Det formelle språket i arkitekturen i dag er mer mangfoldig enn noen gang. For i tillegg til etablerte stiler, fortsetter teknisk fremgang og nye kreative holdninger å skape nye elementer eller omtolke kjente former. Ingen steder er dette mer tydelig enn på temaet tak. I den følgende oversikten finner du tallrike arketyper, men også underformer av den mest definerende og noen ganger også den største komponenten i en bygning.
Sadeltak
At Sadeltak regnes i store deler av Tyskland og verden som den etablerte takformen som har vært brukt i århundrer. Utformet av to stort sett like takflater som møtes i en sammenhengende møne, gir det bygget en klar retning. Den viser seg i to motstående, trekantede gavlsider og to stort sett lengre sider, hvorpå takflatene løper oppover mot mønet og dermed vanligvis midt i huset.
Kjennetegn
Vanligvis samme helning på begge takflater, takhelling sjelden mindre enn 10 grader, vanligvis mer fra 15 grader opp til 60 grader og mer
konstruksjon
enten som et sperretak der motstående sperrer støtter hverandre, eller som Purlin tak med sperrene på en bærende underkonstruksjon laget av horisontalt tømmer hvile
Taktekking
tradisjonelt murstein eller betongtakstein, tidligere ofte skifer- eller treshingel, i dag er metallplater eller til og med grønnere mulig
særtrekk
svært allsidig når det gjelder helning, taktekking og tillegg av takvinduer, kvister og andre strukturer, i skråninger eller utenfor spesielle brukskrav, også asymmetrisk med en eksentrisk rygg eller ulike takhøyder å bli funnet
Tverrtak
Egentlig er det det det er Tverrtak ikke rundt et tak, men rundt to gavltak som krysser og overlapper hverandre i rette vinkler. Dermed har en bygning med tverrtak også en optisk retning, men en klar hovedretning gis kun dersom ett av sadeltakene dominerer. Med like tak er det til syvende og sist fire gavlender av lik verdi.
Kjennetegn
Vanligvis symmetrisk utforming av de enkelte takene, men avvik i helning, størrelse og møne-/utstikkhøyder er mulig.
konstruksjon
for det meste sperretak, sperretakkonstruksjon kan kun brukes i begrenset grad, siden sperrene ikke kan støtte hverandre i skjæringsområdet
Taktekking
som et sadeltak, mest tegl eller
særtrekk
Vanlig takform i middelalderkirker, stort sett med dominerende hovedtak og underordnet tverrkonstruksjon
Midt på taket
At Midt på taket er ikke et selvstendig tak på en hel bygning, men kun taket på en konstruksjon på en annen takform, det vil si en kvist eller en gavl. Formen på dette mindre, tydelig underordnede taket kan ha formen av mange tak som er beskrevet her, for eksempel sadeltaket, taket eller det flate taket. Tønnetak eller valmtak er mindre vanlig.
konstruksjon
vanligvis som tildelt hovedtak
Taktekking
ingen restriksjoner, ofte tilpasset hovedtaket, men nå også ofte som folietak, med platebelegg eller grønt
særtrekk
ofte en jevn overgang mellom midttaket og sidebygningen til et tverrtak
Bare takhus
Selv hus med kun tak har faktisk ikke en selvstendig takform. Du bruker vanligvis en klassisk gavltakform. Hovedtrekket er at sideveggene under taket er helt fraværende eller redusert til et strukturelt nødvendig minimum. All bruk er tilrettelagt rundt takrommet, mens kun gavlveggene er optisk til stede. Tradisjonelt velges en bratt takform med stigninger på 45 grader og mer for å optimalisere plassen som oppnås innenfor takflatene mest mulig.
Valmtak
Oftest funnet i en historisk sammenheng Valmtak har den typiske gavltaksformen, med ytterligere skrånende takflater i stedet for ytterveggene som ellers går oppover i gavlen.
Kjennetegn
Hovedtak tydelig gjenkjennelig, valmpartier tydelig underordnet, kontinuerlig takfothøyde i valmpartier og hovedtakpartier
konstruksjon
Vanligvis som et tak med bærende underkonstruksjon, siden et selvbærende sperretak i området av hofteflatene ikke er mulig
Taktekking
tradisjonelt helvetesild, skifer eller murstein, men teknisk sett er alle typer taktekking mulig
særtrekk
Typisk takform i historiske funkisbygg i Sør-Tyskland, fordel med nedre yttervegger på grunn av utelatelse av gavl
Skjev valmtak
Dette er en underform av valmtaket Skjev valmtak. Den representerer en mellomform mellom
Kjennetegn
utpreget hovedtak leselig, sterk underordning av de skjeve hofteflatene
konstruksjon
kun med bærende understell i form av løkker, liggende eller stående stoler, etc. mulig
Taktekking
se valmtak
særtrekk
Den vanligste takformen på den typiske Schwarzwald-gårdsplassen, ofte med balkonger hengende under valmflatene
Valmet fottak
Reverseringen av det halve hoftetaket er det såkalte hoftetaket. Her er kun "foten" av taket forsynt med valmflate. Den øvre gavltrekanten forblir derimot synlig over hofteflaten med en horisontal øvre ende. Denne takformen kan også kombineres med mansardvalmtaket beskrevet nedenfor, slik at de valmte områdene i Gå gjennom området til de nedre, brattere takområdene, men den øvre halvdelen av taket har en lesbar gavldesign lærer.
Telttak
Selv om det i utgangspunktet ser ut som et ekstremt utpreget valmtak, representerer det Telttak representerer en helt unik typologi, som er klart forskjellig fra sadeltaket. I motsetning til ham er den bygd opp av fire like, vinkelrett anordnede takflater som møtes i et mønepunkt.
Kjennetegn
Like takflater med samme helning og identisk takfothøyde på alle sider, ingen orientering av en foretrukket takside, fremfor alt finnes i ren form i punktbygninger med kvadratisk eller polygonal planløsning, takfall som med skråtakvarianter mulig
konstruksjon
for det meste med en bærende sentral stang eller sentral mønestolpe, selvbærende sperrekonstruksjon er ikke mulig da det ikke er motsetning til sperrene
Taktekking
Begrensninger kun på grunn av valgt takhelling
særtrekk
ofte funnet i nesten firkantede bygninger med en minimal møne, da faktisk den ekstreme formen på valmtaket, men for det meste referert til som et telttak på grunn av dets visuelle nærhet
Mansard tak
Du bør ha tanken bak deg Mansard tak beskrive, vil man sikkert være nærmest beskrivelsen av et sadeltak, hvor takflatene ble bøyd utover for å øke volumet. Til syvende og sist skapes et todelt tak på denne måten. Det øvre området er dannet av et flatere sadeltak. I takfotens retning grenser brattere flater til takflatene. Ofte nås nesten full etasje i den brattere takdelen. Dette mansardområdet kan derfor også ha mange vinduer.
Kjennetegn
rett tak med hovedretning og møne, symmetrisk struktur, lavere takflate med høyere helling enn toppen av taket, nedre takflater med høy stigning på nesten 90 grader, øvre område betydelig flatere, lik vanlige mønetak,
konstruksjon
På grunn av de todelte sperrene er det påbudt med bærende underkonstruksjon, ofte som sperretak på bærende innervegger
Taktekking
Ensartet dekning av nedre og øvre takflater, ofte fliser, men skifer og metall kan også finnes igjen og igjen
særtrekk
spesielt på 18 Og 19. Takform veldig populær på 1800-tallet, i dag ofte brukt for å legge vekt på taket og redusere antall lesbare etasjer
Valmet mansardtak
Det valmte mansardtaket er en kombinasjon av valmtaket og mansardtakformene som allerede er beskrevet. Hos ham er mansardtaket på gavlene supplert med klassiske valmflater, som også er delt i to takflater med ulik helning.
Attic cripple hoftetak
En annen kombinasjon av disse to takformene er mansardkrøplende valmtak. I motsetning til mansardvalmtaket
Her er kun øvre takflate med flatere fall supplert med valmflate, mens gavlveggene er beholdt i det bratte takpartiet under.Monopitch tak
At Monopitch tak representerer en av de enkleste takformene noensinne. Den består av et enkelt skråplan. Åpningen i én retning gir bygget en lett lesbar orientering til tross for manglende møne, mens den mangler Takflater muliggjør god plassutnyttelse og helningen muliggjør naturlig og teknisk enkel drenering av regnvann muliggjøre.
Kjennetegn
Helning på noen få grader opp til 45 grader kan bli funnet, jo høyere helning, desto større forskjeller i romhøyden oppnås
konstruksjon
Avhengig av spennvidden, enten som selvbærende plate eller med middels støtte fra innervegg eller bjelkelag
Taktekking
Avhengig av takhelling, folie, bitumen eller platetak, fra ca. 10 grader, tegl eller betongtakstein er også mulig, ofte grønnes i nybygg
særtrekk
Brukt i lang tid i mindre funksjonelle bygninger, til boligbygg og andre representative objekter kun i moderne tid (ca. fra 1920-tallet) "oppdaget"
Offset pent tak
Det forskjøvede monopitch-taket er en spesiell form for monopitch-taket. To buede tak legges mot hverandre og forskyves mot hverandre med hensyn til mønehøyde. Resultatet er nærmest en gavltaksform, med en vegglist igjen på "mønet" mellom takflatene. Denne takformen brukes ofte for å få naturlig lys inn i en bygning fra et sentralt punkt.
Flatt tak
Skjønt det Flatt tak Representerer faktisk den enklest tenkelige formen på et tak, det gir mye designfrihet. Det flate taket kan praktisk talt sveve over bygget som en lett rute, eller det kan forbli usynlig bak ytterveggene som går oppover. Så forskjellig som optikken kan være, er utfordringene som oppstår når det gjelder konstruksjon og detaljopplæring like forskjellige.
Kjennetegn
Flat overflate som øvre ende av bygget med minimal helning, utforming synlig med utstikkende takkant, eller med stigende omkringliggende vegger som loft evt.
konstruksjon
Bærelag laget av tre eller stål, alternativt armert betongplate, avhengig av spennvidden med eller uten ekstra støtte
Taktekking
Folie eller bitumen, grønt eller ekstra belegg laget av grus, plater eller metallplater er mulig
særtrekk
Til tross for navnet, aldri helt flatt for å sikre regndrenering, i henhold til retningslinjene for flatt tak kreves det minst 2 % gradient
Tønnetak
At Tønnetak er en ganske ny takform, som kun dukket opp i relevant størrelse og antall i sammenheng med industrialisering og tilhørende stålkonstruksjoner. Den deler mange funksjoner med kuppelen, men i motsetning til kuppelen har den en klar retning, lik en ås. Tønnetaket brukes ofte i industribygg eller infrastrukturstrukturer.
Kjennetegn
Buet, møneløs takflate med to parallelle takfot, ingen jevn takhelling
konstruksjon
mest som en serie støttebuer laget av metall med stag mellom dem, sjeldnere laget av tre eller betong, i enkelte tilfeller også som en flat struktur laget av betong eller murverk
Taktekking
mest metall som materiale som lett kan tilpasses kurven, klassiske belegg som murstein er derimot uegnet
særtrekk
særpreget, ganske uvanlig utseende, da den først og fremst er stor og fremfor alt lang Bygninger, som togstasjoner etc., er kjent, men i dag i individuelt planlagt boligbygging igjen og igjen å finne
