Instruksjoner: Planting av hagedammen + 8 flotte planter til dammen

Hver hagedam er en liten biotop som fungerer etter sine egne regler. Planter spiller en sentral rolle i dette. Så det er ikke rart at mye oppmerksomhet bør vies til planting av en dam. Det må være forskjellig avhengig av damsonen, og ikke alle planter passer for hver sone. Med litt bakgrunnskunnskap kan du enkelt få tak i det.

plassering

Plasseringen av en hagedam er ikke gitt av Gud. Det er snarere bestemt av hageeieren som planlegger å lage en dam. Den senere plantingen bør vurderes allerede i planleggingsfasen. Av en god grunn: praktisk talt alle vannplanter trenger mye lys for å vokse og trives. En plassering som er så solrik som mulig er derfor et absolutt must for enhver hagedam. I tillegg skal det ikke være løvtrær i umiddelbar nærhet. På den ene siden kan disse svekke solinnstrålingen på dammen. På den annen side kan bladene som faller ned i dammen om høsten forstyrre den biologiske balansen.

Publikum

Hvor mange planter du kan sette på eller i en hagedam avhenger selvfølgelig av området. Det bør huskes at vannplanter ofte krever mye plass. Det beste eksemplet på dette er klassikeren som ikke bør mangle i noen hagedammen, nemlig vannliljen. Avhengig av art kan de vokse mellom én og fire kvadratmeter – vel per plante. Fra første stund skal det ikke spares på størrelsen på dammen. Dette er imidlertid ofte begrenset av visse faktorer i hagen. Beplantingen bør derfor alltid koordineres med dammens overflate. Det er tre utprøvde regler for å plante en hagedam:

1. Plant aldri hele hagedammen!
2. Utstyr maksimalt to tredjedeler av arealet med blomstrende planter!
3. Hvis mulig, ikke plant mer enn halvparten av dammen!

Hvis du har disse reglene i bakhodet når du planter, kan du egentlig ikke gå galt med mengden planter. De fungerer som en slags orientering. Du kan oppsummere disse små reglene slik: Less is more! Det handler ikke bare om optikken, selv om dette naturligvis spiller en stor rolle. En hagedam som er så tungt beplantet at du nesten ikke kan se vannoverflaten vil neppe oppfylle sin hensikt. Det er imidlertid mye viktigere at for mange planter i dammen kan fremme veksten av alger. For mange alger setter den biologiske balansen i det generelt svært skjøre økosystemet i en hagedam i fare.

damsoner

En hagedam er ikke bare et hull i bakken som vann har blitt fylt i. Snarere består den av forskjellige soner, som hver har sin egen oppgave og utformingen er basert på forholdene til naturlige vannmasser. Ifølge dette består en dam vanligvis av en bank som i utgangspunktet går flatt inn i vannet og til slutt fører til et dypt område. Når det gjelder planting av en dam, kan fire soner skilles:

• kantsone
• Grunt vann med en vanndybde på opptil 20 centimeter
• Dypt vann med en vanndybde mellom 30 og 60 centimeter
• Dybdesone, som er ca 1,5 meter under vannoverflaten

Damsonene spiller en stor rolle i plantingen. I utgangspunktet er ikke alle vannplanter egnet for hver damsone. I prinsippet er damsonene for vannplanter det stedet er for konvensjonelle planter generelt. En plante som absolutt trenger en solrik plass vil neppe trives i skyggen. Og en vannplante som trenger en plassering på dypt vann, dør vanligvis veldig raskt på bredden. Når du velger planter til hagedammen, er det viktig å være oppmerksom på hvilken damsone de passer for hvis du ikke vil oppleve noen ubehagelige overraskelser.

Anlegg

Valget av plantene du vil plante hagedammen med avhenger av den respektive damsonen. i den følgende lille listen er plantene derfor også ordnet etter soner. Dette er bare et lite utvalg av mulige planter. Det avgjørende her var på den ene siden å liste opp typiske vannplanter, men på den andre siden kun å nevne de som relativt enkelt kan skaffes.

kantsone

Lite krevende og svært lettstelte gress er spesielt godt egnet for kantsonen. Bankplantingens oppgave er å ramme inn dammen og derved sette visuelle aksenter. I tillegg fyller plantene noe sånt som en filterfunksjon for vannet. Bambus (Bambusoideae), kinesisk siv (Miscanthus sinensis), som også er plantet under kjent under (feil) navn på elefantgress, og amerikansk pampasgress (Cortaderia selloana). De nevnte plantene er i utgangspunktet hardføre og kan derfor bli stående på sin plass dersom selve dammen skulle fryses. Når det gjelder pampasgress, er det imidlertid lurt å binde det opp før vinterstart for å beskytte det optimalt mot frost. Andre planter for bankområdet er jordbærtreet (Arbutus unedo), den rosa dvergbananen (Musa) velutina) og den antarktiske trebregne (Dicksonia antarctica), som er en rest fra urtiden er gjeldende.

grunt vann sone

De typiske representantene som finnes i denne sonen er fremfor alt den indiske calamus (Acorus calamus), en typisk myrplante, og alle typer froskeskjeer (Alisma). Der trives de imidlertid bare hvis de ikke plantes for tett sammen. Som en tommelfingerregel bør det ikke være mer enn tre planter per kvadratmeter. Ideelt sett er det bare to. Ønsker du å skille deg ut når det gjelder planting, kan du også se på den flytende dammen (Potamogeton natans), froskebitten (Limnobium laevigatum), den flytende bregne (Salvinia natans) og Hornblatt (Ceratophyllum demersum), for bare å nevne noen få eksempler å ringe.

dypvannssone

Alle flerårige vannplanter er egnet for denne sonen. Som regel vil man imidlertid begrense seg til kun én - nemlig vannliljen (Nymphaea), som ikke for ingenting regnes som damplantenes dronning. Siden vannliljer, som allerede nevnt, trenger mye plass, har andre planter vanligvis ikke en sjanse i dypvannssonen.

dybdesone

Det er uunngåelig at det kun brukes rene undervannsplanter i dette området. Her kan det for eksempel tenkes vanngress (Elodea), vannstjerne (Callitriche palustris) eller vannblære (Utricularia vulgaris). Fontenemose (Fontinalis spec.), vårmose (Fontinalis antipyretica), tomentosum (Ceratophyllum submersum) og såkalt granblad (Hippurus vulgaris) anbefales også. Felles for alle disse undervannsplantene er at de har en positiv effekt på oksygeninnholdet som er så viktig av vannet, begrense dannelsen av alger og også visse uønskede stoffer rive ned. Minste dybde for plantene er 1,5 meter. De skal også plantes i en spesiell damjord som er tilgjengelig hos fagforhandlere.

plantedam

Når det gjelder å faktisk plante en hagedam, er det én gylden regel du absolutt bør følge: Plant alltid fra dypt til grunt. Så du starter på det dypeste punktet av den lille vannmassen og jobber deg derfra til kysten. Med andre ord: en dam er plantet fra innsiden og ut. Den ideelle tiden for dette er månedene mars til juni. Følgende bør observeres:

• For dypsonen og dypvannssonen er det best å bruke plantekurver laget av slitesterk plast eller stoff.
• Sørg for å bruke en spesiell damjord for plantene i den dype sonen.
• Sett opp en rotsperre der før planting av strandsonen, ellers kan damlinen bli skadet av røttene.
• En såkalt plantematte laget av et selvoppløselig materiale som kokos anbefales også til strandsonen.
• Når du planter vannliljer om våren, må damnivået heves i små trinn, ellers vil ikke planten ha en sjanse til å vokse.
• Flyteplanter brukes ofte til planter i grunnvannssonen, som rett og slett må plasseres på vannoverflaten.

Forresten, bruk av plantekurver gjør arbeidet ditt mye enklere. For eksempel gjør de det mulig å gjøre selve plantingen utenfor dammen og deretter plassere planten hvor som helst i dammen.

problem med kantsonen

De største vanskelighetene ved å plante en dam oppstår vanligvis i elvebredden. Problemet her er vanligvis damliner, som uunngåelig dekker en viss del av bredden. Den skal under ingen omstendigheter skades av plantenes røtter. Spesielt bambusplanter danner svært dype jordstengler som kan være farlige for filmen. En rot- eller rhizombarriere er derfor obligatorisk. For å gjøre dette må det graves en grøft på minst 60 centimeter mellom enden av damforingen og begynnelsen av bambusplantingen. Innsiden av grøften blir deretter foret med en spesiell rhizomfolie og fylt med jord igjen.

plante og ta vare på

Hvis du følger instruksjonene og reglene som presenteres her, er det vanligvis ikke noe problem å plante en hagedam. Den sterkt anbefalte bruken av plantekurver er også relativt rask. Tiden som investeres er definitivt verdt det uansett – tross alt er en hagedam alltid et høydepunkt i din egen hage. Du bør imidlertid også være oppmerksom på at plantene også krever en viss stell. I tillegg må døde plantedeler fjernes jevnlig og mange kantplanter må kuttes. En til to timer i uken bør derfor planlegges for damstell i sommerperioden.

Lær mer om å lage en dam