Asfalter fortauet selv

Først og fremst må du selvfølgelig merke ut stiene, tenke nøye gjennom hvor han eller hun skal lede. Så kommer en vanskelig oppgave, de matchende steinene må finnes. Utvalget er så stort at enkelte potensielle kjøpere rett og slett blir overveldet. Det er ikke uvanlig at prisen avgjør på kjøpet om det benyttes betongblokker, klinker eller naturstein. I alle fall bør steinene passe inn i helhetsbildet. Klinkerstein til stiene passer også godt til klinkehuset, mens betongbelegg ofte tar seg best ut med de nye, hypermoderne husene med minimalistisk hage. Bare naturstein passer vanligvis godt til bindingsverkshus, det samme gjør den obligatoriske natur- eller hyttehagen.

Hvilke steiner til fortau i hagen

Det er i utgangspunktet tre materialer å velge mellom: betongblokk, naturstein og klinker. Alle tre har fordeler og ulemper.

betong utleggere

Betongutleggere er mer populære enn noen gang. De imponerer med prisen (ikke alltid) og det store utvalget av former, farger, størrelser og overflateformer. Utseendet hennes har blitt mye bedre de siste årene. Det er ikke uvanlig at de ser så like ut som naturstein at du først ved andre eller tredje blikk skjønner at de ikke er "ekte" i det hele tatt. Betongutleggere er industrielt produsert. Så de er alle like, har nøyaktig samme dimensjoner. Det gjør det så enkelt å legge dette fortauet. Det er lett å få jevne fuger, noe som er viktig for utseendet på belegningsarbeid. Den enkleste å legge er betongbelegningsstein som har knotter eller avstandsstykker på sidene. Du trenger ikke engang å være oppmerksom på de samme avstandene her. Du legger bare stein for stein.

• Mye for pengene
• Lang levetid – noe som gir høy kostnadseffektivitet
• Veldig glatt når det er vått
• Tallrike former, farger, størrelser og overflatebehandlinger (ved sliping, sprengning, strukturering og vask) tilbys
• Bra utseende
• Mindre slitasje
• Stille kjørestøy (også kjørestøy)
• Svært spenstig
• Fade motstandsdyktig
• Regnvann kan godt sive bort

Betong består først og fremst av naturlige råvarer, nemlig sement (malt kalkstein, leire eller annen sedimentær bergart), småstein og vann. Steinen, som ble sett på som kunstig produsert, er egentlig ikke et industrielt objekt. Dette bevises også av dens gode økologiske balanse. Legg til det den vanligvis lavere prisen enn andre steiner og det er lett å forstå hvorfor betongbelegg er så mye brukt.

klinker og murstein

Leireutleggere er spesielt populære i områder som ikke har naturlige steinbrudd. Dette er hovedsakelig tilfellet i Nord-Tyskland. De rødlige steinene passer også veldig godt til klinkerhusfasadene, som er ekstremt populære der. Murstein har vanligvis en lys rød farge og er ganske myke, åpne porer og ikke fullt så frostbestandige som klinker, noe som skyldes at de ikke brennes like varme. Klinker produseres derimot ved rundt 1200 °C. Temperaturene sørger for at porene lukkes og steinene ikke kan ta til seg vann. Dette gjør dem frostbestandige og holdbare.
Begge belegningssteinene er ikke vanlige som med betongblokker, alle like i form og størrelse. De små produksjonstoleransene forhindrer sømløs legging. Variasjonen av former er heller ikke på langt nær så stor som med betong, men også med naturstein. Vanligvis er det bare kvadratiske, rektangulære og mosaikkfortau.

• Typiske rødlige steiner
• Mindre variasjon av former
• Murstein er ikke frostbestandig og absorberer vann
• Klinker meget robust og hardfør
• Vanligvis dyrere enn vanlige betongblokker
• Klinker svært motstandsdyktig, kan bli gammel
• Ekstremt motstandsdyktig mot kjemisk stress
• Noen klosser blir glatte når de er våte (merk ved kjøp)
• Flekker fra fett (grilling). Du kan se solkrem og lignende umiddelbart, og de går nesten aldri bort
• Klinker varmer mye når de utsettes for sollys og avgir deretter varmen i timevis

natursteinsbelegg

Naturstein er den eldste og mest holdbare av alle steiner, selv om det finnes unntak. De beholder utseendet i flere tiår og trenger knapt noe vedlikehold. Som med betongbelegg finnes det utallige legge- og kombinasjonsmuligheter. Naturstein er svært allsidig, robust, slitesterk og naturlig.

• Absolutt fargeekte
• Holdbarhet avhenger av selve materialet
• Granitt, porfyr og basalt - veldig slitesterk
• Sandstein - delikat og ikke så slitesterk, tar lett opp smuss og flekker
• Sprukne belegningsstein og plater - den billigste, men vanskeligere å legge
• Vanligvis svært slitesterk
• Motstandsdyktig mot flekker og lett å rengjøre
• God infiltrasjon av regnvann på grunn av ulike steinstørrelser
• Høyere sklisikkerhet
• Mange størrelser, former og farger – allsidig i design

By- eller kommunemaler

Utbyggingsplaner kan foreskrive stidekker. Dette har mest med miljøvern å gjøre. Mesteparten av tiden må belegget være vanngjennomtrengelig, noe som er fornuftig. Det er spesielle belegningsstein laget av porebetong eller leire. De ikke-permeable steinene kan utstyres med utsparinger, hull og avstandsstykker for også å bli vanngjennomtrengelige. Det er mange alternativer og det trenger ikke alltid være mye dyrere.

Asfalter fortauet selv

Det er et par ting å ta hensyn til ved asfaltering, slik at stien fortsatt er jevn selv etter år og tåler sterk frost. Det avhenger hovedsakelig av underkonstruksjonen. Jo kaldere det kan bli i ditt område om vinteren, jo dypere må underkonstruksjonen være. Han er også ansvarlig for stabilitet. Før du starter med forberedelsene bør du velge et leggemønster. Skal du asfaltere for første gang bør du velge et enkelt og funksjonelt mønster, f.eks. B. radbindingen eller fiskebeinsmønsteret. Det er bedre å sette aksenter med forskjellige farger enn med kompliserte mønstre.
Trengs:

• Belegningsstein, kantstein, sand, betong
• Spade, spade, lån minigraver hvis det er mye plass, målebånd, vibrator, kost, trillebår, rive, gummihammer, vater, lodd, steinskjærer (til å låne)

Understell for fortau

Underkonstruksjonen er ekstremt viktig for den etterfølgende installasjonen. Den består av lag med grus, pukk og sand. Dybden på underkonstruksjonen avhenger av de regionale og klimatiske forholdene. Det er viktig at jordlag som ikke er stabile, som leire eller matjord, fjernes til stabil jord er nådd. Men først må stien merkes opp og måles opp slik at man kan regne ut hvor mye materiale som trengs. Det er best egnet en målestokktegning av stien, hvor prøver så kan prøves ut. Stien er merket med trestaker og snor. Det er viktig at ledningen festes i jevn høyde. Da kan gravingen begynne. Hvis du ikke trenger å grave dypt og lenge, er spaden tilstrekkelig. Ellers er en liten gravemaskin til stor hjelp. For ca. Du kan låne den for 100 euro per dag. Som regel er det tilstrekkelig å grave jorden 30 til 35 cm dyp. Du bør bare gå litt dypere i fjellområder og selvfølgelig hvis fortauet skal kjøres på. Det er viktig at underlaget er stabilt og ikke lenger legger seg. Dette oppnås ved å stivne alt skikkelig med vibratoren. Du kan også låne denne enheten.

reisebegrensning

For å gi det asfalterte fortauet støtte og stabilitet er sidekantene begrenset. Dette ser bra ut og hindrer at brosteinen glir sidelengs og at stien kommer ut av fuge. For å gjøre alt holdbart, er det tilrådelig å sette kantsteinene i et betongfundament. Laget bør være minst 10 til 20 cm tykt. Kantsteinene settes rett inn i stripefundamentet og bankes med en gummihammer til høyden og posisjonen slik at de akkurat ender med den stramme snoren. Betongen fylles så sideveis for å danne såkalte ryggskjørt og formes slik at kantsteinen festes i betongen til omtrent en tredjedel av høyden. Nå må betongen herde (følg produsentens anvisninger!) før du kan gå videre.

bedding

Etter at betongen er herdet kan bærelaget for belegningen tas tak i. Dette er viktig for at regnvann skal kunne sive bort raskt og fullstendig. Egnede materialer er grus og pukk. Det er viktig å lage en helning på ca 2 % med en gang. Grus- eller pukklaget bør være 10 til 30 cm tykt, avhengig av gravedybden. Ikke fyll ut hele fyllingslaget på en gang, men bare noen få centimeter av gangen og komprimer det igjen og igjen med vibratoren, lag for lag. Dette er den eneste måten å sikre at steinene ikke glir sammen senere og stien blir ujevn. Hvis grus og/eller pukk komprimeres, er det et 4 til 5 cm lag med sand på toppen. Når det gjelder miljøvennlige eller drenerbare belegg, er det bedre å bruke fint flis (kornstørrelse 2 til 5 mm). For at dette laget skal påføres i nøyaktig høyde (merk stigningen), bør belegget fjernes. Det er best å ha to metallskinner innebygd i gulvet for dette formålet. Deretter trekkes en dekalplate av tre eller aluminium over de to nedlagte metallskinnene.
Ikke tråkk på overflaten igjen etter å ha skrellet av!

Legg belegningsstein

Nå legges belegningssteinene etter hverandre i opparbeidet bed. Du jobber fra der du flyttet til fronten. Første steinrekke skal legges ved laveste grenselinje og vinkelrett på grenseflaten. En stram snor eller rettekant hjelper til med å kontrollere at steinradene er på linje. La det være en fugebredde på 3 til 5 mm mellom steinene. Slå lett på steinene med en gummihammer. Følg alltid strengen slik at høyden blir jevn. Hold uansett i skråningen slik at vannet kan renne av senere. Bruk vater for å sjekke igjen og igjen at alt stemmer. Hvis mønsteret ender på siden på en slik måte at en hel stein ikke passer lenger, må en kappes for det. Steinkjeks eller steinskjærer, som kan lånes igjen, egner seg til dette. Hvis du ikke vil klippe, må du lage mønsteret på en slik måte at dette ikke er nødvendig. For skjæring skal kuttekanten merkes på steinen. Deretter legges steinen i enheten og deles. Knekken egner seg ikke til tykke steiner og lange rene skjærekanter, det er steinskjæreren bedre til. Men den lager mye støy og skitt. Når alle steinene er plassert, ristes hele overflaten av igjen og dermed komprimeres.

fylle skjøter

Sand eller sand brukes til å fylle fugene. Fugespon fordelt på asfaltert sti og feid inn i fugesprekkene med en kost. Når det gjelder store steiner, er grus det bedre valget fordi det øker områdets evne til å sive ut og rett og slett gjør fugene mer permeable. Hvis du ikke vil vente på at regn skal komprimere sanden (grusen) i skjøtene, bør du ta en vannslange og gjøre det selv. Etter det må mer sand fordeles og børstes inn. Disse to trinnene gjentas til skjøtene er helt fylt.

• Kvartssand egner seg til hvite fuger og basaltsand til mørke fuger.
• Herdbar fugemasse kan brukes for å hindre utvasking og ugrasvekst. Det er viktig å velge riktig sort. Den skal skreddersys etter bruksforhold, steinegenskaper, fugebredde og underkonstruksjon som benyttes.
• For å oppnå et visuelt balansert fargebilde på den nedlagte overflaten, bør steiner fra flere steinpakker alltid legges vekselvis.

Konklusjon

Å legge et fortau med belegningsstein selv er ikke vanskelig. Riktig underkonstruksjon er viktig. Dessuten bør man ikke velge et komplisert mønster, i det minste som nybegynner i feltet. For at stien skal bestå anbefales en sidegrense. Dette er den eneste måten steinene forblir i sengen og holdbarheten er garantert.

Lær mer om hagesti - stier i hagen