Ingen hus kan fungere i dag uten vann. Det viktigste her er riktig kabeldiameter for den respektive oppgaven til kabelen. Disse diametrene er vanlige i dag:
Ferskvann
Først og fremst er det viktig at ferskvannet kommer til de stedene du trenger det. Det finnes ferskvannsledninger for dette, som enten bare transporterer kaldt vann eller suppleres med en andre ledning for varmt vann. Uavhengig av temperaturen bør kabeltverrsnittene velges på en slik måte at noen grunnleggende effekter oppnås:
- Gi behovet for ferskvann
- Reduser hvor lang tid vannet forblir i røret for å forhindre utvikling av bakterier så mye som mulig
- Oppretthold en spyleeffekt i røret for å unngå avleiringer og tilstopping av tverrsnittet
Som følge av disse kravene er det i motsetning til vanlige holdninger ikke snakk om alltid å montere størst mulig ferskvannsrør. I stedet bør tverrsnittet velges slik at på den ene siden er nødvendig vann tilgjengelig på forbruksstedet. På den annen side skal dimensjonen være slik
være lav slik at vannføringen unngår avleiringer og samtidig ikke lang levetid i røret er å forvente.MERK: Spesielt når vannet er varmt, er det en risiko for at såkalt legionella, et farlig patogen, formerer seg i vannet. I tillegg til høy temperatur, beskytter en hyppig utskifting av vannet mot angrepet. Denne utvekslingen skjer via et regelmessig uttak av vannet fra røret.
Tverrsnittene
Dessverre er det ikke mulig å fastslå hvilket rørtverrsnitt som er ideelt for ferskvann. Jo høyere kravet er, desto større skal kabeltverrsnittet være. Jo lengre ledningen er til forbrukeren, desto tynnere bør den være for å unngå at vann står lenge i ledningen. Derfor beregnes kabeltverrsnittene i de fleste tilfeller. DIN1988-300 og DIN EN 806-3 spesifiserer maksimale kabellengder som kan installeres avhengig av vannmengde og rørtverrsnitt.
Som en grov veiledning kan du imidlertid bruke disse tverrsnittene som grove veiledende verdier for ferskvannsrørene:
- Hovedtilkopling husholdningsvann: DN32, i nybygget nå og da også DN25
- Hovedlinje til etasjene: DN20 eller DN16
- Underlinjer til sluttbruker (Dusj, vask, etc.) DN16 eller DN13
- Underordnede stikkledninger (f.eks. B. Hagerør) DN13 eller DN10
MERK: "DN" betyr "diameter nominell" og angir den brukbare indre diameteren til rørene i millimeter.
kloakk
I motsetning til ferskvann, bærer avløpsvannet også utallige andre ting i tillegg til vann:
- såpe
- Oljer, fett
- skitt
- Rester
- Avføring
Derfor er det i tillegg til selve vanntransporten spesielt viktig for avløpsrørene å for trygt å slippe ut stoffene som fraktes og samtidig forhindre at kabeltverrsnittet tetter seg. Den såkalte flomeffekten av vannet inne i røret er derfor viktig. Det betyr at avløpsvannet fører bort faste stoffer slik at de ikke blir liggende i røret. Med de vanlige gravitasjonsrørledningene er det ideelt å ikke ha så stor fylling som mulig inne i rørledningen. I stedet skal bare rundt en tredjedel av tverrsnittet dekkes av vann. Da er medrivningseffekten størst og linjen forblir permanent fri og kontinuerlig. Derfor er de vanlige tverrsnittene også basert på type og mengde tilkoblede forbrukere. Her kreves også en beregning. Den gyldige
Grunnlaget for dette er DIN1986. Følgende diametre resulterer vanligvis i et enebolig:Koble til kabler
- Servant: DN30
- Vask, oppvaskmaskin, vaskemaskin, dusj, badekar: DN50
- Samlelinjer for de ovennevnte gjenstandene: DN70
- WC: DN100
Nedløpsrør i bygget
- Kloakk: DN100
Bakkelinjer under bygget:
- Minst DN125
Regnvann
Ved drenering av regnvann fra terrasser eller takflater avhenger nødvendig rørtverrsnitt først og fremst av overflaten som er koblet til den. Nedløpsrør med DN70 eller DN100, som går over i underjordiske rør i bakken med DN100 eller DN125, er typiske.
MERK FØLGENDE: Enkelte kommuner fastsetter generelt visse rørdiametre for avløpsrørene innenfor sitt ansvarsområde. Vanligvis er dette minimumstverrsnitt med DN125 eller til og med DN150. Hovedbekymringen her er å holde linjer som kan ha vokst over tid fortsatt tilstrekkelig store.
Andre kabeltverrsnitt
I tillegg til vann og avløp finnes det selvsagt en rekke andre tilførselsmedier i hvert hus som gjøres tilgjengelig i rør. Dette dreier seg først og fremst om gass og elektrisitet, og eventuelt olje fra egen tank til oppvarming. Disse mediene har imidlertid økt risiko, slik at det kun er spesialister som får jobbe her. Disse foretar også dimensjoneringen ut fra gjeldende regelverk.
