Riktig vannkvalitet i hagedammen er viktig, men det er dessverre ingen enkel oppgave å vedlikeholde den. Vanligvis brukes kompliserte og ikke rimelige filtersystemer som bruker mye tid og som regel også energi. Zeobacter lith bør være et alternativ:
- (1) Grunnmaterialet til Zeobacterlite er zeolitt, et porøst bergartmateriale. Zeolitter er mineraler som er en del av de naturlige komponentene i jordskorpen vår, men de kan også produseres kunstig. Mineralene har en unik hulromsstruktur med et stort antall porer og kanaler, noe som resulterer i en enorm indre overflate. Ett gram zeolitt kan ha et overflateareal på opptil 1000 kvadratmeter. Som et resultat har zeolitter en lignende effekt som aktivert karbon, giftstoffer som z. B. Ammoniakk legger seg i porene og kan brukes som naturlige filtre.
- (2) Zeobacterlitt er zeolitt som har vært befolket med mikroorganismer. Dette øker den vannrensende effekten av zeolitten, bruken av Zeobacterlite skal visstnok øke naturlig-biologiske måter garanterer at likevekten i vannet er etablert og varig opprettholdes. Zeobacter litium absorberer store mengder organisk nitrogen, binder dem og fungerer som en ionebytter som bryter ned svært giftig ammonium. Ammoniummet er giftig for fisk og andre vannlevende dyr, fremmer vekst av alger og kan forårsake eutrofiering av dammen. Selv de minste konsentrasjonene av ammonium er svært skadelige for fisk. Dersom oksygeninnholdet i vannet er f.eks. B. Ved lav temperatur kan ammoniummet skade gjellesystemet, og veksthastigheten forstyrres også av ammonium. Mineralet korrigerer også hardheten til vannet fordi det foregår ionebytteprosesser mellom natriumioner, magnesium og kalsiumioner. Dette har en viktig buffereffekt, vannet er i visse pH-verdiområder (ca. 7,0 - 7,5) nøytralisert. Andre stoffer som kan tas opp er f.eks. B. fritt klor, tungmetaller, cesium og strontium.
- (3) Påføringen er enkel: Zeobacterlite legges ganske enkelt i en beholder, nettingposer eller flaskeformede PVC-beholdere i mørk farge med mange små hull anbefales. Beholderen fylles med zeolitt og plasseres i dammen, gjerne i grunnvannssonen. Hvor mye Zeobacterlite som trengs bestemmes av forurensningen av vannet, mengden kan være mellom ett og fem kilo per 1000 liter vann. Når vannforholdene blir bedre, kan mengden reduseres med det halve.
- (4) Bruken av Zeobacter lith bør gjøre filtersystemer overflødige. Plantevegetasjonen bør øke, selv uten plantegjødsel. Fargene på fisken skal bli mer intense, fiskesykdommer bør nesten ikke forekomme lenger, slik at medisinbruken i dammen kan stenges nesten helt ned.
- (5) Zeobacter lith tilbys av flere leverandører, f.eks. B. fra selskapet Heissner GmbH fra 36341 Lauterbach, www.heissner.de. Det selger Zeobakterlith på Amazon, www.amazon, Yatego, www.yatego.com og jernvarebutikker, z. B. Hornbach, www.hornbach.de, tilbys også til lave priser på eBay.
- (6) Zeolitt uten mikroorganismer må regenereres; dette fungerer ved bruk av bordsalt. For å gjøre dette legges vann i en beholder som kan inneholde mengden zeolitt; 5 gram jodfritt bordsalt bør løses opp per liter vann. Den forurensede zeolitten tilsettes saltvannsløsningen og får stå i 24 timer. Så skal zeolitten skylles godt, så kan den brukes igjen. Hvis Zeobacter lith regenereres på denne måten, ødelegges bakteriekulturene og Zeobacter lith blir normal zeolitt.
- (7) Zeobacter lith sies å virke mye lenger enn zeolitt. Når det er på tide å regenerere kan leses av vannverdiene. Det sies å være dameiere som har Zeobacterlith i vannet i 10 år uten regenerering. Hvis bakteriekulturene bare må jobbe med normal kraft, vil de vare lenge. Dette kan spesielt være tilfelle i naturlige dammer, hvor mindre forurensende stoffer må nøytraliseres. Forurensning skyldes ofte fordampning av ulike plastmaterialer, så jo mer naturlig en dam er utformet, jo lenger vil Zeobacterlite beholde sin effekt.
- (8) Alle som tviler på dette eller bare vil vite nøyaktig hva vannkvaliteten er, kan gjøre det Få undersøkt ionebytterkapasitet i laboratoriet, men disse undersøkelsene er dessverre ikke billige (rundt 200 euro).
