Tønnetakets buede form finner vi kun på noen få bolighus på våre breddegrader. Imidlertid gjør tekniske fremskritt og det kreative motet til innovasjon denne uvanlige takkonstruksjonen mer og mer utbredt. Fordeler og ulemper er forklart nedenfor, samt generell informasjon om tønnetaket bidrar til å forstå strukturen og de tekniske begrensningene.
Tønnetaket
Opprinnelig var tønnetaket hovedsakelig kjent fra området med hellige bygninger, hvor tønnehvelv av murstein nektet første trinn fra det flate taket til filigranen og samtidig svært komplekse strukturer i gotikken merket. I industrialiseringens tidsalder erobret dette taket, som kunne realiseres med stor spennvidde og samtidig nesten hvilken som helst lengde, den industrielle og trafikktekniske byggesektoren. Det var først i sammenheng med klassisk modernisme på 1920-tallet at tønnetaket gjorde sitt inntog i boligbyggenes verden gjennom bruk av stålkonstruksjoner og nye, tydelige bygningsformer. Knapt å finne i postmodernismen, tønnetaket opplever ikke en reell renessanse i dag, bekymringer men igjen og igjen for slående former og samtidig lett anvendelig interiør for individuelt planlagt Bolighus.
Konstruksjon og statikk av tønnetaket
Tidligere tønnetak ble for det meste skapt i form av en klassisk buet struktur i murstein. Dette gjorde det mulig å overføre lasten til de underliggende, bærende ytterveggene via den buede overflaten laget av stein eller tegl og mørtel uten noen svake punkter. For å absorbere det ytre trykket fra buekonstruksjonen,
veggene ble for det meste stabilisert mot utsiden ved påbygg eller forsterkning av tverrvegger.Moderne tønnetak tilsvarer derimot stort sett statisk det som har utviklet seg i løpet av industrialiseringen og som har vært brukt uendret frem til i dag med hensyn til lastoverføring. Statiske elementer i det moderne tønnetaket er:
- Radialt buede buer laget av stål eller tre
- Flatt dekke som underlag for takkonstruksjon, for det meste laget av treplater eller metallplater
- Avstivende tverrforbindelser mellom dragerne, ofte utformet som et strekkkors ("St. Andreaskorset")
- Strekkbånd mellom buestøttens nedre støttepunkter for å absorbere skjærkreftene ved buefoten
MERK: Ikke hver enkelt buestøtte må sikres med snøring. Ved korte konstruksjoner kan gavlveggenes betongringforankringer eller noen få spennbånd som usynlig kan huse i innerveggene være tilstrekkelig til dette.
Takkonstruksjoner på tønnetaket
Selv om tønnetaket er ganske likt sperretaket når det gjelder den statiske strukturen til bjelker, skiller det seg fundamentalt i takets strukturelle struktur. På grunn av krumningen av takflaten er isolasjon mellom sperrene og kledning av undertaket mulig, men vanligvis ekstremt komplisert og derfor økonomisk ulønnsomt. I stedet har en takkonstruksjon for tønnetaket etablert seg i dag:
Sandwichtak
- Buebjelke synlig i interiøret
- Prefabrikkert sandwichelement og tilpasset bjelkens krumning, bestående av nedre bæreskall, isolasjon av polystyren og topplag som værbeskyttelse og vannførende lag
- Topp- og bunnplater, vanligvis titansink eller aluminium
MERK FØLGENDE: Siden disse sandwichelementene, som opprinnelig kom fra industribygg, ikke kan bøyes, må de enkelte segmentene prefabrikeres etter mål.
Et tønnetak lages langt sjeldnere som en trekonstruksjon:
- Flat forskaling som innvendig synlig belegg på buede dragere
- Dampdiffusjonstett lag på forskaling, mest folie
- Bæretømmer som går over buen på forskaling, isolert med mineralull som fleksibelt kan tilpasses takets kurve
- Takbelegg av preformede platedeler, eventuelt på underkonstruksjon laget av lekter
MERK: Siden en klassisk motlekter som går fra takfot til møne ikke er et alternativ for tønnetak på grunn av takets krumning, brukes det mest platetak som ikke er ventilert her. Avhengig av systemet som brukes, kan membranen som hindrer inntrengning av damp fra innsiden av Semi-overmeable, slik at fuktighet i isolasjonen fortsatt slippes ut til innsiden kan være.
Spesielle former for tønnetaket
Av økonomiske årsaker er det forskjellige former for tønnetak som avviker fra den virkelige, kontinuerlig avrundede buen:
Segment tak
- Å løse opp buen til en polygon med flere rette seksjoner
- Konstruksjon her som en rett takflate er mulig, men overgangspunkter mellom taksegmentene kreves i hvert tilfelle, derfor et høyt antall detaljpunkter
- Egner seg også i begrenset grad for tegltekking
"falsk" tønnetak med møne
- Dannelse av møne med buede takflater på begge sider
- Egnet for bakventilerte konstruksjoner, da luft kan slippe ut ved mønepunktet
- For det meste en litt spiss form som avviker fra en ekte bue
- Alternative takbelegg til metallplater er mulig, da mye mindre takkrumning er mulig
Takfall el -avrunding
Den buede formen på tønnetaket resulterer i mangelen på en jevn takhelling. I stedet har hvert tønnetak alltid et spesielt bratt tak, uavhengig av bueradius
Takkonstruksjoner i tønnetaket
Kvistvinduer, tverrgavler og takbalkonger kan implementeres like godt med tønnetak. Overgangspunkter mellom overbygg og takkledning kan løses meget enkelt takket være felles platebelegg. Den bratte stigningen ved foten av hel halvsirkelbuen gjør det til og med mulig å bruke «vanlige» fasadevinduer i tønnetaket til en viss grad. Brukbarheten til takplassen øker sammenlignet med andre Takformer helt klart.
kostnader
På grunn av et svært begrenset utvalg av materialer og høy grad av individuelt produserte komponenter, er tønnetaket en kostbar takform. Selv om det også gir en rekke fordeler, er ingen av dem å finne innen kostnadsreduksjon og høy brukbarhet av serieprodukter "hyllevare". Så du kan se at tønnetaket også tydelig ligger i individets område når det gjelder kostnader planlagte individuelle bygninger skal flyttes og vil neppe dukke opp i etableringen av rimelige boareal bør.
Fordeler og ulemper
Som det fremgår av de foregående forklaringene, er den ganske uvanlige formen til Tønnetak har noen elementære fordeler, men med svakheter som ikke bør neglisjeres ledsaget:
fordeler
- Optimalt forhold mellom konvoluttareal og skapt plass
- På grunn av den høye stigningen ved tønnebasen kan rommene brukes godt (nesten vertikale vegger)
- Statisk effektiv støttestruktur på grunn av bueformen uten et reelt feltsenter
- Ved platetak er det ingen svake punkter i form av overganger eller mønedetaljer
- Moderne konstruksjon og designmuligheter
ulempe
- Ingen klassisk konstruktiv struktur kan implementeres
- Økonomisk struktur begrenset til stål eller tre, men tre er ganske dyrt på grunn av kostnadene ved å produsere buebjelkene
- Begrenset utvalg av mulige takbelegg
- Stor innsats og nøyaktig planlegging kreves for prefabrikasjon av takelementene
- høye kostnader
