Dyrking av kålrabi i hagen

Den vitaminrike kålgrønnsaken kålrabi (botanisk: Brassica oleracea var. gongylodes L.) må ikke mangle i noen hage. Den vokser veldig godt i både Sentral- og Vest-Europa under de lokale klimatiske forholdene. Siden det kun tar noen få uker fra dyrking til høsting, er det mulig for enhver hobbygartner å så kålrabien igjen og igjen. Å dyrke denne smakfulle grønnsaken er enkelt hvis du følger noen få avlingsregler. Det finnes ulike varianter når det gjelder planting og modningstid samt farge.

plassering

Kålrabien liker en lun, varm og solrik beliggenhet.

Lokalitetsegenskaper og vekstskifte

Utviklingstiden for kålrabi er ganske kort, så den dyrkes ofte som en forutgående, mellomliggende eller etterfølgende avling. Den kan for eksempel stå mellom løpebønner eller som etteravling på høstede bed med erter. Planting på kanten av et agurkbed er også mulig. Dette beskytter de unge agurkplantene og utnytter plassen godt. Siden kålrabien tilhører de korsblomstrede grønnsakene, bør den ikke ligge i et bed med andre korsblomst- og kålplanter. Og i vekstskifte må det tilstrebes minst én pause i dyrking av kålrabi og andre brassicas per bed i tre til fire år. For korte vekstskifter vil ellers øke risikoen for at kålrabien blir infisert med jordbårne sykdommer som klumprot. For dette får han ny plass på en annen seng. Alle typer grønnsaker egner seg imidlertid som etteravling til kålrabien.

Gulv

Jorda bør være middels tung til svært rik på humus for kålrabien. Derfor må jorda forberedes deretter. Det er best å jobbe i råtnet kompost eller fersk stallgjødsel om høsten på forhånd. Dårlig sandjord kan også tilføres halvråtnet kompost slik at jorda inneholder passende næringsstoffer for kålrabien. Fordi denne typen grønnsaker er en av de såkalte mellomspisere.

Dyrking i blandingskultur

Hvis du vil dyrke kålrabi i blandet kultur, er følgende naboer egnet:

• tagetes
• reddik
• ringblomster
• buskbønner
• Erter
• tomater
• Rødbet
• spinat
• Purre
• selleri

Helle

Hvis kålrabi ikke vannes nok, skyter den opp og danner fort blomster og ingen løker. Det er derfor kålrabi trenger konstant vanning, spesielt om sommeren. Tilstrekkelig vanning forhindrer også at knollen blir treaktig eller sprekker.

Gjødsle

Til tross for god bedpreparering om høsten, trenger kålrabi en næringsberikelse av jorda i form av vanlige, små mengder gjødsel. Brenneslegjødsel, hornspon og annen organisk gjødsel egner seg til dette.

Vakre kålrabivarianter

Ikke all kålrabi er like. For det første er det hvite og blå til lilla varianter, og for det andre er det innenfor denne divisjonen stor variasjon når det gjelder smak og knollstørrelse.

Hvite varianter

Kosakk:

• veldig løvrike
• avrundet form
• robust F1 hybrid med avlingssikkerhet
• forholdsvis sen høsting
• stor og sprengende
• fortsatt øm selv i enorm størrelse
• opptil 3 kg slaktevekt mulig
• solrik til delvis skyggefull beliggenhet
• Så fra mars til juni

lanro:

• avrundet form
• kuldebestandig
• tidligere eller senere utvidelse mulig
• rask vekst gir saftig kjøtt
• heller ikke treaktig i oversize
• Så mars til april
• solrik eller delvis skyggefull plassering
• også under film og fleece

Blå varianter

Blaro:

• Tvunget og frittgående kålrabi
• til forsommer- og høstdyrking
• liten tilbøyelighet til å skyte
• middels sterk og middels lang stilket
• semi-oppreist voksende
• høy stresstoleranse
• kuldetolerant
• blir ikke treaktig
• middels stor, flat rund form
• fra mars til juni

 Azure Star:

• for alle innhøstingsvinduer
• blir ikke treaktig
• skyter ikke
• middels tykt, finstilket bladverk
• lett flatet knoll
• høy stilk
• fin smak
• tidligste forsering og utendørs varianter
• Så til slutten av juli for høsting

multiplisere

Du kan dyrke kålrabiplanter selv eller få dem fra spesialforhandlere. Avhengig av sort og årstid, fra såing til høsting, ca. 12 til 20 uker går.

såing

Enkeltpotter med ca. 5 cm i diameter og vanlig, finsiktet hagejord eller pottejord fra hagesenteret. Et lyst, varmt sted ved en temperatur mellom 15 og 18 °C er nødvendig for spiring. Så snart de første bladene har utviklet seg, settes frøplantene litt kjøligere. Temperaturen må imidlertid ikke falle under 10 °C, ellers vil plantene ikke lenger ønske å utvikle knoller senere. Men hold plantene fuktige. Direkte sollys anbefales ikke på stedet. Du kan strø jordoverflaten i pottene med litt perlitt eller plassere en krage av fleecepapir rundt plantene. Lyst, lysreflekterende materiale gir plantene mer lys og får dem til å vokse mer kompakt.
Fra mai er også utedyrking mulig. Vannfylling bør imidlertid unngås for enhver pris, ellers kan de små plantene lett bli mugne!

planting

Så snart frøplantene har 3 til 5 rike grønne blader, kan de plantes ut. Tidligste plantedato for kalde rammer og uoppvarmede drivhus er begynnelsen av mars. Fra midten av mars kan de unge kålrabiplantene plantes direkte i bedet under folie eller fleece. Avhengig av sorten er planteavstanden 30 eller 50 cm. Dyrking i høybed er også mulig.

Høsting og lagring

Kålrabi-knoller høstes i forskjellige størrelser, avhengig av sorten. Det er best å følge informasjonen på frøpakken. Der kan du lese om størrelsen på hver sort. Men pass alltid på at kålrabien ikke blir for stor. Noen varianter blir da treaktige. Bruk en skarp beskjæringssaks eller en skarp kniv til å skjære kålrabien rett over bunnen av stilken. Du kan lagre kålrabi høstet om høsten i en kjølig kjeller en stund.

sykdommer og skadedyr

Skadedyr og sykdommer kan alltid oppstå med kålrabi, selv med optimale nabo- og følgeplanter og god stell.

Kløverot (Plasmodiophora brassicae)

Kløverot er en soppsykdom der soppen invaderer røttene fra jorda og først og fremst skader planter fra korsblomstfamilien. Tegn på angrep er synlig gulfarging av bladene med tegn til visnelse når de utsettes for varme. Hvis planten er alvorlig rammet, vil røttene tykne. Disse fører til hemmet vekst. Kløverot oppstår først og fremst der det er intensiv vekstskifte av korsblomst. Soppen kan også forekomme i jord med lav ph-verdi, vannmasse og dårlig jordstruktur. Clubroot kan for eksempel bekjempes med en radikal jordkur:

• først løsne jorden dypt
• Kalk gulvet kraftig og bland inn kalken godt
• tilsett hummus
• Grønngjødsel i et halvt år
• Kohler-loppe (Phyllotreta)

De gulrotlopper er uberegnelige, små biller opptil 4 mm store som forårsaker fôringsskader. Det finnes forskjellige typer. Billene som finnes på kålen er blå-svarte i fargen og skinnende. Loppebiller oppstår ofte når plantene er uten jord når plantene er unge og jorden er for tørr.

Kamp:

• Vann jord ofte
• forbedre plantevekstforholdene
• løsne jordoverflaten
• billene unngår grov jord
• Kålmygg (Contarinia nasturtii)

De kålringormmygg er ekstremt små og er ikke så vanlige i kålrabi. Skaden kommer fra deres bittesmå larver. De forårsaker en krøpling eller hjerteløshet i plantens vekstpunkt. Skorper kan noen ganger sees i hjerteområdet.

Kamp:

• er sjelden nødvendig
• Mulch og pløy infiserte avlinger etter høsting
• dermed hindres utviklingen av larvene
• Mindre kålhvit (Pieris rapae)

Skaden er forårsaket av sommerfuglens 25 mm lange, lysegrønne til mattgrønne larver og blir tydelige i gropen på bladene fra slutten av mai. Uten mottiltak kan en total svikt oppstå.

Kamp:

• Samle larver og egg
• Kolonisering av parasitoider, som snylteveps, larvefluer og kalker
• Parasitoider legger eggene sine inne i larvene
• eller bruk biologiske insektmidler

Konklusjon

Kålrabien er en fantastisk grønnsak som enhver hobbygartner bør dyrke. Siden det er veldig enkelt å dyrke, kan selv nybegynnere dyrke det. Bare husk at det er tidlige og sene, blå og hvite, store og små sorter som trenger ulike veksttider. Generelt liker kålrabien en solrik beliggenhet og mye organisk næring slik at knollen kan utvikle seg godt.

Lær mer om typer grønnsaker