Stier i grønnsakshagen: 7 ideer til vakre og praktiske bedstier

Alle som dyrker grønnsaker i egen hage om sommeren, gjør det vanligvis i bed. For å kunne nå bedene for å vanne plantene, luke eller høste, kreves det vanligvis passende tilgang. Det gir tross alt liten mening å gå gjennom en velstelt seng. Derfor trengs det stier som blant annet gjør det lettere å ta vare på plantene.

måter

Ja, en grønnsakshage må også planlegges – i hvert fall hvis du vil dyrke mer enn bare én eller to typer grønnsaker. Når du planlegger, er det første du må gjøre selvfølgelig sengene, deres plassering og størrelse. Men man skal ikke glemme at sengene selvfølgelig også må nås. Dette krever måter. I utgangspunktet kan tre typer veier skilles:

• hovedveier
• tillegg
• omsorgsveier

Hovedveier er som hovedfartsårene i en grønnsakshage. Du kan for eksempel bruke dem til å bringe en trillebår så nærme en seng som mulig. Tilgangspunkter kan forstås som avgrening fra en hovedsti, som leder derfra direkte til sengen. Til slutt, pleiestier er de veldig små stiene du kan bevege deg på i bedet uten å måtte tråkke på planter. Hvor mange av disse individuelle stiene som kreves avhenger selvfølgelig av størrelsen på grønnsakshagen eller avhengig av antall senger. Felles for alle typer stier er at de skal gjøre fremkommeligheten enklere. Og om mulig skal de også se bra ut.

hovedveier

Som allerede angitt er hovedstien eller stiene den sentrale forsyningspulsåren i grønnsakshagen. Det er fornuftig hvis de for eksempel fører direkte til et apparatskur eller til komposten. Siden tyngre hageutstyr vanligvis transporteres på disse stiene, bør de definitivt sikres. Tilstrekkelig bredde er også viktig. Den bør være minst 60 cm. Hovedruter kan utformes på mange måter. Det er knapt noen grenser for din egen kreativitet. Her er noen ideer og grunnleggende alternativer:

brostein

En asfaltert sti garanterer at du kommer akkurat dit du vil med tørre føtter og veldig trygt. Det er derfor lurt å asfaltere hovedstien i grønnsaksplassen, for da kan den brukes med for eksempel trillebår selv når den er våt. For asfalteringen kreves det imidlertid først en utgraving av stien og deretter et stabilt understell som steinene kommer til hvile på. Hvilken type belegningsstein du velger avhenger av din personlige smak og budsjett. Plater laget av naturstein eller tilslagsbetong anbefales. I alle fall kan attraktive visuelle aksenter settes med begge materialene. Ulempe: Nok en tetting av gulvet.

gittersteiner

For i stor grad å unngå jordtetting kan man bruke såkalt gitterstein. På den ene siden danner de en stabil sti som også kan brukes når det er vått, men på den andre siden sørger de gjennom åpningene for at vannet kan renne ned i bakken. Gitterblokker er nå tilgjengelig i utallige former, farger og design i byggevarebutikker. En underbygning er forøvrig også helt nødvendig for dem.

pukk/grus

En sti kan også asfalteres meget pålitelig med pukk eller grus. Begge materialene ser også veldig naturlige og naturlige ut. Grus finnes i mange forskjellige kornstørrelser og farger. Dette betyr at et bredt spekter av designalternativer ikke lenger er et problem. Ulempen med begge byggematerialene er imidlertid at stien må vedlikeholdes mye oftere.

avgrensninger

Det er fornuftig ikke bare å befeste hovedstien, men også å avgrense den fra sengene. I denne sammenhengen snakker man gjerne om en sti eller sengekant. På den ene siden sikrer dette at bedenes fruktbare jord ikke kan komme på stien, og forhindrer på den annen side at du ved et uhell tråkker inn i sengene eller med trillebår ruller. I mellomtiden finnes det også utallige varianter når det gjelder stigrenser. Langstrakte steinheller er like viktige som små steinvegger eller trepalissader. Sistnevnte anbefales spesielt fordi de ser ekstremt naturlige ut. Palissadene blir ganske enkelt hamret i bakken med den spisse enden. Situasjonen er lik med metallplater. Bergarter, derimot, hviler best på et fundament.

tillegg

Som forgrener seg fra hovedstien, fører inngangene direkte til sengen. De kan, men trenger ikke festes. En gressbane vil også være mulig, for eksempel, som da ideelt sett passer inn i de naturlige omgivelsene. Men en sand- eller grussti kan også tenkes. Det er selvsagt ikke noe galt i å asfaltere inngangene. Bare en ekstra forsegling bør unngås hvis mulig. Hvis hovedstien har en stiinnhegning, må grenene til adkomstpunktene selvsagt forbli frie, ellers må du jevnlig over en helt unødvendig barriere. Bredden på adkomsten spiller forøvrig en underordnet rolle. Det viktige er at du kan bevege deg trygt og komfortabelt på den.

omsorgsveier

Pleiestiene fører rett inn i sengen. De gjør det mulig å jobbe direkte på de enkelte plantene og selvfølgelig å høste dem. En bredde på rundt 15 til 20 cm er vanligvis tilstrekkelig for dette. De plantes best ved å klappe jorden i en rett linje mellom planteradene. I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med en enkel vedlikeholdsvei, som da skjærer fullstendig gjennom sengen. Det er fornuftig at stien er litt lavere enn det hopede planteområdet. Du bør også bevege deg med en viss forsiktighet på den, for ikke å skade noen planter. En spesiell design anbefales ikke. Funksjonalitet er det som teller her. Designelementer kan veldig raskt bli en hindring.

Flere tips

Stiene i grønnsakshagen trenger ikke nødvendigvis være helt rette. Hovedstien kan for eksempel også utformes meget godt, for eksempel i en bølgelinje. Dette krever imidlertid betydelig mer innsats og har selvfølgelig også betydning for formen på sengene. Men hvem sier at de alltid må være i form av et rektangel? Hvorfor ikke eksperimentere med andre former?

bruk av rester

For utformingen av hovedstien og inngangene er det fornuftig å bruke materialrester, for eksempel fra asfalteringen av garasjeinngangen. Dette sparer ikke bare kostnader, men sparer også ressurser. Steiner som allerede er brukt kan også brukes fantastisk til dette formålet. Det er imidlertid tilrådelig å rengjøre dem grundig på forhånd. Forøvrig kan gamle takstein, som er forsiktig hamret i bakken med en gummihammer, også brukes til å avgrense stien. Gamle treplanker og firkantet tømmer egner seg også til dette.

Omsorg

Stiene i grønnsakshagen bør også vedlikeholdes. Hovedstien må nesten garantert feies regelmessig. Det er også lurt å frigjøre det fra ugress flere ganger i året, som til og med kan vokse ut av små mellomledd. Ellers er det på grunn av den naturlige flukten av frø fare for økt ugrasvekst i bedene. Stiene trenger ikke se ut som de er slikket, men de skal alltid være rene. Av sikkerhetsmessige årsaker anbefales det å reparere eventuelle feil som måtte ha oppstått umiddelbart.

Lær mer om å lage en grønnsakshage