innholdsfortegnelse
- Innfødt eikeart
- Dunet eik (Quercus pubescens)
- Engelsk eik (Quercus robur)
- Sittende eik (Quercus petraea)
- Naturalisert eikeart
- Eviggrønn eik (Quercus x turneri, "Pseudoturneri")
- Rød eik (Quercus rubra)
- Scarlet eik (Quercus coccinea)
- Ungarsk eik (Quercus frainetto)
- Zerr eik (Quercus cerris)
- Ofte stilte spørsmål:
Innfødte eikearter som engelsk eik og fastsittende eik er utbredt i hele Tyskland. Deres andel av det totale skogarealet er på vel 11 prosent. De fleste av de naturaliserte artene kan finnes i parker.
I et nøtteskall
- Innfødte eikearter er blant de vanligste treslagene i tyske skoger
- Det regionale fokuset er på Pfalzskogen, Spessart og det varme lavlandet i Tyskland
- Rødeiken er den vanligste blant de naturaliserte artene
- I det fri vokser løvtrærne på solrike og delvis skyggefulle steder
Innfødt eikeart
Følgende eikearter er hjemmehørende i Tyskland:
Dunet eik (Quercus pubescens)
- Forekomst: parker, hager, veikant
- Ekte skoger i Tyskland: i sørvest for Baden-Württemberg (spesielt i Kaiserstuhl), Thüringer Saale-dalen
- Jord: sandholdig til svært leirholdig, tåler våte steder godt
Vekst:
- Høyde: opptil 20 meter
- Krone: bred krone med tynt utstående greiner
- Stammediameter: 40 til 50 centimeter, svært gamle eksemplarer opptil 2,5 meter
Bark/grener:
- Bark: gråbrun, tykk, grovfjærkledd
- Grener: sprukket bark
Ark:
- Petiole: ca 1,5 centimeter
- Bladblad: ovalt eller eggeformet til elliptisk, buet, glatt bladkant, 4 til 8 fliker, opptil 12 centimeter lang
- Oversiden av bladet: mørkegrønn
- Underside av blad: hårete, grågrønn tomentose
- Høstfarge: gul
eikenøtter:
- sittende enkeltvis eller i haug (tre til fire eikenøtter)
- 2 til 2,8 tommer lang
- Skål: halvkuleformet, hårete
- omslutter frukten til en fjerdedel, på det meste opptil halvparten
Engelsk eik (Quercus robur)
- Et annet vanlig navn: tysk eik, sommereik
- Forekomst: parker, hager, veikant, skogtre
- Jordsmonn: sandholdig til svært leirholdig, rik på næringsstoffer, dyp
Merk: Siden stangeika er svært tilpasningsdyktig, vokser den også på vekselvis fuktig til våt jord så vel som på tørr sandjord (eik-bjørkeskog, eike-furuskog)
Vekst:
- Høyde: opptil 40 meter
- Krone: bred og avrundet
- Stammediameter: opptil tre meter, i frittstående opp til åtte meter
Bark/grener:
- Bark: grågrønn, blank, glatt og tynn (unge trær); gråbrun, tykk, dypt sprukket i lengderetningen (eldre eik)
- Grener: grønn-brune
Ark:
- Petiole: opptil en centimeter
- Bladblad: dypt innrykket, 5 - 6 fliker, glatt bladkant, bølget på bladstilken, 10 til 15 centimeter lang og 7 til 8 centimeter bred
- Oversiden av bladet: dyp grønn, skinnende
- Underside av blad: lysere, f.eks. T. blågrønnaktig
- Høstfarge: gyllenbrun
eikenøtter:
- i klynger (3 til 5 eikenøtter)
- opptil 3,5 tommer lang
- Fruktbeger: stilk opptil 4 centimeter lang
- omslutter frukten opptil en tredjedel
Sittende eik (Quercus petraea)
- Forekomst: parker, hager, veikant, skogtre
- Jord: sandholdig til svært leirholdig, tåler våte steder godt
Vekst:
- Høyde: opptil 35 meter
- Krone: høybuet med grener som stråler utover
- Stammediameter: opptil to meter
Bark/grener:
- Bark: blek grågrønn, skinnende og glatt (unge trær); gråbrune, dype langsgående sprekker (eldre eik)
- Kvister: mørkegrå, delvis røde, med grå frost
Ark:
- Petiole: opptil to centimeter, gul
- Bladblad: lett innrykket, glatt bladkant, 5 til 8 fliker, opptil 14 centimeter langt og opptil 7 centimeter bredt
- Oversiden av bladet: blank, dyp grønn
- Undersiden av bladet: lysere
- Høstfarge: gul
eikenøtter:
- hauget sittende (3 til 7 eikenøtter)
- 1,5 til 2,5 tommer lang
- Fruktkopper: nesten fastsittende, dunete hårete
- omslutter frukten med omtrent halvparten
Naturalisert eikeart
I tillegg til de stedegne artene finnes det også eikearter som nå anses som naturaliserte fordi de har vokst her i landet i flere århundrer. Med unntak av rødeiken er de imidlertid sjelden å finne.
Eviggrønn eik (Quercus x turneri, "Pseudoturneri")
- Et annet vanlig navn: Wintergreen Oak, Turner's Oak
- Opprinnelse: Engelsk kryssing rundt 1780
- siden 19. Naturalisert i Tyskland på 1800-tallet
- Forekomst: parker og hager
- Jord: all jord, følsom for jordpakking
Vekst:
- Høyde: opptil 15 meter
- Krone: konisk til uniform, avrundet
Bark/grener:
- Bark: gråaktig, glatt (unge trær); mørk brun, sprukket (eldre eik)
- Grener: gulbrune
Ark:
- Bladblad: eggeformet, opptil 12 centimeter langt
- Oversiden av bladet: mørkegrønn
- Undersiden av bladet: lysere til gråaktig
- Høstfarge: eviggrønn
eikenøtter:
- i klynger (3 til 7 eikenøtter)
- godt to centimeter lang
- Skål: halvkuleformet, filtaktig
Rød eik (Quercus rubra)
- Et annet vanlig navn: American Spitzeichen, amerikansk eik
- Forekomst: parker, hager, veikant, skogtre
- siden slutten av det 17 / Begynnelsen av den 18 århundre i Tyskland
- Opprinnelse: østlige Nord-Amerika
- Jord: sandholdig til svært leirholdig
Merk: Rødeika utgjør omtrent 0,5 prosent av den tyske skogen.
Vekst:
- Høyde: over 30 meter
- Krone: rund
- Stammediameter: opptil to meter
Bark/grener:
- Bark: gråaktig, glatt (unge trær), tynn skjellete (eldre eik)
- Grener: rødbrune med lyse linser
Ark:
- Petiole: gulaktig
- Bladblad: dypt innrykket til flikete, avsmalnende fliker, glatt bladkant, opptil 22 centimeter lang
- Bladfarge: grønn
- Høstfarge: oransje-brun
eikenøtter:
- Lengde og diameter ca. to centimeter
- Fruktbeger: flat, stilk omtrent en centimeter lang
Scarlet eik (Quercus coccinea)
- siden slutten av det 18 århundre i Tyskland
- Forekomst: parker, hager
- Opprinnelse: østlige Nord-Amerika
- Sted: Sol til lett skygge; Parker og hager (sjelden)
- Gulv: alle etasjer
Vekst:
- Høyde: 20 til 25 meter
- Krone: tett konisk (unge trær), senere uregelmessig og noe løs
- Stammediameter: mer enn en meter
Bark/grener:
- Bark: sølvgrå og glatt (unge trær), brun / mørkegrå og sprukket (eldre eik)
- Grener: rødbrune, vorteaktige
Ark:
- Petiole: opptil tre tommer lang
- Bladblad: dypt fliket, lett taggete fliker, spisse bladender, opptil 18 centimeter lange og opptil 13 centimeter brede
- Bladfarge: grønn
- Høstfarge: (skarlagenrød) rød
eikenøtter:
- opptil to tommer lang
- Fruktkopper: flate, bredskala
Ungarsk eik (Quercus frainetto)
- Et annet vanlig navn: italiensk eik
- Forekomst: (palass)parker, botaniske hager
- Opprinnelse: Sør-Italia, Balkan
- i Tyskland siden 18. / 19. århundre
- Jord: godt drenert, ikke for kalkholdig
Vekst:
- Høyde: opp til over 30 meter, kortstammet
- Krone: eggformet til sfærisk
- Stammediameter: opptil 2 meter
Bark/grener:
- Bark: lys grå til brunaktig, ispedd sprekker og furer
- Grener: glatte, brunlige med linser
Ark:
- Bladstilk: opp til én centimeter lang bladstilk
- Bladblad: avlangt til obovate, sterkt innrykket, 7 til 10 fliker, glatt bladkant, opptil 20 centimeter langt og opptil 12 centimeter bredt
- Oversiden av bladet: mørkegrønn
- Underside av bladet: blekgrønn
- Høstfarge: kobbergul til brun
eikenøtter:
- sitter i grupper på to eller fire
- opptil to tommer lang
- Omring minst en tredjedel av fruktbegeret
Merk: Den ungarske eiken finnes sjelden i Ungarn fordi jordsmonnet er for kalkholdig.
Zerr eik (Quercus cerris)
- Forekomst: parker, hager, veikanter, men også ute i naturen
- Opprinnelse: Sør-Frankrike, Italia, Sørøst-Europa, Østerrike
- naturalisert i Tyskland trolig allerede i romertiden
- Jord: sandholdig til svært leirholdig
Vekst:
- Høyde: opptil 35 meter
- Krone: bred
- Stammediameter: opptil nesten fem meter
Bark/grener:
- Bark: tykk, hard, mørkegrå, langsgående sprekker
- Grener: grågrønne
Ark:
- Petiole: kort
- Bladblad: elliptisk, dypt fliket, glatt bladkant, opptil 13 centimeter langt
- Oversiden av bladet: mørkegrønn, læraktig, grov
- Undersiden av bladet: grågrønn, tomentøs, læraktig, grov
- Høstfarge: forskjellige nyanser av brunt
eikenøtter:
- i små tuer (opptil tre eikenøtter)
- opptil 3 tommer lang
- Fruktbeger: stikkende, kort stilk
- omslutter frukten halvveis
Ofte stilte spørsmål:
Spree-eiken, som egentlig kalles sump-eik, er en naturalisert eik. De mest kjente eksemplene er i Berlins regjeringsdistrikt.
Innfødte eikearter blir veldig gamle. Den maksimale alderen på stangeiken er mellom 500 og 1000 år, den for fastsittende eik mellom 800 og 1000 år.
Naturaliserte og innfødte eikearter blomstrer mellom april og juni. Hunnblomstene er lite iøynefallende. Hannblomstene fremstår som hengende rakler. Blomsterfargen er grønn-gul. Kalkuneik med sine grønnrøde rakler er et unntak.