Orbea variegata, Stapelia variegata

Staples utgjør en veldig interessant gruppe innenfor sukkulentene. Deres lunefulle blomster kommer i en rekke former, farger og størrelser. Blomstene kommer vanligvis i fargekombinasjoner av mørk rød og lys gul, selv om tegning og mønster kan variere mye. En kan bli funnet i en skjermet steinhage, under synlige steiner eller til og med i vinterhagen Stapelia variegata ekstremt gode, men de er også enkle å dyrke i huset eller på balkongen dyrke.

Kjennetegn

• botanisk navn: Orbea variegate (eller Stackia variegata)
• andre navn: åtselblomst, ordensstjerne, kokardeblomst
• tilhører melkegressfamilien
• bladløs sukkulent stamme sukkulent forgrening fra basen
• kjøttfulle, myke, firkantede stilker med spisse tenner
• Blomster: 60-80 mm i diameter med 5 kronblader og en hevet skive i midten
• Blomsterfarge: svært varierende, ofte mørkerøde eller brune toner i kombinasjon med gult
• Blomster lukter ubehagelig (som åtsel)
• Veksthøyde: sjelden høyere enn 20 cm, også overhengende i høy alder

art og forekomst

Orbea variegata tilhørte tidligere slekten Stapelia, men ble deretter omgruppert og er nå tilordnet slekten Orbea. Orbea variegata er trolig den mest kjente av de mange Orbea-artene og har vært dyrket her i lang tid (fra rundt 1650). Planten er opprinnelig hjemmehørende i Sør-Afrika og vokser der i vinterregnområdet langs kyststripen. I tillegg forekommer noen arter i Australia og i den indiske regionen.

plassering

I direkte sollys blomstrer Orbea variegata rikelig og tåler ekstrem varme. Ved lunsjtider er hun glad for litt skygge. Den trives fortsatt godt i skyggefulle områder, men blomstrer litt mindre. Er planten sterk og frisk, tåler den robuste planten også lett frost.

• Lysforhold: full sol til lett skygge
• Jord: grusholdig (sandholdig), godt drenert jord
• pH-verdi: nøytral til svakt kalkholdig (7,5 til 8,5)
• litt humoristisk
• god luftsirkulasjon

hvileperiode

Den saftige naturen til stilkene gjør at plantene kan gå inn i en sovende tilstand i løpet av året når det ikke er nok nedbør. Hun lever da på reservene en stund. Selv på våre breddegrader trenger den en hvilefase. Det er viktig å vite hvilken region planten kommer fra, slik at du slutter å vanne enten om sommeren eller om vinteren. De fleste Orbea variegata som er tilgjengelig hos oss er i dvale om vinteren.

1. Opprinnelse Sør-Afrika (eller Australia): Tørrsesong (hvile) fra mai til september
2. Opprinnelse India (Sørøst-Asia): Tørrsesong fra november til april/mai

vanning og gjødsling

I vekstfasen bør en gartner vanne planten regelmessig, men forsiktig i stedet for overdrevent. Det er viktig å alltid la jorda tørke godt ut mellom de enkelte vanningene. Om vinteren skal Orbea variegata holdes så tørr som mulig. Plantene kan overleve lenge uten vann. Mangel på vann er lett å kjenne igjen ved at de saftige stilkene krymper. Senest er det på tide å gi planten vann før den ikke lenger klarer å komme seg. Lange perioder med regn er ikke noe problem med god drenering. Gjødsling skjer mellom april og august hver fjerde uke med 0,2 % fosfatgjødsel eller langtidsgjødsel.

substrat

Åselblomster er noe vanskelige med underlaget og er følsomme for vannlogging eller dårlig drenerende jord. Hvis røttene utsettes for konstant fuktighet, vil det dannes mugg eller røttene råtne. I tillegg tåler ikke planten komprimert jord. Pottejorda skal alltid være godt gjennomtrengelig for luft. Orbea variegata foretrekker en godt drenert, sandholdig jord som består av like deler av følgende materialer:

• sand, leirgranulat (pimpsteingranulat)
• Pottejord (eller kaktusjord)
• Matjord eller moden kompost

Anlegg

Orbea variegata egner seg godt som bunndekke for steinhagen eller solrike og varme, steinete underlag. Imidlertid er de fleste arter bedre dyrket som en containerplante eller i en hengende kurv, da de bare er delvis hardføre. Med plantekassen bør det bemerkes at Stapelia er en grunn rot. Den trenger derfor en ganske flat, men tilstrekkelig stor beholder til at den kan spre røttene uhindret. Ompotting er nødvendig omtrent hvert annet til tredje år, selv om det ikke er nødvendig å plante i en større potte hvis det fortsatt er nok plass. Det er også viktig å endre substratet slik at pH-verdien i jorda ikke stiger og det alltid er nok næring.

multiplisere

Stapelia variegata kan enkelt formeres fra stiklinger eller friske frø. Stiklingen kuttes etter den aktive vekstfasen før planten går inn i sin hvilefase.

• Tidspunkt: høst (for arter som blomstrer om vinteren: vår)
• Klipp av skudd med tilstrekkelig forankring
• plasser i fuktig underlag

Dyrking fra frø

Hvis blomsten ble bestøvet av fluer, dannes de bevingede frøene i såkalte follikler på sensommeren eller høsten. Det er best å så frøene når de er ferske, for da spirer de lettere. Plantene vokser raskt og danner sine første blomster etter bare tre år. Siden de fleste frø ikke er av en ren art, er det alltid en overraskelse for gartneren å vokse fra frø.

• Tid: vår
• Underlag: Seramis (leiregranulat), sand og kaktusjord (like deler)
• Fukt underlaget
• legge frø
• Trykk lett
• Lys spirer, ikke dekk til med jord
• plass i innendørs drivhus
• alternativt dekk til med gjennomsiktig plastpose eller glassrute
• Spiretemperatur: romtemperatur (23-28 °C om dagen, 20-22 °C om natten)
• lyst men ingen direkte sol
• Spiretid: 3-6 uker

dvalemodus

De fleste arter av Orbea variegata har sin hvileperiode denne vinteren. I løpet av denne tiden kan de bare vannes svært sjelden og får ingen gjødsel. Planten plasseres best på et lett sted med temperaturer godt under 18°C. Kalde hus, drivhus eller lyse, kjølige korridorer (5-12 °C) er ideelle. På svært milde og lune steder kan ådselblomstene også overvintre utendørs. I kalde vintre må de graves opp forsiktig og overvintre på et kjølig og tørt sted.

sykdommer og skadedyr

Orbea variegata er ganske motstandsdyktig mot soppsykdommen "Svartedauden", som ellers er vanlig i denne slekten. Spirene får først svarte flekker og dør så av i raskt tempo. Infeksjon favoriseres av kjølige temperaturer og høy luftfuktighet. Ved sykdom skal berørte deler av anlegget omgående kuttes av og kastes i husholdningsavfallet.

Redaktørens konklusjon

Orbea variegata er ganske robust og lett å dyrke. På en humusrik, meget godt drenert jord i et delvis skyggefullt sted, kan den vokse på en puteaktig måte i steinhagen, i en bøtte eller til og med i rommet. Om vinteren trenger sukkulenten en hvileperiode. På dette tidspunktet er det plassert ved 5-12 °C, tørt og lyst. I blomstringsperioden er planten best plassert utendørs på et solrikt sted, da blomsten lukter ubehagelig av åtsel.

Verdt å vite om Stapelia veriegata

Stapelia variegata er en av de sukkulenter. Men for enkelhets skyld blir disse blomstene ofte gruppert sammen med kaktus som sukkulenter og sukkulentlignende planter fordi de har mye til felles. De elsker varme og trenger lite vann. Dette gjelder også for Stapelia variegata, som kalles «ådselblomst» på tysk. Blomsten skylder sitt lite flatterende navn til dens ubehagelige lukt. Den gir fra seg en lukt som minner litt om åtsel, noe som kan virke skremmende for de med sensitiv luktesans. Imidlertid kompenserer hun for denne lukten med sine virkelig vakre blomster.

• Stapelia variegata krever en temperatur på 10 °C og over, det er ingen øvre grenser.
• Man bør imidlertid ikke plante dem ute før termometeret har passert 15 °C.
• Den kan også godt dyrkes som stueplante.
• Stapelia variegata har en stilk som ulike skudd eller stilker utvikler seg fra.
• Disse tykke, kjøttfulle, grønne stilkene er ofte taggete på kanten også, og små blader finner man da i kanten av disse grenene.
• Blomstene er store og stjerneformede, ofte mørke i fargen, men de kommer også i gult, rødt og lilla.
• Den største feilen man kan gjøre med denne blomsten er overvanning. Hun er følsom for det.
• Tørke skader henne ikke generelt.
• Men hvis du vanner for mye, vil det dannes svart misfarging på stilkene eller mugg utvikles.
• Den berørte stilken må deretter fjernes, ellers vil planten ikke komme seg.
• Ellers er Stapelia variegata like hardfør som alle sukkulenter.

Lær mer om sukkulenter