Typer, struktur, funksjon (+ alternativer)

Hva er et potettårn?

Potettårnet er en relativt ny trend innen potetdyrking. Grunnlaget for orientering er prinsippet om høybedet. I prinsippet krever plantingen av nattskyggeplanten mye plass. Imidlertid har langt ikke alle hobbygartnere nok plass til denne oppgaven. Det er akkurat her potettårnet kommer inn, som lover høy avkastning på et lite fotavtrykk.

Grunnprinsippet for vedlegget forklares raskt og enkelt. I en stabil ramme av f.eks. Trådnett og halm gis en eller flere potetknoller. Når planten vokser, fylles det indre området med jord og kompost. Rottrådene (stolonene), som det dannes stadig flere nye poteter på, øker også i samme grad. I teorien kan et nesten uendelig antall nye datterknoller skapes på denne måten på en svært begrenset plass.

Typer potettårn

Det finnes en rekke forskjellige varianter for å bygge din egen potetstorm. Imidlertid er ikke alle typer konstruksjoner egnet for potetdyrking. I det følgende vil vi derfor presentere seks ulike metoder når det gjelder struktur, funksjonalitet og mulige problemer.

Trådpotettårn med én knoll

Konstruksjon: En trådmatte av enhver størrelse formes til et rør ved hjelp av kabelbånd. Denne festes så til bakken og fylles opp til 1/3 med høy, løv, kompost og jord. Settepoteten legges så i midten og dekkes i tillegg med jord.

Funksjonalitet: Etter hvert som potetplanten vokser, blir området rundt knollen jevnt og trutt hopet opp. Dette hindrer dannelsen av det giftige stoffet solanin i knollen.

Problem: I teorien burde den konstante opphopningen av nye jordlag oppmuntre til dannelse av flere stoloner og nye poteter. I praksis har det imidlertid vist seg at dette fører til stressreaksjoner i planten. For å kunne fortsette fotosyntesen må planten vokse høyere og høyere. I tillegg øker energien som kreves for tilførsel av vann og næringsstoffer.

Trådpotettårn med flere knoller

Konstruksjon: En trådmatte av enhver størrelse formes til et rør ved hjelp av kabelbånd. Denne festes så til bakken og fylles opp til 1/3 med høy, løv, kompost og jord. Settepotetene legges så etter tur i kanten (5 centimeters mellomrom rundt omkring) og dekkes også med jord.

Funksjonalitet: Etter hvert som potetplantene vokser, blir områdene rundt knollene jevnt og trutt hopet opp. Dette hindrer dannelsen av det giftige stoffet solanin i knollen.

Problem: I teorien burde den konstante opphopningen av nye jordlag oppmuntre til dannelse av flere stoloner og nye poteter. I praksis har det imidlertid vist seg at dette fører til stressreaksjoner i planten. Dyrking av flere knoller i en potte fører også til stor konkurranse mellom dem om vanningsvann og mineraler.

Potettårn av tre

Konstruksjon: Trevarianten består av flere treplater i samme størrelse og et åpent gulv. For å hindre at veden blir gjennomvåt, kan innsiden av potettårnet fores med damliner. Ideelt sett er alle deler festet til hverandre med spiker eller skruer. Fyllingen utføres deretter i henhold til skjemaet nevnt ovenfor. I tillegg kan flere plater settes inn med økende opphopning.

Funksjonalitet: Den konstante lagdelingen av ny jord er ment å stimulere knolldannelsen.

Problem: Spesielt er konstruksjonen av et potettårn i tre mye mer tidkrevende enn wirevarianten, men det er mer holdbart. Også her blir potetplanten satt under stress. På den ene siden må den vokse høyere og høyere for å utvikle nye blader, på den andre siden kjemper den om lys, vann og næring med flere andre knoller som er plantet.

Potettårn med dør

Konstruksjon: Konstruksjonen av potettårnet med dør er analog med treversjonen. Før fylling sages ut et hull i ønsket størrelse. Ved hjelp av hengsler kan denne seksjonen så festes til selve konstruksjonen igjen. Det skal forenkle innhøstingen. For å hindre at veden blir gjennomvåt, rengjøres potettårnet fra innsiden, f.eks. foret med damliner. Fyllingen utføres deretter i henhold til skjemaet nevnt ovenfor.

Funksjonalitet: Den konstante lagdelingen av ny jord er ment å stimulere knolldannelsen, men legger stress på planten.

Problem: Spesielt er konstruksjonen av et potettårn i tre betydelig mer tidkrevende enn wirevarianten, men også mer holdbar. Hvis det kun plantes én løk, kan tårnet fungere som en plantepotte opp til en maksimal høyde på en halv meter. Er det flere knoller er det konkurranse og avlingen er lavere.

Potettårn med bildekk

Konstruksjon: I dette tilfellet fungerer bildekk som er stablet oppå hverandre som rammeverket for potettårnet. Vanligvis brukes mellom to og tre. Interiøret fylles så igjen med høy, løv, kompost og jord.

Funksjonalitet: Settepotetene plantes inne i dekkene og stables kontinuerlig opp med underlag. Dette oppmuntrer til vekst av området over bakken da planten må fortsette å fotosyntetisere for utvikling av knollene.

Problem: Bruk av bildekk som begrensning innebærer risiko for opphopning av ulike skadelige stoffer. Disse inkluderer butadien, som anses å forårsake kreft, og thiuram, som er kjent for å være en vanlig allergiutløser. Også med denne varianten er høyden en stressfaktor som kan redusere avlingen.

Fungerer et potettårn?

Suksessen til et potettårn kan bare vurderes i forhold til andre dyrkingsmetoder. Dersom dette gir høyere avlinger i forhold til en alternativ planting i bedet eller annen beholder, anses det som vellykket og funksjonelt. Et potettårn fungerer som regel like bra eller dårligere enn å plante i et bed. Dette på grunn av strukturen og høyden.

Strukturen til en potetplante

Opprinnelsen til en potetplante ligger i en potetknoll. I løpet av spiringen vil det spire en stilk fra denne, som det senere vil danne seg blomster på. Røtter dannes under jorden på moderknollen, som tjener til å absorbere næringsstoffer og vann. I tillegg vokser horisontale støttetråder, stolonene, fra den delen av stilken som ligger under bakken. Over tid utvikler nypotetene seg kun på disse.

Avhengig av sorten er både seksjonen hvor potetplanten utvikler stoloner og antall voksende poteter per støttetråd begrenset. Av denne grunn er ikke alle varianter egnet for tårnplanting.

knolldannelse i poteter

Arrangementet av nydannede potetknoller varierer med hver kultivar. Det er i utgangspunktet tre forskjellige vekstformer (kilde: Neues vom Landei):

• platå
• Kule
• Strand

Den ideelle formen for dannelse av nye knoller i et potettårn er strengformen. Opp til en viss høyde danner dette flere stoloner, som poteter vokser på. Potetsorter som vokser på platå og sfærisk form er bedre egnet for planting i sekker eller potter, da de har en tendens til å vokse i bredden i stedet for i høyden. Dette skyldes avl for jordbruk, fordi de vanlige potetsortene for private hager også dyrkes i industrien. Å vokse bredere er mer effektivt for høsting enn å vokse dypt. Med noen få unntak tilsvarer ikke den dype veksten normalveksten til poteten.

Følgende varianter kan tilordnes vekstformene:

platåvekst:

• Bamberg croissanter

ballvekst:

• Agria
• belana
• Blå Kongo
• Bolzigs gule blomstring
• Kennebec
• Melodi
• Negra

trådvekst:

• dusør
• Dansk aspargespotet
• førstemann
• granola
• La Ratte D'Ardeche
• Violette D'Auvergne
• Vitelotte Noire

Du finner mer informasjon på Nadjas YouTube-kanal under «Nyheter fra Landei». I den følgende videoen går Nadja mer i detalj om eksperimentet sitt med å dyrke poteter i en sekk og deler sine erfaringer og tips.

Vekst i potettårnet

Det ideelle potettårnet muliggjør vekst til nesten uendelige høyder. Denne veksten sikrer en rik potetavling med så lite plass som mulig. Dette idealet kan imidlertid ikke bekreftes i praksis, da enkelte naturforhold representerer en hindring.

Hovedproblemene er:

• Utvikling av stoloner og poteter er begrenset
• konstant opphopning av jord gjør det vanskelig å forsyne områdene under
• Spesielt de nederste lagene er truet av uttørking
• Å dyrke flere moderknoller fører til konkurranse om vann, næringsstoffer og plass
• Vekten av jorda fører til dannelse av mindre poteter
• Åpninger på kanten gir høy fordampningsoverflate

Sammendrag

Det er ingenting grunnleggende galt med å dyrke poteter i et potettårn. I praksis vil imidlertid de enorme avlingsavlingene som er nevnt i mange artikler ligge på et betydelig lavere nivå. Det ideelle potettårnet eksisterer derfor bare i teorien. Likevel kan denne formen for dyrking oppnå tilstrekkelig høstutbytte dersom visse grunnforhold overholdes.

Dyrking i bøtte eller sekk er betydelig mindre arbeidskrevende og like plassbesparende. Se neste avsnitt for mer informasjon om dette. Hvis du fortsatt verdsetter et potettårn, vær oppmerksom på følgende:

• maksimalt én potetknoll per tårn
• Tårnhøyde på ikke mer enn 45 til 50 centimeter (kilder: dyrkbar, et stykke regnbue)
• hoper seg opp to ganger før blomstring er tilstrekkelig

Potettårn kan fungere best når de behandles som plantepotter. (Kilde: et stykke regnbue)

Når du velger sorten som skal plantes, bør primært klumpende eller tråddannende arter brukes. Sortene Agria, Kennebec, Ackersegen og Granola er spesielt populære. For alle andre sjangere er det tilrådelig å gjennomføre egne eksperimenter og tester.

Alternativ til potettårnet

Et alternativ til å dyrke poteter når plassen er begrenset er karet. Som ved planting i bed foregår plantingen mellom begynnelsen av april og slutten av mai. Mens sene poteter settes tidligere på grunn av deres lange modningsperiode på opptil 160 dager bør settes senere, tidlige poteter som trenger mellom 90 og 140 dager bli til. Senest etter ishelgenene i slutten av mai er det ikke lenger fare for sen frost. Ytterligere tips for optimal planting av poteter finner du her her .

Det er best å klare seg uten dalbane for å unngå vannlogging. Hvis du fortsatt ikke vil klare deg uten det, er det nødvendig å regelmessig frigjøre det fra overflødig vann. I utgangspunktet anbefales det ikke å plante mer enn én knoll per bøtte. Ellers er det på grunn av begrenset plass en risiko for at alle planter utvikler seg dårlig.

FAQ

Hvordan vedlikeholdes et potettårn?

Pleie av et potettårn følger samme standard som en bedplanting. Potetplantene skal vannes jevnt og gjødsles. Med økende høydevekst bør også jord jevnlig stables opp på planten frem til blomstringsperioden.

Hvilke typer potettårn finnes det?

Det nederste laget skal være løvverk og grener for å skape en luftgjennomtrengelig base. Ved å bygge på dette følger lag med jord og kompost. Blader og sand kan brukes til å løsne jorda etter behov. Stedet med knollen som brukes behandles også med en startgjødsel som f.eks hornspon(€50,00 hos Amazon*) eller saueullpellets.

Fungerer et potettårn?

Potettårn kommer i et bredt utvalg av presentasjoner. De mest kjente formene er laget av wire, tre (evt. med dør), bildekk og plast.

Fungerer et potettårn?

Den eneste måten å bedømme om et potettårn fungerer på, er å se på innhøstingsutbyttet. Sammenlignet med alternative dyrkingsmetoder i lukkede systemer som planter eller sekk, genereres det ikke høyere avlinger. Avhengig av sorten kan det til og med forventes reduserte avlinger.

Hvordan bygges et potettårn?

Du kan lage et potettårn selv eller kjøpe det som et sett. Den enkleste varianten er laget av en sammenrullet trådmatte, som festes med buntebånd.

Hva er et potettårn?

Et potettårn er en plantekasse med en vertikalt orientert struktur. Den ytre kanten sikrer stabiliteten til konstruksjonen og begrenser plassen som kreves. Denne formen for dyrking brukes først og fremst til høyt voksende planter som poteter.