Det kunne ikke vært mer naturlig eller bærekraftig: Hvis du gjødsler med kompost, gir du ikke bare plantene i hagen din optimale næringsstoffer, men beskytter også miljøet. Effekten varer ikke bare i kort tid, men forbedrer jordens egenskaper i mange år. På den annen side er det ingen bivirkninger. Så det er på høy tid å endelig begynne å kompostere.
fordeler
Kompostering var ute lenge. Ferdiggjødsel fra spesialforhandlere så ut til å love bedre og fremfor alt raskere resultater. En komposthaug eller en kompostbeholder i hagen så heller ikke særlig attraktiv ut for mange gartnere. Kompostering hadde også rykte på seg for å være ikke bare ganske komplisert, men også gammeldags. Heldigvis har det i stor grad endret seg i dag. Fordelene med kompost gjenoppdages mer og mer – spesielt i tider hvor bevisstheten om miljøvennlig, bærekraftig handling øker. Det er ingenting å rokke ved de konkrete fordelene med kompost. Her er de viktigste:
- bærekraftig forbedring av hagejorda
- Økning i fruktbarhet
- mer motstandsdyktige planter
- optimal tilførsel av vitale organismer i jorda
- Kostnadsbesparelser fordi det kreves mindre gjødsel
Før du kan dra nytte av disse fordelene, må du først kompostere. Dette er i utgangspunktet en svært kompleks biologisk prosess
kjemi og fysikk spiller også en rolle som ikke bør undervurderes. Heldigvis trenger du ikke å vite alle detaljene i denne prosessen. Og du trenger ikke gjøre mye som gartner.Prinsippet
Kompostering er en del av verdens naturlige næringssyklus. Prinsippet er veldig enkelt: organiske stoffer brytes ned under påvirkning av oksygen og mikroorganismer. Ved denne nedbrytningen frigjøres på den ene siden karbondioksid. På den annen side er det også mye vannløselige mineraler som for det meste kan brukes som gjødsel for planter. Disse stoffene er:
- Nitrater
- Fosfater
- Ammoniumsalter
- Kaliumforbindelser
- Magnesiumforbindelser
Som allerede nevnt er kompostering en helt naturlig prosess som foregår automatisk i naturen. Men du kan også betjene den helt spesifikt i hagen og på denne måten produsere en helt naturlig plantegjødsel selv. Innsatsen som kreves for dette er svært begrenset.
Merk: Kompostering er den perfekte måten å resirkulere organisk avfall fra hagen din. I tillegg kan husholdningsavfall som matrester også gjenvinnes på denne måten.
Sett opp kompost
Kompostering foregår
ustanselig i hver hage – uansett om du har komposthaug eller ikke. Hvert enkelt gresstrå som blir igjen etter klipping blir uunngåelig og vanligvis usynlig kompostert. Men skal du bruke kompost som gjødsel, må du være mer målrettet, da du trenger en større mengde som er tilgjengelig et bestemt sted. Som et resultat mister du anlegget eller Ikke bygge en komposthaug rundt. Den kan enten oppstå fritt på et bestemt punkt i hagen eller være i en container. Det er to nøkkelfaktorer å vurdere når du setter opp: plassering og størrelse. Sistnevnte er først og fremst basert på mengden kompost som forventes å bli produsert hvert år. Og dette avhenger igjen av størrelsen på hagen og antall personer som bor i en husholdning. Følgende tommelfingerregler gjelder:- per kvadratmeter hageareal produseres det rundt fem liter oppdelt hageavfall hvert år
- Det genereres rundt 150 liter organisk husholdningsavfall per person og år
Ved å bruke disse to enkle reglene er det relativt enkelt å beregne estimert mengde kompost per år. Det må tas i betraktning at rundt halvparten av massen råtner i løpet av dette året og ikke hele mengden oppstår på en gang. I prinsippet kan man derfor si at det kreves rundt halvparten av den beregnede volummassen til en komposthaug.
Tips: Kjøper du en beholder for kompostering bør du bruke denne verdien som en veiledning for størrelsen. Ved fri komposthaug spiller derimot verdien en underordnet rolle, men angir bare grovt sett plassbehovet.
plassering
Lenge trodde man at en plassering som var så solrik som mulig ville være ideell for en komposthaug. I mellomtiden har imidlertid vitenskapelige studier vist at det egentlig ikke spiller noen rolle enten stedet er i solen eller i skyggen - råtningen foregår overalt i samme tempo i stedet for. Ved valg av plassering er derfor andre punkter viktige. På den ene siden bør det være så nært som mulig de plantene som sannsynligvis vil produsere størst mengde hageavfall. Det sparer tid og krefter.
På den annen side skal den ligge relativt langt unna boligbygget og under ingen omstendigheter plasseres i tilsvarende vindretning mot huset. Kompostering skaper en til tider vond lukt som du ikke nødvendigvis vil ha i hjemmet.Haug eller beholder?
Meningene er delte om dette spørsmålet. Det handler imidlertid først og fremst om estetiske aspekter. Det er i alle fall ingen forskjeller i kvaliteten på komposten. I tillegg skjer ikke råtningen noe raskere i en lukket beholder. I utgangspunktet spiller det ingen rolle hvilken variant du velger. Såkalte lamellkompostere har vist seg å være den ideelle kompromissløsningen. De er noe av en blanding av en fri haug og en beholder. Lamellkompostere er tilgjengelig fra spesialforhandlere som komplette sett. Konstruksjonen er rett og slett enkel. I prinsippet er det kun trelister som legges oppå hverandre og festes. Det er noe mellomrom mellom de enkelte lamellene. Dette bevarer inntrykket av en komposthaug, samtidig som det råder ryddighet.
Tips: Kun kompostbeholdere som er åpne i topp og bunn kan brukes. Direkte kontakt med jorda er nødvendig for kompostering.
Kompostering
For å si det igjen: Kompostering i seg selv er en svært kompleks prosess der mikroorganismer, vann og luft samhandler. Kompostering er også veldig enkelt for enhver hageeier. I prinsippet må organisk avfall kastes på en haug. Resten blir så liksom gjort av seg selv. For dette er det nødvendig at det er direkte kontakt med bakken. Det er herfra mikroorganismene virker. Som et resultat skjer kompostering alltid fra bunnen og opp. I tillegg oppstår det i ulike stadier, da nytt avfall alltid vil legges til eksisterende haug. Det anbefales derfor at komposten først tas i bruk eller er ryddet når hele haugen av et hageår er forvandlet. Vanligvis danner materialet da grunnlaget for det nye hageåret.