Lag og konverter kompost

click fraud protection
Hjemmeside»Kompost og avfall»lage kompost»Opprett og konverter kompost | Komposthaug - hva skal inn?
forfatter
hage redaksjon
8 minutter

Innholdsfortegnelse

  • Ulike materialvarianter
  • Optimalt antall og størrelse
  • Egnet plassering
  • Ideell base for en kompostbeholder
  • Begynn å kompostere skikkelig
  • Det kan havne på komposthaugen
  • Dette hører ikke hjemme i kompostbingen
  • Ulike skift
  • Strimle store biter
  • akselerere råtningsprosessen
  • Snu komposthauger
  • Rett tid for å konvertere
  • Flere tips om kompostering

I den perfekt organiserte naturen er ingenting bortkastet. Livets byggeklosser blir stadig satt sammen igjen av henne. Hvem som helst kan dra nytte av det. Spesielt hver hageeier. Legg vegetabilsk avfall til komposthaugen. Få tilbake fin og næringsrik jord. Så enkelt er det å spare penger på dyrere gjødsel. Finn ut hva annet du trenger å vite om kompostering her.

videotips

Ulike materialvarianter

Tre, metall og plast er de tre hovedmaterialene som brukes til å lage kompostbeholdere. De enkelte materialene er svært forskjellige i egenskapene deres. Bestem selv hvilken variant du foretrekker.

  • en trekompostbeholder ser naturlig ut
  • Imidlertid vil trelameller råtne over tid
  • Lamellene må av og til skiftes
  • Metallgitter er mer holdbare
  • et belegg beskytter mot rust
  • Plast termiske kompostere fremskynder råtneprosessen
  • små modeller passer i enhver hage
  • Plast ser ikke spesielt tiltalende ut

Tips:

Dyktige håndverkere kan også vegge en kompostbeholder godt. Spesielle murstein tilbys i jernvareforretninger som sikrer tilstrekkelig ventilasjon.

Optimalt antall og størrelse

kompost

Råtteprosessen i en komposthaug fremmes ved å snu. Dette arbeidet er lettest å utføre når det er flere kompostbinger i en hage samtidig. I tillegg skal det alltid være ledig kapasitet til å ta imot alt planteavfall som stadig oppstår. Et antall på tre containere har vist seg å være optimalt. En kompostbeholder i seg selv er godt dimensjonert på ca en kubikkmeter. Lengde, høyde og dybde er da hver en meter.

Egnet plassering

Sol, vind og regn påvirker komposthaugen, skiftende temperatur og luftfuktighet. Dette er ganske nyttig for arbeidet til mikroorganismene. Men komposthaugen som «levende system» liker ikke ytterpunkter i denne forbindelse. Avhengig av været kan råte eller dehydrering raskt oppstå. Den ryddige konverteringsprosessen går i stå. Et sted som lar ham føle det uforutsigbare været i mindre grad er ideell:

  • ingen kontinuerlig brennende sol
  • ingen total skygge
  • Halvskygge er ideell
  • Husvegg, hagehekk eller et høyt tre gir beskyttelse
  • I le for vinden, men ikke vindstille
  • fordi nok frisk luft er nødvendig

Tips:

Kompostbeholdere er ofte plassert i utkanten av eiendommen. Ingenting taler mot det heller. Men i et godt naboskaps ånd bør du holde passende avstand til eiendomsgrensen.

Ideell base for en kompostbeholder

Når kompostbingen settes opp må man passe på å gi mikroorganismene fri tilgang. De er den avgjørende faktoren i nedbrytningsarbeidet og må raskt og enkelt kunne finne veien inn i beholderen. Dette fungerer kun hvis kompostbeholderen står rett på bakken. For eksempel kan meitemark fra hagen vandre dypt inn i kompostens indre. Tette overflater som betong, stein eller asfalt egner seg ikke for å sette opp komposter da de hindrer direkte kontakt med den levende jorda.

Begynn å kompostere skikkelig

Først skal bakken under kompostbingen løsnes med en gravegaffel. Da kommer det grove plantematerialet inn først. Små kuttede kvister og hakkede greiner er optimale for dette laget. Den bør være maks 20 cm høy. Først da følger de finere stoffene, som grønnsaks- og fruktavfall. Jo mer mangfoldig planten forblir, jo bedre.

Det kan havne på komposthaugen

Organisk avfall til kompost

Ikke alt av planteopprinnelse er trygt i en komposthaug. Nedenfor er en kort oversikt over hva som kan gå i komposten uten å nøle.

  • rå frukt- og grønnsaksavfall
  • Teposer og kaffefiltre inkludert kaffe
  • eggeskall
  • Plenklipp, tørket og i små mengder
  • busk- og trebeskjæring
  • strø og halm
  • blader
  • sagflis

Tips:

Federal Environment Agency tilbyr den gratis brosjyren "Compost Guide" på sin nettside. Den inneholder mye informasjon som gjør kompostering forståelig og enklere.

Dette hører ikke hjemme i kompostbingen

Alt som ikke kommer fra en plante kan og må ikke komposteres. Det er også planterester som er svært vanskelige å bryte ned. Selv kokte grønnsaker eller frukt har ingen plass på komposthaugen. Her er noen eksempler for å klargjøre:

  • plast
  • Glass
  • metall
  • kattesand
  • aske
  • kokte rester
  • ikke-grønnsaksrester
  • Sitrusfrukter i store mengder
  • syke plantedeler
  • bartrær

Tips:

Forsiktighet er også nødvendig med ugress som lukes. Modne frø kan overleve konverteringsprosessen i komposten intakt. Så snart den modne komposten er fordelt i hagen, vil det spire nytt ugress fra den.

Ulike skift

Komposter i plast

Ikke bare innholdet er avgjørende, mengden og sammensetningen spiller også en viktig rolle. Mangfold i utgangsmaterialet er nyttig for at komposteringsprosessen skal gå jevnt.

  • ulike komponenter er gunstige
  • tørt og vått materiale bør veksle
  • samt grove og fine planterester
  • individuelle komponenter bør ikke gå inn i den i bulk på en gang
  • maksimalt ett lag på 20 cm av en komponent er tillatt
  • dette bør følges av en annen type plantemateriale

Eikeblader og valnøttblader råtner veldig sakte. De skal ikke komposteres i det hele tatt eller kun i små mengder.

Strimle store biter

Plantematerialet som hoper seg opp i hagen er ofte en utfordring for de nedbrytende mikroorganismene. I alle fall hvis den havner i komposten uten å bli behandlet først. Kvister, greiner og stengler er rett og slett en enormt stor porsjon som tar lang tid å bryte ned. Det går mye raskere hvis hardt og klumpete plantemateriale deles i mindre biter på forhånd.

  • Klipp små mengder med hagesaks
  • etter kutting av trær og busker samler det seg mye
  • en makuleringsmaskin er nyttig her.

Tips:

Igjen, kun en begrenset mengde av denne avfallskomponenten skal legges til komposthaugen på en gang. Er det mye strimlet tremateriale kan det også spres under trær og busker.

akselerere råtningsprosessen

Utålmodige gartnere gir gjerne komposthaugen en hjelpende hånd slik at den gir dem finkompost så fort som mulig. For å redusere nedbrytningstiden betydelig, brukes ofte følgende midler:

  • kommersielt tilgjengelig kompostakselerator
  • såkalt kompoststarter
  • lime
  • steinmel
  • bakteriepreparater

Disse midlene koster alle penger som ikke nødvendigvis må brukes. En godt blandet komposthaug inneholder grovt og hardt samt fint og bløtt stoff. Dette er nok for en jevn nedbrytning. Hvis du likevel ønsker å vinne litt tid, kan du gjøre det med noen få enkle verktøy som er tilgjengelig gratis i hagen. Følgende tillegg har også en akselererende effekt.

  • moden kompost
  • grovsiktet kompost
  • hagejord

Noen få øser av den inneholder nok mikroorganismer som starter som en slags vaksinasjon og flittig fortsetter å formere seg i komposten.

Snu komposthauger

kompostlag

En komposthaug er i konstant endring. Gammelt materiale brytes gradvis ned, nytt plantemateriale tilføres stadig. Over tid vokser den til et formidabelt fjell. Nå kan ikke ventilasjonen lenger være enhetlig overalt. Å snu komposthaugen har to fordeler:

  • komposten luftes
  • volumet reduseres
  • råtneprosessen forkortes

Konverteringen kan skje ved å overføre den umodne komposten fra en beholder til en annen. Lagene er bokstavelig talt snudd på hodet. Å flytte innenfor en container er noe vanskeligere og mer tidkrevende, men det er mulig.

En merknad:

Selv komposthauger som ikke snus i det hele tatt vil etter hvert bli til finkompost. Hvis du kan vente tålmodig, kan du spare deg selv for arbeidet med å flytte.

Rett tid for å konvertere

Mest grønt forekommer om sommeren og høsten. Mikroorganismene har da flere måneder på seg til å gjøre jobben sin i fred. Den halvferdige komposthaugen snus først om våren, så snart de første varme dagene dukker opp og bakken ikke lenger er frossen. Komposten kan settes gjennom en sil for å skille fin jord fra grove biter. Den grove delen er implementert, mens resten får gi næring til plantene.

Flere tips om kompostering

  1. Kaffegrut, terester og løkskinn tiltrekker seg gunstige meitemark.
  2. Hold kompost fuktig for å opprettholde biologisk balanse. Vann på varme dager, men forsiktig dosert, for for mye fuktighet er heller ikke bra.
  3. Det er bedre å legge avfall som tiltrekker seg skadedyr i kompostbingen. Dette er spesielt tilfellet med matrester og kjøtt.
  4. Sørg for god ventilasjon, med en kompostbeholder som har passende åpninger.
  5. En ferdig haug som ikke lenger er stablet med planterester skal dekkes med tre eller blader. Dette forhindrer dehydrering og gjennomvåt.
forfatter hage redaksjon

Jeg skriver om alt som interesserer meg i hagen min.

Lær mer om å lage kompost

lage kompost

Fukt jorden skikkelig: bygg din egen jorddemper | sterilisere kompost

Sterilisering av jord er en vanlig praksis som flere og flere hjemmegartnere omfavner. Dette gjør at jord og spesielt kompost får optimal kvalitet. Hageeksperten forklarer hvordan du gjør det riktig og hvor enkelt det er å bygge en jorddemper selv.

lage kompost

Bygg din egen ormeboks: Instruksjoner | DIY ormekomposter

Å bygge en ormeboks selv er ganske enkelt, men har mange fordeler. I instruksjonene våre viser vi hvordan DIY-ormekomposteren kan lages med enkle midler og med bare noen få trinn.

lage kompost

Bygg din egen komposter 12 tips til regntønner, paller og søppeldunker

En komposter er ideell for hagen og balkongen. Men de mange alternativene representerer et hinder. Hver variant har sine fordeler. Men uansett om du bygger din egen komposter eller kjøper den: det er noen aspekter du bør vurdere.

Vermikompost for en ormebregne
lage kompost

Balkongmarkkomposter: Lag kompost på balkongen

Hagearbeid gjøres nå på de minste plassene, så dyrking av grønnsaker på balkongen er ikke lenger utelukket. En forutsetning for en god høst er imidlertid jord av høy kvalitet, som kan produseres selv på begrenset plass ved hjelp av vermikompost.

lage kompost

Makulering av hageavfall og hekkklipp: hvilken makuleringsmaskin passer?

Hagearbeid resulterer i grenavskjær og grønt avfall som enten kan kastes eller gjenbrukes. Med en hagekvern kan grønnsakene bearbeides til kompost eller mulch og gjøres tilgjengelig for hagebruk. Det finnes ulike varianter å velge mellom, som kan tilpasses tiltenkt bruk.

lage kompost

Bygg en gjennomføringssil selv | Maskestørrelse for kompost, jord og sand

I en velutstyrt hage fjerner en gjennomgangssikt uønskede komponenter fra kompost, jord og sand. Med litt manuell dyktighet og disse instruksjonene kan du enkelt bygge en stabil hagesil selv. Du kan finne ut her hvilken maskestørrelse som garanterer perfekte resultater.