Giftige planter for hester

innholdsfortegnelse

Sterke giftige planter
Planter fra A til F
Planter fra G til J
Planter fra N til S
Giftige planter
Planter fra A til E
Planter fra K til L
Svake giftige planter
Planter fra B til M
Førstehjelpstiltak

Faget hestehelse inkluderer ikke bare hold og stell av dyr, men også god kunnskap om hvilke planter som er intolerante eller til og med giftige for hester. I motsetning til ville hester kan hesteeiere av tamme dyr ikke stole på instinktet deres for å vite hvilke planter som er gode og hvilke som ikke er det. Giftige planter inneholder såkalte giftstoffer som kan gi alvorlige forgiftninger. Hester kan komme over giftige planter på forskjellige steder.

Sterke giftige planter

Svært giftige planter

Giftstoffer kan finnes i enkelte deler av planten eller i hele planten. Giftige planter kan inntas av dyrene på enger, beitemark, i skog eller ved vannbredder. De absorberer ikke bare giftstoffer fra ferske planter, høyet eller ensilasjen kan også bruke dem Planter kan bli forurenset, hvorved giftene fra enkelte planter også føres videre gjennom hoppens melk kan. Det er desto viktigere å passe på giftige planter og unngå kontakt med dem for enhver pris. Toksisitetsnivået er ikke det samme i alle planter. Det finnes både svært giftige og giftige, samt svakt giftige arter.

Planter fra A til F

Adonis

Disse giftige plantene fra smørblomstfamilien vokser fortrinnsvis på enger, på kantene av åkre og voller. Både den flerårige, sitrongulblomstrende Spring Adonis og den årlige, rødblomstrende Summer Adonis er blant de giftigste plantene for hester. Dens 3 - 7 cm store blomster vises fra mai til juni. Kronbladene til vår-Adonis er skjellformede, de av sommervarianten er mer langstrakte med en mørk flekk mot midten av blomsten. Alle overjordiske deler av planter er farlige for hester.

bracken

Bracken med sine typiske lysegrønne bregneblader finnes i edelløvskog, på beitemark og på skogsveier. Den blir opptil 200 cm høy. Sporene er farlige for mennesker så vel som hester og andre dyr. Sporeflukten begynner i juli og strekker seg langt ut i september. Hele planten er giftig til svært giftig, med giftinnholdet høyest i de unge bladene. Selv etter tørking beholdes den giftige effekten.

Bønner

Bønner dyrkes i hager og åkre. Mange typer som f.eks B. Brann, hest, purke eller bondebønner er giftig for hester. Blomsterfargene er hvite, gule eller røde, avhengig av sorten. Frøene og bønnebelgene som vises på plantene fra september til oktober er spesielt giftige. Siden giftstoffene forsvinner gjennom matlaging, er de ufarlige for mennesker.

Munkeskap

I naturen vokser disse giftige plantene på fuktige beitemarker, i busker og spesielt i fjellområder. Blått og gult munkeskap er spesielt giftig. De hjelmformede blomstene til disse flerårige plantene sitter på stengler som er opptil 150 cm høye fra juni til august. Giftstoffene er i blomstene, bladene og røttene.

Tips: Monkshood regnes som den giftigste planten i Europa. Selv 100 - 200 g kan være dødelig for hester.

fingerbøl

Revebjelle er også en av de svært giftige plantene, både den røde og gule samt den storblomstrede revebjellen, som også har gule blomster. De forekommer i edelløv- og blandingsskog, i lysninger og i sandbakker. Bladene til disse giftige plantene er hakk, noe rynkete og litt hårete. Blomstringstid er fra juli til september. De klokkeformede blomstene sitter i klaser på lange, oppreiste blomsterstilker. Alle deler av planten er svært giftige, selv når de er tørket. De sterke giftene beskytter vanligvis planten mot å bli spist av dyr.

Planter fra G til J

Flekket hemlock

Spotted hemlock vokser i veikanter, gjerder og hekker
disse giftige plantene kan også finnes på brakkland
forveksles ofte med andre skjermbilder
inkludert karve, åkerkjørvel eller ryllik
skarp lukt, et viktig kjennetegn ved den flekkete hemlocken
Lukten er spesielt merkbar på varme sommerdager
Røde flekker i det nedre området av de oppreiste stilkene, noe som gir denne planten navnet
Hemlock når veksthøyder på over 200 cm
karakteristiske blomster er hvite eller hvit-gulaktige
skjermblomster med opptil 20 stråler
Blomstringstid er fra juli til august
svært giftige stoffer i alle deler av planten

Gundermann

Mens Gundermann, også kalt Gundelrebe, har en helbredende effekt på mennesker, er den en svært giftig plante for hester. Den vokser i løvskog, bartrær, blandings- og elveskoger samt på fuktige enger. Veksten kan være oppreist eller krypende og opptil 60 cm høy. Dens blåfiolette blomster vises fra mars til mai. Alle deler av planten er giftige for hester, selv når de tørkes som høy.

Høst krokus

Høstcroissanter finnes ofte i veikanter og på enger. Løvverket deres er lett å forveksle med løvet av vill hvitløk eller liljekonvall. Det viktigste kjennetegnet er den relativt seine blomstringen av høstkrokus, mens liljekonvall og villhvitløk blomstrer mye tidligere på året. Karakteristisk for høstkroupene er de syrinfargede, i sjeldne tilfeller også hvite, krokuslignende blomster. Hele planten er svært giftig, spesielt frøene og knollene. Giftstoffene til denne planten forblir aktive i det tørkede høyet selv etter år.

Ragwort

er kun funnet i noen få år på beitemark og i skogkanter
sprer seg der mer og mer
bare en upåfallende rosett å se det første året
i det andre året utvikles de gule, paraplylignende blomstene
Planter sår og dør
De som ikke blomstrer beholdes som en rosett
disse rosettene er spesielt populære blant hester
Bladene er butte og taggete uregelmessig
Oversiden av bladet mørkegrønn og undersiden noe hvitaktig
Jakobs ragwort er svært giftig når den er fersk og tørket
Når det behandles til høy, forblir toksisiteten intakt i opptil fire år

Planter fra N til S

Påskeliljer

I naturen vokser påskeliljer, også kjent som påskeliljer, hovedsakelig på fjellenger og i gressletter. I Tyskland finnes ville påskeliljer hovedsakelig i Rheinland og Hessen. De store, dypgule, klokkeformede blomstene er typiske for denne ellers pene løkplanten. De dukker opp tidlig på året mellom mars og april. Hele planten er giftig for hester, men spesielt løken. Dette gjelder både den ville formen og de kultiverte formene.

Rapsfrø

Raps er en dyrket og ikke en vill plante og kan derfor finnes i åker og dyrkbar mark. Dens typiske gule blomster vises mellom april og august. Det brukes ofte som dyrefôr og kan også konsumeres av hester via forurenset fôrblanding. Rester fra oljeproduksjon samt rapsmel, rapsmel og rapskake brukes også som fôr og er svært giftig for hester.

Tips: For å beskytte dyrene bør fôret kontrolleres for de små, dypsvarte, runde frøene av raps.

Svalort

Svalorten, også kjent som vortesvin, vokser hovedsakelig i veikanter, vegger og på bredden av vannmasser. Bladene er finnede uparrede, grønne og glatte på toppen, blågrønne og hårete på undersiden. Urten når veksthøyder på opptil 100 cm. De gule blomstene vises i form av langstilkede skjermer mellom mai og juni. For mennesker er celandine en velprøvd medisinsk urt. Hele planten er veldig giftig for hester, spesielt når den er fersk. Når det tørkes i høyet, anses det generelt som ikke-giftig.

Giftige planter

Planter fra A til E

Akeleie

Som villplante vokser akeleien, som tilhører ranunkelfamilien, i skogkantene og i sparsom løvskog. Det mest slående med denne planten er dens karakteristiske, nikkende, 3 - 5 cm store blomster, som varierer i form og farge avhengig av sorten. Blomstene dukker opp i juni/juli og sitter på stående stengler opp til 80 cm høye. Bladene er ordnet i basalrosetter. Spredte blader på stilkene skiller seg fra bladene på bakken. Hele planten er giftig for hester, med den høyeste konsentrasjonen av gift i frøene.

Skogsanemone

Skogsanemonen er også en av smørblomstfamilien kjent som giftige planter. Den finnes hovedsakelig på lyngheier, frukthager, plener og heier, men også i edelløv- og blandingsskog. Om våren, fra april til mai, stiger de store hvite blomsterstjernene i hundrevis over de grønne, dypt innskårne bladene. Med en høyde på 10-25 cm forblir skogsanemonen relativt liten. Giftinnholdet er høyest i den ferske planten, mens det sies å være noe lavere i tørket tilstand og derfor mindre skadelig.

eføy

Hvem kjenner det ikke, den eviggrønne, snikende eføyen. Også han er en av de giftige plantene. Med sine klebende røtter kan den krype langs bakken og klatre opp levende eller døde trær, gjerder og vegger. Avhengig av sorten kan de fingerede bladene være helt grønne eller flerfargede eller være sterkt variert. Eføy viser ikke blomster før tidligst åttende år, rundt september/oktober. Spesielt om vinteren, når det er lite grønt, er eviggrønn eføy veldig fristende for hester. Imidlertid er alle deler av planten giftige, spesielt blomstene.

Planter fra K til L

Maisvalmue

Maisvalmuer trives på enger, beitemarker, voller og langs veikanter. Dens karakteristiske skarlagensrøde blomster er mest vanlige, selv om det også finnes varianter med hvite og gule blomster. De delikate begerbladene kan lett falle av ved berøring. Hele planten er giftig for hester, med melkesaften i planten som den mest giftig. Giftigheten beholdes også i den tørkede maisvalmuen.

lupin

Med sine 30 - 50 cm lange, lysformede, blå, gule, hvite eller rosafargede blomsterklaser er lupinen pen å se på. Den vokser vilt på voller og skogkanter eller som dyrket form i hjemmehagen. Bladene deres er grønne og fingerformede med 5 - 12 lansettformede delblader. Blomstringstid er fra mai / juni til august / september. Selv om alle deler av planten inneholder giftige stoffer, er de høyeste nivåene av toksisitet i frøene.

Svake giftige planter

Planter fra B til M

Berberis

Berberis finnes sjelden i naturen
hovedsakelig i busker og lett løvskog
vokser som en 100 - 250 m høy busk med små, gule, velduftende blomster
Blomster henger i små klaser på stavlignende greiner
Grener dekket med torner
Blomstringstid fra mai til juni
etter blomstring modnes de røde, langstrakte bærene
Bladene er små, for det meste langstrakte, eggformede
Blader til å begynne med friske grønne
får gradvis en knallrød farge
Barken er lysegrå og treverket er slående gult
giftige stoffer i alle deler av planten
Stammebark og røtter er de mest giftige
Blomster, bær og frø skal ikke inneholde giftstoffer

Comfrey

Comfrey finnes hovedsakelig i blomsterstrimlene til vier, på fuktige enger, på kantene av skog, grøfter, elvebredder og bekker. De overjordiske delene av denne giftige planten, som er mellom 60 og 110 cm høye, har grove hår. De klokkeformede, rødlilla, røde eller hvite blomstene vises fra mai til juli. De sitter i små klynger på lange stilker. Selv om comfrey tidligere ble ansett som en medisinsk plante for mennesker, har den nylig blitt mistenkt for å være kreftfremkallende. For beitedyr som storfe og hester regnes hele planten som giftig, selv om det bare er svakt.

Märzenbecher

Märzenbecher er også en av de giftige plantene. Den trives i fuktige løvskoger, alluviale skoger og enger og blomstrer fra rundt februar til april. I motsetning til snøklokker danner de hvite, velduftende blomstene en nesten lukket klokke med en gulgrønn flekk på tuppen av kronbladene. Märzenbecher er 20 - 30 cm høye. De inneholder de samme giftstoffene som påskeliljer, men i en svakere form. Den høyeste konsentrasjonen av gift er i løken.