilførselen i høybedet optimalt, bør du være oppmerksom på vekstskifte ved planting. Plant kun tunge fôrer det første året. Det andre året velger du i hovedsak middels fôrer, av og til kan du også plante noen tunge fôrer, om nødvendig. med ekstra gjødsling. Uten massiv befruktning, i det tredje året nesten bare kan svak mater blomstre.
Planteplan for et grønnsaksbed
Plassmengden i høybedet avgjør hvor mange forskjellige planter eller hvor mange eksemplarer av en sort som kan dyrkes. Når du velger, må du også vurdere hvor mye en plante kan spre seg i løpet av sesongen. Gode nabolag spiller også en viktig rolle i en så trang beplantning. Nedenfor er et eksempel på planteplan for et hevet grønnsaksbed.
Planteplan for høybed i 1. etasje År
Følgende tunge fôrer kan dyrkes det første året:
- blomkål
- brokkoli
- agurker
- paprika
- petunia
- delphinium
- selleri
- tomater
- squash
Tips: Agurken bør ikke mangle her, siden det er en veldig populær grønnsak. Men den kommer ikke overens med andre nattskyggeplanter som tomater. Plasser agurkplanten best sammen med selleri.
Planteplan for høybed i 2. etasje År
Den tunge matemaisen, som avhengig av sorten også kan være en middels mater, er ideell som klatrehjelp for stangbønner. Alle planter på et øyeblikk:
- dill
- jordbær
- gulrøtter
- Kålrabi
- salat
- Korn
- Rødbet
- spinat
- pole bønner
- fløyelsblomst
ofte stilte spørsmål
Selv om tunge fôrer trenger mye næring, trenger du ikke gjødsle dem i høybedet, eller nesten ikke i det hele tatt. Forutsatt at du har det før planting Riktig fylt høybed. Hovedpoenget med omsorg vil være vanning, fordi tunge matere krever mye vann. Daglig vanning er et must, spesielt på varme, varme dager.
Meloner kan også gi moden frukt her i landet når sommeren er veldig solrik og varm. Alternativt kan du feste et drivhusfeste til høybedet. Siden meloner, vannmeloner og moskusmeloner er tunge matere, bør du plante dem det første året etter fylling.
Planteplanen bør ikke iverksettes før i midten av mai, da mange tunge fôrer er følsomme for frost. Det er imidlertid mulig det Foretrekk planter hjemmefor å gi dem et forsprang i veksten.
Fyll høybedet om høsten slik at de enkelte lagene kan legge seg til våren. Om høsten er det også rikelig med fyllmateriale som planteavfall og løv. Varme høstdager fremmer råte, slik at mange næringsstoffer er tilgjengelig for storforbrukerne frem til våren.