Hva er vel hyggeligere enn å høre på froskenes kvaksalverkonsert en mild sommerkveld. Selv om amfibiene kan bli ganske støyende i parringssesongen, er de viktige hjelpere i en hage. Frosker er jegere og går bare etter levende, bevegelige byttedyr. I et blunk griper de byttet med tunga og sluker det i ett stykke.
Kjenn igjen frosker
Frosken forlater aldri våte områder, fordi tørke kan være farlig for dem. Er bomiljøet og mattilbudet tilgjengelig, vil ikke de kvekende gjestene vente på å komme, selv med en nyopprettet dam. Egenskaper til en frosk:
- slank langstrakt kropp
- lange slanke ben
- Føtter med nett
- glatt til skinnende hud
- hoppende bevegelse
- Habitater i vannområdet
Merk: Frosken blir noen ganger forvekslet med en padde. Selv om de begge har samme matspekter, går paddene bare i vannet for å gyte og tilbringe resten av tiden på land.
Froskearter og matpreferanser
Mange kjenner trefrosken og vanlig frosk, men mange andre arter finner et hjem i hagedammen. Sameksistens er mulig uten problemer, for selv om deres viktigste matkilde er insekter, har de fleste arter visse preferanser.
Merk: Sameksistensen mellom amfibier og fisk går som regel problemfritt når det gjelder stedegne fiskearter.
Eksotisk fisk som koi kan imidlertid også komme fra forskjellige amfibier eller hvis avkom er farlige.Trefrosk(Hyla arborea):
- Nærmer seg insekter (mygg, øyenstikker)
- mindre insekter (sirisser, biller)
- Edderkopper (alle innfødte arter)
Matspekteret til trefrosken er veldig stort. De er lite kresne og spiser forskjellige ledddyr hvis de ikke fanger insekter på flukt.
Vanlig frosk(Rana temporaria):
- Insekter (malte biller, fluer, mygg, fruktfluer)
- Edderkopper (alle innfødte arter)
- Nakensnegler (vanligvis alle tamsnegler, fortrinnsvis vannlevende arter som vannsnegler)
- Ormer (hovedsakelig annelid-ormer)
Den vanlige frosken har et større bevegelsesområde rundt våtmarker. Kostholdet, som ikke bare fokuserer på insekter, men også inkluderer mindre nakensnekker, er tilsvarende. Som et resultat er den vanlige frosken i hagen en viktig innbygger i kampen mot snegler.
Merk: Uansett bør sneglepellets unngås med vanlige frosker i hagen. Hvis amfibiene spiser en forgiftet snegle, vil det uunngåelig bety døden også for dem.
Mindre
Damfrosk(Rana lessonae):- Nærmer seg insekter (fluer, øyenstikkere, mygg)
- Insekter (gresshopper, sirisser)
- mindre virveldyr (små øgler, andre froskearter)
Den lille damfrosken har en så sterk kjeve at den lett kan innlemme mindre virveldyr i maten.
Havfrosk(Rana ridibunda):
- Insekter (vannbiller, jordbiller, øyenstikkerlarver)
- små virvelløse dyr (annelids)
- mindre fisk (hovedsakelig ungfisk av eksotiske fiskearter, som gullfisk eller koi-fisk)
- mindre mus (uforsiktige unge dyr av alle musearter)
Havfrosken beveger seg nesten utelukkende i vannet eller i umiddelbar nærhet av bredden. Som et resultat, når den leter etter mat, fokuserer den først og fremst på levende ting i vannet. Her kan det definitivt oppstå problemer hvis det holdes fisk i dammen.
Vannfrosk(Rana esculenta):
- Nærmer seg insekter (øyenstikker, mygg)
- Insekter (malte biller, gresshopper)
- mindre virveldyr (øgler, småfisk)
Sammenlignet med andre frosker, griper ikke vannfrosken byttet sitt med en utstrakt tunge, men heller mens den hopper. Han jakter imidlertid kun i eller ved vannet. Hvis mindre virveldyr faller i vannet, blir de altfor ofte offer for vannfrosken.
Balanse i hagedammen
Spesielt små hagedammer kan bli grobunn for geler om sommeren. Frosker er velkomne hjelpere her. Noen arter spiser ikke bare myggen, de spiser også mygglarvene. Dette gjelder også andre insekter som lever i eller ved vannet. Dessverre blir noen vakre øyenstikkere også ofre for froskene.
For frosken er det imidlertid viktig at dens matkilde kan finnes i området rundt dammen. Ellers blir det ingen bosetting i nye systemer
Amfibier eller hvis infrastrukturen ikke lenger passer, vil frosken migrere på et tidspunkt. Nær-naturlige hagedammer foretrekkes av froskene, hvorved nesten-naturlig ikke betyr overgrodd. Frosken trenger tilfluktssteder der den kan jakte uforstyrret. Siden han også tilbringer mye tid på vannflaten eller bruker på land, er det viktig å gjøre dambanken attraktiv for amfibiene.Utvalg av planter til dambanken:
- Bachbunge (Veronica beccabunga)
- Lilla løsstrid (Lythrum salicaria)
- Feberkløver (Menyanthes trifoliata)
- Damekappe (Alchemilla vulgaris)
- Krypende smørblomst (Ranunculus repens)
- Sibirsk iris (Iris sibirica)
- Marsh ringblomst (Caltha palustris)
- Søt flagg (Acorus calamus)
- Cattail (Typha angustifolia)
Planter som myrmarigold, damekappe eller feberkløver gir froskene forskjellige alternativer. På den ene siden kan de gjemme seg veldig godt under den, på den andre siden bruker de også de store bladene til å sitte på og fange byttedyr.
Tips: Både frie og gjengrodde banksoner tilbyr frosken attraktive habitater der den kan gå på jakt. Vann- og bankområder skal være en balanse mellom høye og lave planter.
Gjengrodde våtområder er ideelle, supplert med noen få vannplanter, men som ikke skal dekke hele dammen. For mange planter kan få dammen til å velte, noe som også fører til at amfibienes matkilder forsvinner.
Egnede vannplanter:
- Froskebitt (Hydrocharis morsus-ranae)
- Vannliljer (alle typer egnet)
- Stripete dammen (Potamogeton perfoliatus)
- Vannvisp (Hydrilla verticillata)
Valg av planter og hvor mange som plantes avhenger av størrelsen på dammen. I utgangspunktet er hver vannmasse attraktiv for en froskeart - selv noen få kvadratmeter vann tiltrekker amfibiene. Frosker som damfrosken forsvarer imidlertid fôringsplassene sine, noe som betyr at jo mindre hagedammen er, jo færre amfibier vil slå seg ned.
