innholdsfortegnelse
- Hva spiser sauer?
- Viktig: gress og høy
- Levende gressklippere?
- Hvordan mater jeg høy og halm?
- Høystativet
- Kraftfôr til sau
- Naturlig kraftfôr
- Fôring om vinteren
- Forbudt for sauer
Sau nyter økende popularitet som kjæledyr, det være seg som "levende gressklippere" eller for selvforsyning med kjøtt eller ull. De er imidlertid ikke noen sikker suksess når det kommer til artstilpasset ernæring.
Hva spiser sauer?
Sau er planteetere og generelt relativt nøysomme beitedyr. Gamle raser trenger ofte ikke annet enn godt beite om sommeren og det beste høyet om vinteren. Et nyttig tillegg til dette er mineralslikkesteiner. Dette vil gi sauene dine alle de næringsstoffene de trenger. Men skal dyra gi melk, uansett om de melkes eller dier lam, er dette fôret som regel ikke nok. Dette gjelder spesielt for såkalte prestasjonsraser, som gir mye melk. Prestasjonsdyrene inkluderer også såkalte kjøttsaueraser, som er slakteklare raskere enn andre raser.
Sauefôr kan i utgangspunktet deles inn i følgende kategorier:
- Grovfôr: gress, høy, halm, løv og bark fra løvtrær
- Kraftfôr: industrielt eller naturlig
- Mineralfôr: slikkestein uten kobber
Merk følgende: Kobber er giftig for sau, så det skal ikke være i saltslikken. Hvis sauene dine beiter sammen med andre dyr, sørg for at sauene bare kan nå sine egne slikker og ikke forgifter seg selv på de andre dyrene.
Viktig: gress og høy
Sauer er drøvtyggere og bruker derfor mesteparten av dagen på å fordøye dem. De får også den siste biten med næringsstoffer ut av maten. Fôr som har for mye energi gjør sauer fete og syke. Av denne grunn er gress og høy de viktigste fôrstoffene. De inneholder en høy andel flisfibre. For nøysomme raser (f.eks. Heidschnucken, Skudden eller Pommernsau) er denne maten vanligvis tilstrekkelig. Sauer foretrekker stilker opp til omtrent 15 centimeter lange. Da er den spesielt rik på næringsstoffer og smakfull. Sauer tilhører de såkalte selektive eterne. Som alltid spiser de først det som smaker spesielt godt for dem. Som et resultat vil spesielt et stort piletre ikke bli spist jevnt. Du bør derfor klippe en eller to ganger i året.
Tips: Om våren er det ferske gresset spesielt proteinrikt og kan lett forårsake fordøyelsesproblemer. Derfor, i begynnelsen av beitesesongen, ikke slipp sauene dine ut for lenge og øk tiden bare sakte. Da kan fordøyelseskanalen bedre tilpasse seg den endrede mattilgangen.
Levende gressklippere?
Sauer blir ofte referert til som "levende gressklippere" og holdes ofte som sådan. Prydplen, slik den vokser i de fleste hager, er ikke artsegnet mat for sauer. Den mangler riktig beitegress og ulike urter som bidrar til å holde dyrene friske. Har du derimot en eng med diverse gress og urter bak huset, så er dette definitivt en god matkilde for sau. Forutsetningen er selvsagt at enga er stor nok eller at den er tilstrekkelig fôret.
Hvordan mater jeg høy og halm?
Av og til høres oppfatningen om at halm ikke må fôres hvis det finnes i strøet. Denne prosedyren kan imidlertid fort føre til syke sauer, i verste fall til og med til at dyrene dør. Fordi halmen i strøet blir skittent, ikke bare av støv og skitt, men også av urin og andre utskillelser fra dyrene. Halm bør derfor mates i høystativ.
Tips: Søppel er ikke sauefôr!
Det samme gjelder selvsagt høy, som sauer vanligvis foretrekker å spise og som også inneholder mer næringsstoffer. Pass på at høyet er av god kvalitet. Du kan gjenkjenne kvaliteten hovedsakelig på fargen og lukten. Den skal lukte friskt og av urter, under ingen omstendigheter muggen eller til og med muggen. Nyklippet høy er grønnaktig, ikke gult eller grått. Jo eldre høyet er, jo mer blekner fargen og duften. Lengden og styrken på sugerøret spiller også en rolle for kvaliteten. Faste (grove) og lange stilker tyder på sen slått, da gresset da inneholder mindre næring.
Høystativet
For at sauene dine alltid skal ha rent høy og halm tilgjengelig å spise, bør det tilbys i høystativ. Denne skal være i en behagelig høyde for dyrene. Ideelt sett kan flere sauer spise samtidig uten å forstyrre hverandre. Hvis slåtten er for høy, kan fallende høy bli viklet inn i ullen og bli sammenfiltret. Et lavt høystativ fører derimot til forurensning av høyet med spytt, som også bør unngås.
Pass helt på at høyet i høyet ikke blir vått, ellers begynner det lett å mugne. Som et resultat blir sauene dine raskt syke og fordøyelsesproblemer er bare det minste onde. Enten heng eller plasser hengeren i stallen eller ly, eller bruk en henger med tilstrekkelig stort tak. Likevel bør du regelmessig sjekke høyet for fuktighet og bytte det om nødvendig.
Kraftfôr til sau
Avhengig av ytelsen du vil at sauene dine skal utføre, kan de trenge ekstra kraftfôr. For eksempel teller graviditet og fødsel samt eventuelt melkemengden som prestasjon. Men også raskt kjøttsett eller store mengder ull krever mye energi. Administrering av kraftfôr er alltid en stram vandring. Får sauer for mye av det, blir de fort fete og ofte også syke. I tillegg koster industriprodusert sauefôr penger, noe som kan gjøre sauehold i liten skala ulønnsomt eller en dyr hobby. Alternativt kan du bruke naturlig kraftfôr. Dette gir du bare til dyrene som virkelig trenger det.
Naturlig kraftfôr
Naturlig kraftfôr produseres ikke industrielt og er ofte ubearbeidet. Tørket roemasse, som produseres under bearbeiding av sukkerroer, er et unntak. Du kan finne litt kraftfôr i hagen din eller på kjøkkenet. Du kan lete etter annet fôr i skogen eller få det fra bønder i nabolaget.
Sauefôr fra egen husholdning:
- Gulrøtter
- Rødbeter
- Små mengder frukt (epler, pærer og andre varianter, unntatt steinfrukt)
- tørt brød
- kokte poteter
- kokte potetskall
Tips: Større mengder frukt kan gi fordøyelsesproblemer hos sau. Dette gjelder også vindfall. La derfor ikke sauene dine beite på en frukthage i modningsperioden.
Kraftfôr fra skogen
- Bøkenøtter
- Eikenøtter (ikke fra engelsk eik!)
- Kastanjer
Sauefôr fra bonden
- bygg
- havre
- belgfrukter
- kli
- Korn
Fôring om vinteren
Robuste saueraser kan holde seg på beitet hele året, men de finner ikke alltid nok mat der. Når det er mye snøfall er gresset nesten utilgjengelig for dyrene. Vedvarende regn, som det ofte forekommer i Nord-Tyskland om høsten og vinteren, skader ikke bare beitet, men også føttene til sauene dine. Dyrene trenger derfor absolutt et tørt underlag og ofte separat fôring. Først og fremst skal den bestå av veldig godt høy. Som et supplement, gi ferskt fôr som rødbeter eller av og til vegetabilsk avfall.
Tips: Gi alltid sauene dine små porsjoner, de liker ikke gammelt fôr. De rører ofte ikke engang det lenger.
Forbudt for sauer
Sau er ikke altetende og kan lett lide av fordøyelsesproblemer hvis de spiser feil mat. Ofte oppstår disse kun når større mengder konsumeres, så disse plantene anses ikke direkte for å være giftige. Men de skal likevel ikke fôres eller vokse uhindret i sauebeitet.
Lite eller ingen egnet fôr
- Rush
- Smørblomst
- Krøllet dock
- Tansy
- Torv
- sorrel
- Sure gress
- Sedges
- Marsh ringblomst (smørblomst)
- Engskum
- Eng tranenebb
Det er også mange planter som er virkelig giftige for sauer. Inntak av dem kan føre til at dyrene dør. Slike planter skal derfor ikke under noen omstendigheter settes i et sauebeite og bør fjernes umiddelbart. Tenk også på eventuelle giftige trær. Sauer liker å nappe på barken eller på hengende greiner. Dette gjelder selvsagt også trær på naboeiendommen, hvis greiner henger over beitegjerdet.
Giftige planter
- bracken
- barlind
- fingerbøl
- Høst krokus
- Ragwort
- Livets tre
- Kjerringrokk
- Søt kløver
- Engelsk eik