Telttak: Informasjon om konstruksjonen, fordeler og ulemper og helning

Hvor telttaket har fått navnet sitt fra er umiskjennelig. Men denne takformen har for lengst kommet inn i sirkelen av designstilistiske anordninger i boligbygg. Den skiller seg ut fra andre takformer på grunn av en rekke elementære fordeler. Vi forklarer disse forskjellene og gir også en rekke fakta verdt å vite om telttaket.

form og opprinnelse

Selvsagt, basert på navnet alene, er forholdet mellom telttaket og det ekte teltet umiskjennelig. Men designet minner også visuelt om den enkleste formen på teltet som består av en sentral stang med en presenning strukket over. De første permanente boligene i form av yurter, enkleste hytter og andre former for utseende bruker også denne enkle og effektive takformen.

Det er telttak tilpasset de vanligvis ortogonalt innrettede plantegningene til bolighus vanligvis laget av fire takplan med identisk stigning, sentrert på et sentralt mønepunkt ta på. Dette resulterer i den nesten uunngåelige kvadratiske formen til en bygning dekket med dette taket. En omgivende underkant av taket forsterker inntrykket av en selvstendig takhette som sitter på konstruksjonen. For eksempel er et populært kallenavn for boligbygg med telttak "sopphus".

Den statiske strukturen

Fra formen med et sentralt mønepunkt viser det seg raskt at telttaket, til tross for sin visuelle nærhet, må følge en helt annen statisk tilnærming enn dette skråtak:

1. Sentral mønestøtte

• Vertikal avledning av lastene fra mønepunktet til de underliggende faste komponentene (tak eller vegg)
• Fra hvert byggehjørne av hoftesperrer til mønepunkt som øvre støtte- eller koblingspunkt for sperrene
• Omkrets terskel som nedre støttepunkt
• Sperre som bærende elementer i takkonstruksjonen til de enkelte takflatene

2. purlin konstruksjon

• Omkrets terskel som nedre støttepunkt på sperrene
• Omkretsring som øvre støtte, stort sett ca. en tredjedel til fjerdedel av sperrelengden fra mønepunktet
• Øvre sperre ender utkrager til mønepunktet
• Purlins lastes på fundamentkomponenter via støtter eller vegger

3. Stiv rammekonstruksjon

• Periferisk terskel som nedre støttepunkt for takkonstruksjonen
• Hoftesperrer fra hjørnene av bygningen til mønepunktet, støtter hverandre, som en stiv rammekonstruksjon uten midtstøtte
• Sperrer plassert på hoftesperrer, eller koblet sammen i samme nivå

Typiske takkonstruksjoner for telttak

Konstruktivt er mulige taksystemer til telttaket basert på den velprøvde metodikken:

• Innsiden: Dampdiffusjonstett nivå mot inntrenging av fukt fra oppholdsrom og inn i isolasjonsnivå
• isolasjonslag
• Diffusjonsåpent undertak for å ventilere ut unnvikende fukt fra takkonstruksjonen ved behov i kombinasjon med et annet isolasjonslag
• Bakre ventilasjonsnivå for å fjerne vanndamp som slipper ut
• Utenfor: Takhud med underkonstruksjon

Til syvende og sist kan begge vanlige alternativer finnes i telttaket for å realisere denne strukturen i forhold til bærekonstruksjonen:

1. isolasjon i taket

Isolasjonsnivået tilsvarer sperrenivået. Til dette formål legges isolasjonen inn som et mykt isolasjonsmateriale mellom sperrene. De respektive begrensende lagene er anordnet under og over sperrelaget. Den optisk synlige indre enden av takkonstruksjonen er en kledning av tre eller malt, pusset eller tapetsert gipsplater.

2. isolasjon på taket

Isolasjonssjiktet bygges opp på det konstruktive sperrelaget og kan lages enten som myk isolasjon mellom bjelkelag eller som et gjennomgående, trykkfast isolasjonslag. Som grunnlag for isolasjonslaget skal det settes opp et flatt dekke av ulike trematerialer på sperrene. Med denne varianten forblir bærekonstruksjonen synlig i takrommet og kan iscenesettes optisk.

Takstigningen

Til syvende og sist kan det settes opp telttak i alle helningsvarianter fra 0 grader. Konstruksjonen gir imidlertid kun teknisk mening fra ca. 10 til 15 grader, siden takflaten ellers hovedsakelig tas opp av konstruksjonskomponenter. Hellinger mellom 15 og ca 30 grader er vanlig i dag. På den annen side skaper større helninger i området 45 grader og mer et voluminøst takrom, som imidlertid er svært vanskelig å bruke på grunn av helningen hele veien. I disse tilfellene velges vanligvis en alternativ, mer brukbar takform.

takbelegg

Avhengig av takstigningen kan et telttak monteres med nesten alle typer takbelegg. Flate belegg bør foretrekkes til fliser eller shingel, spesielt på små tak ellers kreves utallige justeringer og skjæringer av individuelle klosser på grunn av mønedetaljer som finnes på alle sider ville vært. Typer gulv som du møter igjen og igjen er:

• Murstein og betongtakstein - stort sett fra 15 grader, noen modeller fra 10 grader
• Folietak – enhver takhelling
• Grus eller grønt dekke på folietak - mer enn 10 grader gir bare begrenset mening
• Skifer, shingel og andre lokale takvarianter - stort sett fra ca. 15 til 20 grader, avhengig av underkonstruksjon

Takkonstruksjoner og installasjoner

I prinsippet er de enkelte takflatene på et telttak egnet for konstruksjon eller montering av kvistvinduer eller takbalkonger. Imidlertid brukes telttaket generelt med en ganske flat stigning. Supplert med at takflatene er trimmet på alle sider, er det kun nok takflate igjen ved svært storformattak til å plassere disse overbyggene fornuftig. I praksis er selv takvinduer sjelden å finne på telttak.

Skille fra andre takformer

Rent geometrisk er utførelse av et ekte telttak faktisk bare mulig på firkantede konstruksjoner. I praksis brukes den også generelt for planløsninger som ligger svært nær torget. Men siden en ekte firkant bare svært sjelden kan realiseres av en rekke årsaker, dekker mange spesielle former for telttaket bygningene. Mesteparten av tiden er de veldig like en ekstremt uttalt valmtak, der enten mønelinjen ble minimert til null med forskjellige helninger på hoften og hovedflatene, eller Punktmøne på telttaket med en allround identisk helling utvidet til en kort, men lineær møne ble til. Den nøyaktige avgrensningen av telttaket fra andre takformer er til syvende og sist vanskelig, men navnet er uansett sekundært med tanke på praktisk gjennomføring.

Kostnad for et telttak

En pålitelig sammenligning av kostnadene ved et telttak mot andre takformer er neppe mulig. Grunnen til dette er vanlig bruk av denne takformen. Mens uavhengige salonger ofte lages i gavl- eller valmtak, dekker telttaket ofte et fullverdig standardgulv med romhøye vertikale vegger. Tar man imidlertid hensyn til de øvrige særtrekkene med hensyn til planløsningskravene for bygg med telttak, bør denne takformen i hvert fall stå i forhold til andre. takformer aldri fremstå dyrere på samme bygning.

fordeler og vanskeligheter

Selvfølgelig har ulike aspekter også en positiv innvirkning på telttaket, mens andre forhold er ganske vanskelige:

Fordeler

• God tekking av ellers vanskelige kvadratiske planløsninger
• Lav optisk vekt på taket på grunn av helning hele veien - takform som fremstår som veldig lett
• Lavt takromsvolum, derfor uten behov for ekstra bruksplass, en god løsning uten unødvendig mye dødrom

Ulemper

• Høy konstruktiv innsats
• Tallrike detalj- og skjæringspunkter
• Knapt noen takkonstruksjoner eller installasjoner mulig

Lær mer om tak/loft