Hva er integrert skadedyrbekjempelse og integrert skadedyrbekjempelse

Hvis alle hadde fulgt denne anbefalingen den gang, ville den ikke vært obligatorisk i dag:
Mål og adresser for integrert skadedyrbekjempelse
Integrert skadedyrbekjempelse, som også inkluderer integrert skadedyrbekjempelse, har som hovedmål å bruke så få plantevernmidler som mulig i skadedyrbekjempelsen. I 2009 vedtok Europaparlamentet den såkalte Planteverndirektivet der medlemsstatene var forpliktet til å treffe alle nødvendige tiltak for å til et plantevern med lite bruk av sprøytemidler og fortrinnsvis bruk av ikke-kjemiske metoder støtte økonomisk.
Dette er akkurat det som skjedde i den nye versjonen av den tyske plantevernloven (lov om beskyttelse av kulturplanter), som trådte i kraft 14. februar 2012. I følge dette skal prinsippene for integrert skadedyrbekjempelse overholdes av alle, ikke bare av bønder, men også av hageeiere.
Plantevern i hus- og parsellhager er tillagt en annen status enn kommersiell dyrking, noe som fremgår av at Sprøytemidlersom er godkjent for kommersiell dyrking, er vanligvis ikke lenger tilgjengelig for hus- og kolonigartnere. Han kan kun bruke sprøytemidler som er uttrykkelig godkjent for bolig- og parsellhager. Fordi hobbygartneren ikke sikrer levebrødet ved å dyrke produktene sine, kan han derfor reagere roligere på et angrep med skadelige organismer.

Prinsipper for

Integrert skadedyrsbekjempelse
Integrert skadedyrbekjempelse er egentlig basert på hagearbeid, noe som var en selvfølge før store mengder kjemikalier skulle gjøre gartnerens arbeid lettere. Inntil denne kjemien truet befolkningens helse. Nå gjøres det et forsøk på å snu denne antatte fremgangen. I den førkjemiske epoken inkluderte vanlig dyrking naturligvis også plantevern, som allerede på den tiden var basert på prinsippene for integrert plantevern:
En dyrking preget av kunnskap og ikke-kjemiske hjelpemidler forberedes først profesjonelt:

• Jorden vedlikeholdes hele tiden, tilberedes riktig for den planlagte dyrkingen og gjødsles for å styrke plantene.
• Er såbedet godt satt opp, gjøres en før såing eller planting Ugrasbekjempelse.
• Dyrking planlegges over lengre tid, med hensyn til mest mulig variert vekstskifte eller som blandingsvekst.
• En passende plassering velges for hvert anlegg som dekker dets behov optimalt.
• Innenfor hver plantetype velges den sorten som har minst sannsynlighet for å være angrepet av skadedyr.

Dette kan evt bety bruk av resistente varianter eller varianter som er tolerante overfor svekkelser, ellers standard frø eller plantemateriale eller sertifiserte frø eller plantemateriale påført.

Regler for dyrking
Følgende dyrking er også underlagt visse betingelser

Regler:

• Hvis det er mulig og gunstig for den respektive avlingen, plantes en undersåing.
• Frøene blir sådd til rett tid, i riktig tetthet og med riktig planteteknikk.
• Konservativ jordarbeiding står i forgrunnen - her brukes ikke brøyting, ikke-snuende jordarbeidingsredskaper lar i stor grad jorda i sin egen struktur.
• Tiltak som jordbearbeiding og beskjæring brukes.
• En balansert organisk eller mineralsk gjødsling eller gjødsling brukes for å fremme vekst. Kalking, utprøvde metoder for vanning og drenering brukes.

En forsiktig tilnærming tas mot spredning av skadelige organismer:

• Først gjennom hygienetiltak som regelmessig rengjøring av hageredskaper og maskiner.
• Viktige nytteorganismer beskyttes og fremmes. Dette kan igjen skje gjennom egnede planteverntiltak, men også ved bruk av økologisk infrastruktur i midten eller i utkanten av det dyrkede arealet.
• Hvis skadedyr dukker opp, vil alle tenkelige og bærekraftige biologiske, fysiske eller andre bli brukt først det benyttes ikke-kjemiske metoder som kan oppnå et tilfredsstillende resultat i bekjempelsen av skadedyrene kunne forlate.

Dette kan i utgangspunktet være ulike direkte bekjempelsestiltak som beskjæring eller fjerning av syke deler av planten. Tiltakene som har direkte effekt inkluderer også fangst og bruk av kulturvernnett, fargede limplater eller lokkefeller.

• Neste trinn er biologisk plantevern, det vil si bruk av nytteinsekter. Visse rovdyr eller parasitter av et dyreskadedyr eller antagonister av patogenene som sprer en sopp kan brukes her.

Kjemi som siste utvei
Først når alle andre virkemidler har feilet, gir integrert skadedyrbekjempelse mulighet for bruk av plantevernmidler. Men veldig forsiktig og ikke uten spesialistkunnskap:

• Plantevernmidlene som brukes må velges så spesifikt som mulig for målarten, optimalt brukes produkter som kun er spesifikke for den enkelte skadedyr skade og ikke i noe tilfelle påvirke noen gunstige organismer.
• Det er alltid å foretrekke å bruke det plantevernmiddelet som har minst innvirkning på miljøet, menneskers helse og den naturlige balansen.
• Før kjemiske skadedyrbekjempelsestiltak iverksettes, bør det gjennomføres prognoseprosedyrer som setter visse kontrollterskler eller Bestem skadeterskler slik at mengden kjemikalier som tilføres holdes på et minimum.

Hvis hobbygartneren velger integrert skadedyrbekjempelse, drar han nytte av helse og arbeidsbelastning: Biologisk skadedyrbekjempelse z. B. ikke bare avlaster miljøet, men setter også nyttige insekter permanent i det berørte habitatet. På sikt gir dette betydelige tidsbesparelser for gartneren, da forholdet mellom rovdyr og byttedyr regulerer seg automatisk på lang sikt.
Redaksjonens konklusjon
Det faktum at hjemmegartnere og kolonigartnere driver integrert skadedyrbekjempelse er viktigere for alle som bor i Tyskland enn mange tror: det for private gartnere dyrkede arealer er totalt på utrolige 680 000 hektar - alle små områder med direkte naboer, hver feil i gjødsling og plantevern påvirker dem også Naboer. Disse skadevirkningene potenseres derfor over store områder, noe som har betydelig innvirkning på miljøet.
Det handler ikke om individers manglende vilje til å oppføre seg slik at omgivelsene ikke lider, men mye oftere om at en Boliggartneren eller kolonigartneren ønsker egentlig å oppføre seg miljøvennlig, men kaster eventuelle gode intensjoner over bord ved skader og ty til kjemikalieklubben - hvis mulig, bruk gamle, ikke lenger godkjente midler som ofte antas å være mer effektive vil. Ikke bare kan dette få ekstremt ubehagelige konsekvenser for din egen helse, de gamle aksjene har ofte økt risikopotensialet betraktelig over tid.
Det er også forbudt og kan gi ubehagelige bøter dersom det blir lagt merke til ved en befaring eller om en nabo ikke bare vil ta giftdusjen. Til syvende og sist kan det til og med føre til at plantevern ikke lenger er mulig i det hele tatt fordi Skadedyr er motstandsdyktig mot alle kjemiske midler, men heller ikke lenger mot naturlige midler reagere.