Byggeveiledning for en bekk i hagen

Bekkens design avhenger i hovedsak av forholdene i den respektive hagen. Planlegging er spesielt viktig her, nemlig hele bekkens forløp fra kilden til munningen.

foreløpige betraktninger

Først må det avklares om bekken skal renne ut i en dam eller forsterke hagen alene. I kombinasjon med en dam blir den matet av dette, for hvilken en vannpumpe må avsettes enten i dammen eller i en spesiell sjakt. Pumpen fører damvann til kilden til bekken via en slange. Bekker uten dammunning danner derimot sin egen vannsyklus. Vannet renner inn i en oppsamlingsgrop og transporteres også tilbake til kilden med en pumpe ved hjelp av en slange.

Vær oppmerksom på forholdene i hagen

Deretter bestemmer forholdene i hagen, spesielt skråningen, hva slags bekk du lager. Her skilles det mellom to grunnmodeller. Er det liten eller ingen gradient brukes en engbekk som ofte finnes i naturen. Den er lagt ut i store bukter (S-form) med små overløp, små fosser, innsnevringer og utvidelser med ulik dybde for å holde vannet i bevegelse. Hvis stigningen er brattere, må det opprettes flere sperringer etter hverandre, varemerket til Plätscherbach. Avhengig av dine ønsker og omstendigheter kan dette være korte eller lange trinn, men høyden mellom de enkelte seksjonene bør ikke overstige 10-20cm. Det bør også lages innsnevringer, utvidelser og ulike bekkedybder for denne bekkeformen.

bredde, lengde, form

Gjennomsnittlig bekkebredde bør være ca. 50cm, som kan varieres med smalere og bredere partier. En liten øy er også mulig. Bekken bør være minst 3m lang, selv om den først starter når den er ca. 6m begynner å renne skikkelig. Slyngningene skal resultere i lange S-linjer, ikke spisse vinkler, da vannet lett renner over bredden her. Dessuten ser det unaturlig ut. Bekken bør være gjennomsnittlig 25 cm dyp, med ulike vanndybder som gir variasjon.

forventninger til en bekk

En skikkelig pludrebekk er ikke bare umulig for hagen, den skaper liv for de fleste Anlegg og Dyr Umulig i og på bekken, derfor skal en bablingsbekk bare renne sakte. Ønsket og gjerne også forskjellige hastighet på vannet kan oppnås med ulike hjelpemidler. Et dypere eller bredere parti, kanskje også på bakkenivå, lar vannet demme opp og dermed nesten stå stille. Smalere partier, grunnere dybder, steiner eller tre i bekken lar vannet strømme raskere flyt, samt sperringer som fungerer som små fosser og oksygenerer vannet berike. Med noen få steiner plassert på sperringene som strømningsbrytere, fosser ikke vannet bare ned.

En skisse på papir av hvordan fremtidens bekk skal gå i hagen er fornuftig.

byggeanvisninger

Det er alltid best å begynne å grave i munnen. Allerede her er de ulike sonene definert, som sumpsoner, øyer, dype og flate områder, utbredelser samt smale områder.

Nå er det på tide å skaffe de nødvendige materialene. Når bekken blir lengre (fra ca. 3m) og/eller bør utformes på en variert måte, spesielle damliners er tilgjengelige som er praktisk tykke på 1 mm for å tåle påkjenningen av vann, steiner, sperringer, men også fra røtter kan. Filmen må overlappe med 20-30 cm på begge bredder av bekken, dvs. den må være bredere enn kjøpt for bekkens forløp. Dammforing selges vanligvis metervis fra en bredde på 2m. Du kan også få limt filmen på deg av produsenten. PVC-folie egner seg best, da den også kan limes i passende strimler og kan også lappes senere ved behov.

Et spesielt lim er kommersielt tilgjengelig for dette formålet. Det sier seg selv at det bør være så få skjøter som mulig, siden det alltid er fare for lekkasje. Uansett bør limpunktene være på langs (peke nedover bekken) og ikke horisontalt, ellers kan sand og annet småskitt raskt sette seg fast. Dammforing med en tykkelse på 1mm koster ca. 5-5,50/kvadratmeter, her er det verdt å se på spesialtilbud. Det er enda dyrere men enklere med ferdige bekkeskjell, som kun passer for kortere bekker. De finnes i naturstein eller plast og de kan enkelt kombineres med hverandre.

I spesialforretninger finnes det også komplette modulsystemer laget av plastdeler, som er den enkleste måten å designe en strøm fra kilden til munnen. Dette er imidlertid også den dyreste varianten for en strøm, og du kan ikke designe den individuelt. Grus og større steiner er nødvendig for å dekke foringen rundt bekkefar, kanter eller til og med for å skape hindringer som driver opp vannet. Her må man passe på å ikke bruke noen kalkholdige småsteiner for ikke å øke surheten i vannet unødvendig. Du kan også bruke tre til å dekke damliner på bredden og bygge sperrer. Impregnert treverk må imidlertid aldri brukes, da giftige stoffer kommer ut i vannet her. Vanlig trevirke råtner etter hvert og må derfor skiftes fra tid til annen.

Hvis terrenget er svært steinete eller det er mange røtter, anbefales en spesiell damfleece eller et lag med sand som beskyttelse. Folien legges så oppå det. Selvfølgelig må du ta hensyn til disse lagene når du graver dem ut og derfor grave dypere om nødvendig.

Det viktigste nå er å feste folien i kanten. På steder som skal være tilgjengelige skal bankarmeringen være tilsvarende solid. Belegningsheller, som finner støtte i en sandseng, hjelper her. Flere plater, stablet litt i trinn, når utenfor folien fra bunnen av bekken til overflaten. Folien legges langs dem, med det nest siste panelet dekket med et stykke fleece, for deretter å trekke folien over det. Så er det også et stykke fleece og til slutt, som en konklusjon, det siste panelet, som er det eneste synlige.

Uansett om kanten skal være gangbar eller ikke, skal folien festes forsvarlig slik at det ikke kan renne vann fra bekken og ut i området rundt. For å gjøre dette lager du en liten vegg av jord eller stein langs bredden, som folien legges over. Enden plasseres så vertikalt oppover for å motvirke kapillærvirkning der bekkevannet renner inn i de tilstøtende sengene. Overflødige folieender er nå kuttet av og dekket med småstein eller tre.

Mange av de vakreste bekkeblomstene krever sumpsone. Det betyr at de liker våte føtter, men ikke liker strøm, og derfor har de ingen plass i bekkeleiet. Sumpsoner kan utmerket lages med flate gitterstein eller naturstein uten skarpe kanter stablet oppå hverandre fra bunnen av bekken til overflaten. Dette området, som er skilt fra det rennende vannet, er fylt med næringsfattig jord. Det kommer nok vann gjennom steinene til å holde jorden konstant fuktig og myrplanter foretrekker en vannstand på 0-5 cm.

Når alt er ferdig, er det tid for det vakreste: planting. Det er et bredt spekter av planter for bekken og dens omgivelser. Her må du bare ta hensyn til de respektive plasseringskravene. Planter du i selve bekken, hjelper gitterkurver eller små planteposer, som er fylt med næringsfattig jord og tynget med småstein. Utvalget bør gjøres på en slik måte at banken ikke lenger er synlig (tar ca. ett år) og fargerike aksenter skinner fra vår til høst.

En bekk er ikke bare vakker og (dessverre) svært sjelden i hagene, den byr også på mange Levende vesener har et habitat og den som lar det renne ut i en dam forbedrer vannkvaliteten i dammen derfor enorm. Dermed bidrar det betydelig til den biologiske balansen. Men for å kunne utføre sin filterfunksjon optimalt, bør den være i kontinuerlig drift fra slutten av april til midten av oktober; også om natten. Hvis den ikke er i drift i mer enn 2-3 timer, dør de viktige mikroorganismene ut.

Lær mer om å lage en dam