De vakreste løvtrærne for store hager
Før du får et stort løvtre i hage du bør først sjekke den faktiske tilgjengelige plassen. Store trær trenger mye plass der de kan utvikle sin karakteristiske form. Så velg et tre som matcher ledig plass er hensiktsmessig, og fremfor alt, sørg for at du holder de nødvendige avstandene til Eiendomslinje å bli observert. Spesielle vekstformer som sfærisk lønn, sølvbjørk, gråtealm eller korketrekkerpil krever plass i hagen slik at deres slående form virkelig kommer til sin rett.
også lese
- Ideell for store og små hager: løvtreet i profilen
- Hvilket løvtre vokser spesielt raskt?
- Hvilket løvtre er utstyrt med små kjegler?
Oversikt: Passer store løvtreslag til hagen
Her finner du de vakreste representative løvtreslagene til hjemmehagen. Dette inkluderer også spesielle varianter som har en spesiell vekstmåte eller en interessant blad- eller blomsterfarge.
Åkerlønn (acer campestre)
Dette innfødte løvtreet blir opptil 15 meter høyt og utvikler en tett forgrenet krone som er opptil 10 meter bred. De typiske tre- til femflige bladene blir knallgule om høsten. Åkerlønnen plantes vanligvis som enkelt-, gruppe- eller allétre, men egner seg også veldig godt til å plante hekk. Interessant er 'Carnival'-varianten med sine hvite og kremgul spraglete blader.
Japansk lønn (Acer palmarum)
Den rikt forgrenede, for det meste flerstammede japanske lønnen kommer fra Øst-Asia og nyter økende popularitet i dette landet. Busken eller treet kan nå høyder mellom åtte og ti meter med alderen og utvikler en pittoresk, paraplyformet krone. De delikate bladene er friske grønne, intense gule, røde eller spraglete, avhengig av arten.
Rødblomstrende hestekastanje (Aesculus x carnea 'Briotii')
Denne typen kastanje utvikler seg til et 10 til 15 meter høyt tre med en kompakt, bladrik krone. Den håndformede. Fem til syv-delte blader kan bli opptil 25 centimeter lange og bli knallgule om høsten. Den virkelige attraksjonen er imidlertid de blodrøde blomstene med en gulflekket base, som produserer mye nektar og er derfor en god en Biebeite representere.
Lilla or (Alnus x spaethii)
Denne orarten vokser til en høyde på 10 til 15 meter og utvikler en vanlig, bredt konisk krone. Bladene er mellom seks og 18 centimeter lange, smalt elliptiske og brunaktige når de skyter lilla til mørk lilla, mørkegrønn om sommeren og i de sene høstfargene lilla rød.
Svart bjørk (Betula nigra)
Det 12 til 15 meter høye, ofte flerstammede treet har en veldig iøynefallende barkfarge: på unge trær er barken rød til gulbrun og ofte rullet veldig tett sammen. Med økende alder blir barken mørkere til barken er grovt revet, hard og svart. Kobberet hhv. Kinesisk bjørk (Betula albosinensis) tilbyr en unik barkfarge.
Vanlig agnbøk (Carpinus betulus)
Den tamme agnbøken er et enkelt- eller flerstammet tre opp til 25 meter høyt med en spredekrone. Det populære park-, allé- og gatetreet egner seg også fantastisk godt som hekkplante eller for utforming av bortgjemte bøkekorridorer eller portaler.
Kvede (Cydonia oblonga)
Kvede er en veldig gammel avling som ikke bare dyrkes for sine smakfulle frukter. Den vokser sakte til et bredkronet tre opp til seks meter høyt. Treet blomstrer med hvite eller blekrosa blomster i mai, de velduftende eple- eller pæreformede fruktene modnes mellom september og oktober.
Europeisk bøk (Fagus sylvatica)
Den innfødte europeiske bøken er et imponerende skogtre opp til 30 meter høyt med en sølvgrå stamme og en bredt buet krone. Arten og dens varianter egner seg spesielt godt til solitær planting og til høyklippede hekker. Spesielt interessante er varianter som 'Purpurea Pendula' (blanke svart-røde blader, hengende grener og kvister), 'Purple Fountain' (mørke, rødbrune blader, løst hengende grener og kvister) eller 'Dawyck Purple' (søyletre med mørk, lilla-brun Rull).
Valnøtt (Juglans regia)
Det staselige treet kan nå høyder på 20 til 30 meter og har en svært spredt krone. Det har lenge vært et populært prøvetre for større gårdsplasser, hager eller parker. Mange av de smakfulle nøttene kan høstes om høsten.
Vanlig gresshoppe (Robinia pseudoacacia)
Dette ensomme treet, som blir opptil 25 meter høyt, med sin løse krone på opptil 18 meter bred, er en av de mest nektar- og sukkerrike bikubene. Spesielt interessante varianter er for eksempel korketrekkerrobinien ('Tortuosa', bisarr vridd, ofte hengende grener og kvister) eller den sfæriske svarte gresshoppen ('Umbraculifera'), opprinnelig sfærisk, i alderdommen paraplyformet Krone).
Vinterlind (Tilia cordata)
Den stedegne vinterlinden er et velkjent stort tre som kan bli opptil 40 meter høyt med sin buede krone. Arten kan plantes som solitær eller som allétre, men egner seg også som hekk eller for en høy trevegg som beskytter mot lys og vind. De nektarrike blomstene er et viktig beitemark for bier.
Tips
De nevnte trærne kan selvsagt ikke dekke hele spekteret av representative løvtreslag. Det er også verdt å velge en imponerende variant fra de kraftige frukttrærne.